Etter at eg i går fortalde om trongen for samtykke, har det kome mange reaksjonar på Facebook. Mange har likt bloggen, ein del har også kommentert med at dei gir samtykke.

Setesdalswiki har om lag 1800 personbiografiar, til no har 35 gitt samtykke som følge av bloggen. Vi har altså ein stor jobb før vi har fått samtykke frå alle. Truleg er det heller ikkje mogleg.

Setesdalswiki har mål om å lage artiklar ikkje bare om innbyggarar i Setesdal, men også folk som er innom som foredragshaldarar i ulike samanhengar eller har andre roller. Om dei er nasjonalt kjent og difor har artiklar på Wikipedia, lagar eg kan hende likevel artikkel her for å markere at dei var her og kva dei gjorde. Det gjeld til dømes foredragshaldarar på Setesdalskonferansen.

Til og med Dronning Sonja har fått artikkel, ho opna Setesdalsmuseet. Sjølve hendinga har eg ikkje så mykje om, men det var jo ei storhending å få kongebesøk, så hadde Setesdalswiki vore i aktivitet då, hadde også hendinga blitt del av stoffet vårt.

Eg ser jo ikkje for meg at eg skal skrive til Dronning Sonja for å få samtykke, så anten må eg slette artikkelen, eller så må leksikonet vårt definerast på ein annan måte. Det får tida vise korleis vi kjem ut. No er det tre dagar til den nye loven tek til å gjelde.

Etter at eg i går skreiv om samtykke-problematikken, fekk eg nokså omgåande respons frå fleire som ga sitt samtykke gjennom melding på Setesdalswiki si Facebookside. Det tyder på at det er nokon som les bloggen min, noko eg jo for så vidt visste, for det kjem gjerne ein Liker eller tre når eg har skrive noko folk set pris på.

Det beste hadde jo vore om folk kom til meg med slike meldingar utan at eg kontakta dei, då sparte ein både tid og bry. Men eg reknar nok med at det må ein del oppsøkande aktivitet til om vi skal få samtykke frå dei mange som vi har artiklar om på Setesdalswiki.

I går skreiv eg om omgrepet offentleg person og at det ikkje er lett å seie kva det er. Eg trudde det var det motsette av privat person, men i dag fekk eg vite at det motsette av privat person ikkje er offentleg person, men juridisk person. Juridisk person kan vere eit firma eller ein organisasjon, noko ein kan saksøke, men som ikkje er ein privat person. Det forklarar kvifor ingen har hatt nokon definisjon på offentleg person.

Etter kvart får vi sjå om Datatilsynet vil akseptere at Setesdalswiki er eit litterært og journalistisk produkt.  Det er i alle fall mi meining at vi er, sakprosa er litteratur og leksikon er ein sjanger innan sakprosa. Med våre lister over hendingar i regionen vil vi også falle inn under omgrepet journalistikk. Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden, og produktet av denne prosessen, heiter det på wikipedia.

Eg skreiv tidlegare om personopplysningsloven og at ein kanskje treng samtykke frå personar som er omtalt på Setesdalswiki.

Grunnen til det var at eg har fått eit brev frå Datatilsynet som lurer på om eg har samtykke før artiklane vart publiserte. Om ikkje, lurer dei på om eg har informert dei personane det gjeld om at det er publisert opplysningar om dei.

Eg har fått frist til å svare innan 15. august.

Om du ser på siste endringar på Setesdalswiki, vil du sjå at Geir har teke bort bileta sine i svært mange artiklar. Grunnen er at han ikkje har fått utrykkeleg samtykke til å publisere dei på Setesdalswiki. For ikkje å bryte loven, ønsker han å vere føre var og ha samtykke før bileta eventuelt vert lagde inn att.

Etter dette kan det verke som om det bare er døde personar ein kan skrive om utan samtykke. Nokre har meint at ein kan skrive artiklar om og ha bilete av offentlege personar, men det er eit omgrep som er vanskeleg å definere. Så difor må ein nok basere seg på samtykke om ein skal følgje loven.

Nokre meiner også at loven sin paragraf om unntak for kunstneriske, litterære og journalistiske formål gjer at ein kan lage nettleksikon utan å kome i strid med loven. Men eg har ikkje funne noko som tydeleg seier at dette er tilfelle, så også her vil ein ha problem, trur eg.

I dag har eg difor starta arbeidet med å få samtykke. Det var jo lett for meg sjølv og dei nærast rundt meg, for då kunne eg bare snakke med dei. Men etter kvart vil eg nok måtte kontakte folk både på telefon og på nett for å få samtykke. Der eg har fått samtykke, vil det kome ein grøn V i personmalen i artikkelen. Så får vi sjå korleis det utviklar seg etter kvart.

Mens indre Agder kjemper mot skogbranner, kan vi melde om rolige værforhold her ytterst ute ved kysten.

I dag var det tid for solskinnskaffe på terrassen. Vi fikk besøk av Grethe Sola Jonassen, mannen Geir Inge og deres lille datter, født samme dag som Reidun. Grete er våre barns søskenbarn, men det er ikke så ofte de ser hverandre, så det ble en hyggelig prat i solskinnet.

Nå er imidlertid sola så sterk at man helst søker skyggen. Lille Ive Elise fant seg stille til rette i skyggen under bordet, hun sov seg gjennom besøket. Vi andre deltok i praten etter beste evne og kombinerte etter hvert kaffe med vann.

Noe av det fine med sommeren er at man har mulighet til å få besøk eller selv stikke innom venner og familie. Men når huset er fullt hjemme, er det ikke så lett å komme fra, så vi pensjonister får vel heller utsette slikt til sommerferien er over for de som må tilbake til jobb.

Full krise var tittelen på hovudoppslaget i Setesdølen i dag om turkesommaren. Bøndene vatnar så godt dei kan om dei har høve til slikt, men grasproduksjonen har stoppa heilt. Tysdag var det møte om situasjonen på Evjemoen kino og 300 bønder frå heile Agder møtte opp.

I det lengste hadde ein håpt at ein likevel skulle unngå skogbrann i den knusktørre skogen, men i dag kom det tordenbyger som tente 30 brannar på Agder. Etter det eg fekk med meg, var 11 av dei i Setesdal, så eg reknar med at brannsjefen nok opplever det som full krise. Brannane starta på stader som mest bare kan nåast med helikopter, så han hadde tinga to helikopter og kunne godt hatt fleire. Også Sivilforsvaret var kalla ut.

I dag har eg studert personopplysningsloven litt grundigare. 20. juli skal vi få ny personopplysningslov, ser det ut til. Grunnen er harmonisering med EU, og i loven heiter det at den som lagar register med personopplysningar, må ha samtykke frå den det gjeld. Men det gjeld ikkje når det er kunstneriske eller journalistiske formål. Så spørs det kva det vil seie i framtida.

Eg skreiv litt om det på wikipedia si diskusjonsside for generelle diskusjonar om vår skriving der og fekk nokre interssante innspel. Om du er interessert i slikt, kan du lese litt om Personopplysningar og samtykke når du trykker på lenka.

For noen år siden ble vi invadert av en bisverm. Den slo seg til på taket over inngangen vår, og vi har levd sammen i fred og fordragelighet i mange år. Imidlertid ble taket ødelagt , så nå var det på tide å ta grep.

Naboen vår, Ihme Bygg, hadde ikke helt troa på at det skulle bli et problem, om han hadde hatt det, ville han gjort jobben i vinter da det var minusgrader. I stedet fikk han plass til jobben når det var høysommer, og da var biene en alvorlig hindring.

Men en kjenning som drev med bier kom ham til unnsetning. Han kunne gjerne tenkt seg en ny kube, men det viste seg vanskelig å få sinte bier med seg, så løsningen ble mer brutal.

I formiddag åpnet de taket og fant honning for et par tusen kroner, dessverre vanskelig å gjøre seg nytte av. 15-20 kg honning i seks store vokskaker og tusenvis av hissige bier som forsvarte livsverket sitt. Det var en kort oppsummering.

I kveld var de tilbake og tok siste rest når biene som var igjen hadde roet seg, de hadde alt begynt å bygge opp igjen det som var ødelagt. Men nå er det forhåpentligvis over.

Margunn og Stein reiste frå Dalen i går. Turen gjekk via Nomeland og besøk hos Gro Kristin som var heime på ferie. Vi fekk helsing frå Tor Hovet, som også var der og helsar tilbake til han. Så gjekk turen over heia der dei fekk sjå dei tomme magasina både i Valle og Sirdal, før dei fann vegen ned til Lysebotn. Der gjekk det ferje til Lauvvik, og så var dei i Rogaland og kunne besøke tanter og onklar.

Det gjorde dei i dag, då var dei også hos tante Brit på Varhaug. Men ho var ikkje heime, så der kom dei til stengd dør. Men etter ein tur langs Nordsjøvegen til Eigersund gjekk ferda vidare til Helleland og sanneleg, der møtte dei både tante Brit og tante Solvor, Brit til og med i splitter ny Opel, første turen i dag.

Så gjekk ferda til Mandal, og då vart det endå meir liv i huset. For mine barnebarn likar godt å vere saman med Margunn og Stein, og det gjer vi også.

Det er lenge siden jeg lyste kryssord, men i dag ble jeg utfordret av barnebarn til å bli med og løse noen kryssord i Hjemmet. Der har de et kryssordbilag med en rekke ulike oppgaver og vanskelighetsgrad.

Så satt vi der i sommersola og spiste vafler og kake, jeg hadde kaffe, men barnebarna klarte seg med jordbærsyltetøy. Smått om senn gikk ulike ord på plass.

Men så ville de avgårde og bade, så da ble kryssordet liggende til nå i kveld. Da tok jeg det igjen, og plutselig var gatene i oppgavene rimelig lette å finne løsningsord til.

Hjemmet har laget det slik at man slipper å sende inn hele kryssordet, det holder med å gå inn på nettsiden deres og skrive inn løsningsgatene, så kan man være med i trekningen.

Men det tror jeg barnbarna mine får gjøre i morgen om de vil prøve å få en premie.

Det var imidlertid morsomt å prøve de små grå litt igjen. Jeg tror jeg sluttet fordi kryssordene på mitt nivå ikke var utfordrende nok og jeg orket ikke å gå til neste nivå. Men nå var det litt andre måter å resonnere på, så det var noen utfordringer jeg ikke kjente fra tidligere.

Like etter at vi hadde spist frokost i dag, jeg satt og studerte Fædrelandsvennen, ringte telefonen. Rett før hadde en bil stoppet utenfor huset vårt.

-Har du stått opp?

-Jeg ser deg fra kjøkkenvinduet! Kom inn, men gå gjennom hagen, så slipper du å møte biene som holder til ved inngangspartiet vårt.

Det var min tidligere kollega Øystein Berg som var på tur og hadde litt tid til overs som han kunne bruke til å stikke innom oss.

Praten gikk som om vi skulle vært på skolen sammen i går, men nå er det snart to år siden jeg pakket sakene mine og sluttet i Valle. Mange av elevene mine er nå ferdige med norskkurset og grunnskolekurset og flytter fra Valle for å få videre skolegang, så vi hadde nok å snakke om.

I Setesdølen har jeg lest at Valle Vaksenopplæring skal flytte til Valle skole. Det har vært snakket om det lenge, og både jeg og Øystein har vært imot det. Han kunne fortelle at denne gangen hadde også elevene tatt initiativ og skrevet til ordfører og rådmann at de ikke ønsket å gå på skole samme sted som barna.

Praten gikk like fort som klokka, etter en time måtte han dra videre for å rekke en avtale i Arendal, så da var det bare å ønske ham god tur videre. Men før han dro, fikk jeg tatt et bilde av ham. Han mente at min hårmanke også fortjente å bli tatt bilde av, så han knipset i vei. Men her er bildet jeg tok.