Fransktalende

Share

I dag måtte jeg le. Jeg leste i Ingulf Diesens selvbiografi om en opplevelse han hadde i 1967. Misjonsforbundet hadde overtatt Vettakollen turisthotell og skulle starte bibelskole der. Før åpningen var det dugnad på malerarbeid utvendig. Samtidig ble hotellet drevet for å få inn penger før bibelskolen skulle starte.

En fransk turist kom inn i resepsjonen og spurte om tog- og ferjetider. Resepsjonisten forsto ikke fransk, og franskmannen kunne bare sitt eget språk, så han gikk ut igjen og sto utenfor litt betyttet. En av malerne, som hadde vært misjonær i Kongo, så på ham, vurderte at han var fransk og spurte på fransk om han hadde behov for hjelp.

-Oui, svarte franskmannen og la fram problemet sitt, som han raskt fikk svar på av maleren på stillaset. Hans kollega, som også hadde vært misjonær i Kongo, bekreftet på fransk og en tredje maler gjorde det samme.

-Underlig, sa franskmannen til den han var sammen med. -Dette er det merkeligste landet jeg har vært i. Ingen på hotellet kan fransk, men alle malerne snakker fransk.

I morgon, i morgon

Share

eg får begynne ein stad og sjå korleis det går, skreiv eg i går. Men når det er så mykje sport på tv ein laurdag, går det smått med skrivinga, for gull må jo feirast og etter feiringa høver det med ein middagslur, så skrivinga får eg visst vente med til i morgon.

Eg kunne nok unne meg ein artikkel eller to etter midnatt, men det er sjeldan eg skriv noko då, så det blir nok i morgon, sjølv om dei trugar med å ha sport på tv heile dagen også i morgon.

Men eg oppdaga noko i dag som eg ikkje var klar over. Det verkar som om Cleng Peerson vart gravlagd på ein kyrkjegard i Bosque County i USA, det er visst ein stad mange setesdølar kjenner til. Eg lurer på om den turen Valle Radio arrangerte til USA for mange år sidan, også var innom der. I området er det visst både Valle og Bygland Church, så dei burde nok fått artiklar på Wikipedia, det er jo heritage, kulturarv, som dei kallar det.

Kan hende får eg litt inspirasjon til å skrive i kyrkjekonkurransen på Wikipedia før den blir avslutta i morgon. På Setesdalswiki har Siri vore aktiv i dag med å fikse ting, noko eg er svært takksam for.

Bøker

Share

Eg har lenge lurt på korleis eg skal få til å skrive om bøker på Setesdalswiki. Eg har arva ganske mange bøker, og i samband med det tenkte eg at eg skulle skrive om dei på Setesdalswiki, men eg har opplev det vanskeleg. Vi har mange artiklar om lokal litteratur og bøker av forfattarar frå Setesdal, men her var det mange bøker frå mange ulike forlag og med mange ulike tema.

I tillegg til det eg har arva, har eg jo gått på jakt i bruktbutikkar sjølv og funne litt av kvart som eg kunne tenke meg å lese. Dermed har dei blitt med heim, sjølv om eg ikkje alltid har lese dei etterpå.

I kveld trur eg at eg fann ei løysing, så det vart ein ny artikkel, og då kom det opp ei melding på framsida: Det er nå 93 100 artikler på Setesdalswiki.

Men når eg tek til å sjå meg omkring, er det mykje stoff om bøker. Kvar fredag har Vårt Land omtale av mange bøker, så eg kan jo bruke også det for å lage artiklar i tillegg til dei bøkene som dukkar opp i eigne plastposar rundt om, for ikkje å snakke om alt som står i bokhyllene. Eg får begynne ein stad og så får vi sjå korleis det går.

Kom no inn

Share

-Kom no inn, så me fær preke.

Slik var overskrifta i Setesdølen tysdag, på framsida, endåtil. Heimehjelpa med Setesdølen sin redaktør og journalist på slep var hjarteleg velkomne inn i stova, etter det eg kunne forstå.

Det er ikkje så ofte at ein går på besøk i denne koronatida. Vi held oss for oss sjølve, sjøl om det er råd å ha besøk med ganske god avstand når ein benkar seg rundt eit bord og droppar å syngje bordvers, å synge er eit problem, for då kan virus spre seg.

Men i dag var det tid for foreningsmøte i kvinneforeninga som Reidun er med i att. Dei har ikkje vore saman sidan tidleg i desember, men dei har eit stort rom på Mandal bedehus å vere i, så dei kunne sitje langt frå kvarandre.

-Det var mest vondt å preke, sa ho då ho kom heim att, for vi sat så langt frå kvarandre og måtte snakke langt høgare enn vanleg.

Ein kan halde kontakt via telefonen, men av og til er det godt å kunne møtast utan at det er ein skjerm mellom eller bare ei telefonlinje.

Og framleis er det høve til å halde avstand og sleppe maske. Kaffebesøk med maske er liksom ikkje heilt det same.

Wikipedia-skriving

Share

Eg har tidlegare fortalt at eg denne månaden er leiar av ein konkrranse om å skrive artiklar om kyrkjer på Wikipedia. Difor tenkte eg at eg skulle skrive litt om det der, og då fann vi ei bok av Alf Henry Rasmussen, Norges kirker, eit norsk kirkeleksikon.

Men før eg kom så langt, las eg i Vårt Land og tenkte at eg kanskje kunne skrive litt om dei som er omtalt fordi dei fyller år i dag. Det synte seg å vere tre som det ikkje var artiklar om og ein som eg kunne utvide litt:

Når eg skriv på Wikipedia, blir det ikkje så mykje på Setesdalswiki, så eg må nok tilbake til den lokale wikien snarast. Men av og til er det godt å gå litt tilbake til der alt starta. Eg vil nok likevel skrive litt om kyrkjer på Wikipedia også resten av februar. Det er nok å ta av, både ved å slå opp i kyrkjeleksikonet og ved å leite litt på Internett. Mange av artiklane er nokså summariske og korte og treng utviding og omformulering. Til dømes står det i artikkelen om Skallelv kapell den faste frasa at den er et velkjent turistmål. Det tvilar eg nok på, dette gamle skulehuset som vart omgjort til kapell i 1961 er neppe noko velkjent turistmål sjølv om lestadianarane nyttar det til møter og det då kan vere mange som kjem saman. Men dei er jo ikkje turistar.

 

 

Meir om e-sport

Share

Som eg skreiv i går, skulle eg få artikkelen om e-sport som Tom Andreas Kristensen skreiv i Fædrelandsvennen. Men i staden for å legge den ut på Setesdalswiki, legg eg den heller ut på bloggen:

Tom Andreas Kristensen, småbarnsfar og gryende gamingpappa og rådgiver i UKM Norge.

A-lag uten breddesatsing

Det er blitt snakket mye om E-sport i den siste tiden. Senest ut i Fædrelandsvennen er fritidsetatens satsing i Randesund, tett fulgt av UiA sin satsing. Tidligere har også kulturskolen i Kristiansand sitt samarbeid med START vært omtalt. Dette er veldig bra, og veldig spennende. Større og mindre målsettinger inn mot talentsatsing og elite-spill, og mobilisering av de beste spillerne. Men her skurrer det litt. På lederplass den 13.februar skriver Fædrelansvennen at 96% av gutter, og 63% av jenter gamer. Hvor blir det da av breddesatsingen på gaming og e-sport i Kristiansand?

Jeg har etterspurt hvor gaming og e-sport får sin plass i den kommende kulturstrategien til Kristiansand kommune. Svaret var i oktober at dette ikke er planlagt enda. Min mening er at dette temaet definitivt må få sin plass i den kommende kulturstrategien. Jeg håper det kommer. For slik det ser ut nå, så satses det på å bygge et A-lag uten breddesatsing i Kristiansand. Dette er ikke ulikt hva man ser ellers i landet. Og gaming-miljøene roper etter breddesatsing. I sommer fikk det re-etablerte E-sportforbundet hele gamingmiljøet på nakken etter en signering med et bettingselskap og en tydelig distansering fra breddemiljøet. Dette såret er fortsatt betent. Og videre ser vi også at mange satsinger skjer nettopp mot elite-miljøene og talentsatsinger rundt om i idrettslag og andre organisasjoner.

Tallene som Fædrelansvennen referer til på lederplass er hentet fra medietilsynets gamle tall fra April i 2018. Sist rapport fra 2020 sier at 96% gutter og 76% jenter i alderen 9-18 år spiller dataspill. En betydelig økning av jenter. I Kristiansand alene vil det si at 6770 gutter og 5212 jenter gamer, daglig! Dette er dermed uten sidestykke den største kulturinteressen blant ungdom i dag. Tenk om så mange ungdommer daglig var ute og skatet? Eller spilte fotball? Eller spilte et instrument? Omfanget av interessen er enorm. Og den skjer pr. i dag stort sett digitalt.

Tidligere er gaming og e-sport omtalt som isolerende aktiviteter. Dette er ikke riktig. Barns sosiale liv blir ikke satt tilbake av gaming. Men det blir annerledes. Vi voksne blir ikke så involvert som i ordinære nærmiljøaktiviter. Sosiale bånd blir knyttet på tross av fysisk avstand. Men, ungdom ønsker å treffe hverandre, med gaming og datakultur som felles interesse. Gjennom rapporten Møteplass Datakultur (2020) gjennomført av organisasjonene Ungdom og Fritid, UKM, Tverga, Kandu og Hyperion kan vi lese at ungdom ønsker å kunne game sammen – fysisk! Tiltak som «lan» er et svar på dette behovet, og noe som er blitt arrangert i flere tiår allerede. Både privat, kommersielt og gjennom fritidstiltak i kommunene rundt i hele Norge. Kristiansand kommune står i en særstilling på både historikk og aktivitet innenfor å drive «lan». Men når 6770 gutter og 5212 jenter daglig gamer i byen vår – er dette da tilstrekkelig?

Jeg mener vi er på overtid med satsing på «breddefotballen» innen gaming/e-sport. Hvor hadde byens stolte toppidrettslag vært uten breddesatsingen? All løkkefotballen? Hvis satsingene innenfor e-sport som vi har lest om i avisene de siste dagene skal ha noe for seg – så må vi få opp en åpen møteplass for datainteresserte ungdom, hvor de kan spille sammen, se hverandre i øyene og kanskje – etter korona – gi hverandre en klem og en high-five. Dette bygger ned utenforskap, dette bygger ned stigmatisering av gaming/e-sportkulturen. Og dette i kombinasjon med andre fritidsaktiviteter og tilbud om mat og fellesskap er hva ungdommene ønsker seg (ref. Møteplass Datakultur). Hvordan kan vi svare ut dette i Kristiansand de nærmeste årene?

Evt. opplysning;
Forfatteren jobber i UKM Norge som rådgiver med fokus på e-sport og gaming gjennom mitt arbeid der.

 

E-sport

Share

Eg held meg i konkurransemodus på bloggen, for i dag hadde eg ein prat med Tom Andreas Kristensen.  Fredag hadde han eit innlegg i Fædrelandsvennen om emnet, og han er godt kjent med det, for han er rådgjevar UKM Norge og prosjektleiar for UKM Agder, som også har e.sport på programmet.

Vi hadde ein hyggeleg prat og han ville gjerne vere med i Valle radio onsdag 10. mars for å fortelje kva e-sport er og kor stort engasjementet er for dette i Agder. Fædrelandsvennen skreiv at 96% av gutar og 63% av jenter gamer, og i artikkelen spør Tom Andreas eter breidesatsinga på denne sporten. Han meiner at slik det er no, satsar ein bare på toppane, dei som er flinke og kan hevde seg i meisterskap og meiner at også breidden må få sin tilmålte del av pengar og satsing på anna vis.

Ei undersøking han viser til, syner at 6770 gutar og 5212 jenter gamer dagleg, og så spør han retorisk; temk om like mange dreiv med idrett eller musikk? Det er ikkje rett at folk sit aline på romet, dei møtest over nettet og i mange år har det vore arrangert LAN.treff, den i Vikingskipet er jo på TV mest kvart år.

Skal ein følgje med på og legge til rette for ungdom sin fritidsaktivitet, må ein ikkje gløyme gaming.

I morgon får eg heile artikkelen frå han og kjem til å legge den ut på Setesdalswiki. Og så blir det spennande å høyre om dette 10. mars.

Konkurransar

Share

Etter denne veka reiser skiskyttarane frå Norge heim med mange medaljar frå konkurransane i Pokljuka, Slovenia. På Wikipedia har dei ein konkurranse kvar månad, og denne månaden er det kyrkjer som er tema. Her treng ein ikkje reise for å vere med, kvar og ein kan sitje ved datamaskinen sin heime og delta.

Eg sette opp denne konkurransen og tenkte at Kirker, som det heiter på bokmåls-Wikipedia, kunne vere eit enktel tema. Men det er ikkje blitt så mange nye artiklar, til no er det bare kome 7 nye artiklar. Men det er gjort små redigeringar på mange artiklar, og det må også reknast med når ein vinnar skal kårast. I konkurransen får deltakarane poeng etter kor mykje dei tilfører av tekst, så den som skriv mykje, kan få mange poeng.

Å delta i ein slik konkurranse kan verke motiverande. Nokon ser det som blir gjort og det blir lagt til poeng. Wikipedia er globalt, så det er nok mange tusen kyrkjer som endå ikkje har fått artiklar, for kyrkjer finn ein mange stader, ofte fleire kyrkjer i same by. Når ein er turist, er det ofte kyrkjer som vert besøkte. I mange land står dei opne og folk kan gå inn, sjå på kunsten eller ha ei stille stund, eller kanskje begge deler.

I Setesdal hadde vi vegkyrkje i nokre år i Hylestad kyrkje. Mange utlendingar stoppa og var takknemlege for å kunne få sjå inn i ei vanleg landsens kyrkje. Vi serverte kaffe og vaflar og ofte kunne vi få ein hyggeleg prat før turistane drog vidare. Om det førte til fleire artiklar om Hylestad kyrkje rundt om i verda, er nok tvilsamt.

Etter det eg skjøner er Hylestad kyrkje no heilt stengd, det er ikkje gudstenester der, bare gravferder. Då kan 50 vere med. Gudstenester med 10 deltakarar kunne det nok greitt vore plass til i kyrkja, ja sikkert også med 50 om det var oppmerka plassar. Men pandemien har sett ein stopp. Den nyttar det visst ikkje å konkurrere mot.

Dyp av nåde

Share

Dyp av nåde var ein sang vi fekk høyre i sangtimen tysdagskvelden i Valle Radio. Den sangen er skriven av Charles Wesley i 1740, men vart ikkje omsett til norsk før i 1878. Her i landet syng vi den på ein annan melodi enn i England, melodien er laga av den norske komponisten A. M. Hanche. Wikipedia skriv om han:

Anton Marinius Hanche (født 7. desember 1849 i Horten, død 31. mars 1924) var en norsk forlegger, sanginstruktør og kordirigent.

Hanche gikk inn i marinemusikken som 15-åring, og ble der i åtte år. Her begynte han å praktisere som sanglærer for de andre soldatene, noe som ble starten på et livslangt arbeid for korsangen. Han var spesielt opptatt av religiøs korsang, og dirigerte både blandede voksenkor og barnekor. I 1923 fikk A.M. Hanche kongens fortjenstmedalje i gull for arbeidet med den religiøse korsangens utvikling i Norge.[3][4]

A.M. Hanche begynte med forlagsvirksomhet i Christiania i 1864. Her utgav han blader som Ungdomstidende (senere Norsk Ungdomsblad) og Kvindernes Blad. Han stod også bak bokserien Norges Handel, Sjøfart og Industri, der næringslivet i hver av Norges største byer ble presentert i hvert sitt bind. Han tok også initiativet til lignende bokverk i Sverige og Finland. Etter A.M. Hanches død ble forlagsvirksomheten viderført av sønnen Josef Hanche.[3][4]

Her er teksten:

Dyp av nåde – er hos deg,
Jesus, ennå rom for meg?
Har forlatelse du mer
For en synder som jeg er?

Jeg har stått din Ånd imot,
Trådt ditt budord under fot,
Vandret villsomt langt fra deg,
Er der ennå rom for meg?

Å, jeg er så kald og død,
Eier bare synd og nød,
Tør jeg komme frem til deg,
Er der ennå rom for meg?

Dyp av nåde – er hos deg,
Jesus, ennå rom for meg,
Har min sjel du ennå kjær,
Å, så ta meg som jeg er!

Ingen vinner frem

Share

Ingen vinner frem til den evige ro var ein av songane som Siri hadde med i Sangkvelden tysdag. Det var ein instrumental versjon spelt av Tine Ting Helset på trompet. Teksten er av Lars Linderot og vart publisert første gong i 1798, men det tok to hundre år før han kom i salmeboka. Då hadde han vore med i sangbøkene lenge. Melodien er ein folketone, ein veit ikkje kven som laga den.

Lars Linderot var prest i Göteborg og sjølv om han gav ut fleire bøker, er det denne salma som vart ståande etter han. Han døydde då han forretta ei gravferd, ute ved kanten til grava.

Tre vers kom med i Norsk salmebok 2013, men det var fem vers i bruk på bedehusa. Her er dei tre:

Ingen vinner frem til den evige ro / som seg ei veldig fremtrenger. / Sjelen den må utstå en kamp for den tro / hvorav vår salighet henger. / Veien heter smal, og porten kalles trang, / alvor må det til på sjelefrelsens gang. / Strev da alvorlig, treng fremad med makt, / og om du vil himmerik vinne!

2Meget vil deg hindre, min sjel stå imot, / strid mot din salighets fiende! / Frem igjennom alt som vil stanse din fot, / la ikke verden deg blinde! / Intet vil deg gavne verdens hele prakt / dersom den får sjelen fanget i sin makt. / Hør hva han sier som døde for deg: / Kjemp i Guds kraft for din krone!

3Jesus i ditt hjerte er alle ting verd, / selv er han himmeriks rike; / derfor gjør med Jesus din daglige ferd, / trang er den veien, men like! / Treng deg til hans hjerte inn med all din makt, / få av nådens hånd din rene bryllupsdrakt! / Hør hva han sier: Bruk tålmod, o sjel, / så skal du himmerik vinne.