I tysdagssendinga denne veka hadde programmet eit klart misjonsperspektiv då Siri Johannessen hadde Eivind Jåtun og Harald Endresen på telefonen. Den første fortalde om Misjonssambandet sitt arbeid i regionen, der ikkje minst Evjetun spelar ein viktig rolle. Arbeidet i regionen var nok endå meir omfattande tidlegare, men framleis står misjonen sterkt i Setesdal og dei indre bygdene på Agder, sjølv om ein ikkje som i byane har etablert eigne misjonshus og fast aktivitet.

Eit spørsmål som kom opp, var om det var mange misjonærar frå Setesdal. Det kunne ikkje Jåtun svare godt på, men i programmet kom det inn innspel på Jon Berg frå Hylestad, som var misjonær i Kina ein kort periode. Du kan lese meir om han på Setesdalswiki.

Andre misjonærar i Misjonssambandet frå Setesdal var Torjus Vatnedalen frå Bykle. Frå Evje er det fleire: Arna Vågen, kona til generalsekretær Tormod Vågen var og i Kina ein kort periode. Jørgen Høgetveit var i Etiopia ein kort periode og noverande generalsekretær i Misjonssambandet Øyvind Åsland har vore misjonær i Kenya. Sambandet feira 125 årsjubileum i år.

I samtalen med Harald Endresen om Norea Mediemisjon sitt 60 årsjubileum. Det skal markerast i Kristiansand og på Flekkerøya 21. til 23. oktober. Han hadde mykje å fortelje om korleis radioen når til land og folk som elles ikkje kan bli nådd med evangeliet. I dagens situasjon kan alle høyre på radio eller sjå på TV-program, og Norea Mediemisjon samarbeider både med Trans World Radio og andre organisasjonar for å realisere misjonsoppdraget.

I dag var det formiddagstreff i Misjonssalen i Mandal. De har siste torsdag i måneden, og Mandal Bedehus har første torsdag i måneden. Vi fant ut at vi ville ta turen dit i dag. Jeg prøver å engasjere meg litt i aktiviteter etter at jeg er blitt pensjonist, og et formiddagsmøte kan noen ganger være en fin måte å møte nye mennesker på.

Vi ble ønsket hjertelig velkommen, og Reidun, som før hun ble pensjonist jobbet på Dagsenteret på Mandal Sykehjem, møtte mange kjente. For meg var det ikke så mange, men vi ble tatt vel imot.

Programmet var enkelt, etter at møteleder Kenneth Osberg hadde åpnet samværet, var det sang av Hanna og Sigmund Handeland fra Eiken. Deretter var det en halv time til kaffe, smørbrød og vafler før Bernt Ove Bjørgsvik hadde andakt.

Misjonssalen er Misjonssambandets lokale i Mandal. Den ble bygget omkring 1970, det er høyt under taket og godt å synge. Med Kjell Dahlene ved pianoet ble det god fellessang av de om lag 30 frammøtte. Etter om lag halvannen time ble treffet avsluttet. -Vi håper dere kommer flere ganger, det var hyggelig at dere kom, fikk vi høre før vi gikk ut i vinden.

Slike kommentarer er hyggelig å høre når man er ny et sted, så det kan godt tenkes vi finner veien dit en annen gang.

I mange år har det vært arbeidet med planer om sykkelsti langs Tregdeveien. Men den er bare kommet til toppen av Jåbekksbakken, så det er langt igjen før prosjektet er ferdig. Strekningen er en del av Nasjonal Sykkelrute nr. 1, så det er stor sykkeltrafikk på strekningen, særlig om sommeren, men noen bruker sykkel året rundt.

I dag var Planutvalget i Mandal på befaring. Vi er grunneiere, så vi fikk tilsendt dokumentene. De skulle være på befaring klokka 14.20, før det hadde de hatt flere andre steder, men de må ha vært effektive, for de var ved huset vårt fem minutter før tiden og var ferdige før jeg fikk på meg sko. Men jeg tok dem igjen litt lenger nede hvor de hadde en lengre stopp.

I forslaget diskuterer de om de skal inkludere en omlegging av fylkesveien når de realiserer sykkelstien. Tregdeveien ble bygget for 70 år siden, da hadde man ikke maskiner og utstyr som i dag. Det var like etter krigen, Reidun liker å fortelle at de kom og satte vogna hun lå i inn i kjelleren når de skulle sprenge i Eskelandskleiva. Et problem er jordstykket Fidja. Som navnet sier er det myrlendt og vått og den gang var det vanskelig å legge vei utpå Fidja, så veien ble lagt i en sving hvor det var fastere grunn.

Med dagens teknologi er det nok lettere å rette ut svingen og legge ny trasé på fylkesveien. Da kan den gamle veien bli sykkelsti forbi vår eiendom. Dette var et forslag jeg sendte inn i en tidlig fase av planleggingen, og da vi fikk papirene, var det en glede å se at saksbehandler Øystein Nikolai Haga hadde tatt hensyn til forslaget om å legge om veien når de skal anlegge sykkelsti.

Når arbeidet kommer i gang, vil flere oppsittere få ny utkjørsel. Bekken som går i veikanten vil også bli lagt om, etter det jeg kan skjønne. Det blir en stor jobb når arbeidet settes i gang. Ettersom det er en fylkesvei, er det ikke et kommunalt oppdrag, men planarbeidet gjøres av kommunen, og så spørs det hvor høyt det kommer på fylkets prioriteringsliste. Mandal har laget en prioriteringsliste hvor prosjektet nå står på andreplass.

I det hele tatt hadde man tatt hensyn til de fleste skriftlige kommentarene som var kommet inn i forbindelse med sykkelsti-planene. Men beboere møtte fram og la fram sine synspunkter også muntlig for planutvalget. Medlemmene spurte litt og fikk presiseringer, så dro de videre. Jeg ble imponert over effektiviteten, her var det ikke mye dødtid. Da de hadde gjort ferdig befaringen langs Tregdeveien, hadde de enda en befaring igjen før de skulle tilbake til møtesalen for å behandle sakene og avslutte møtet. Jeg dro ikke dit for å høre sluttbehandlingen, men ettersom de startet klokka ni og neppe var ferdige før nærmere halv åtte, var det et maratonmøte de gjennomførte.

Kveldens blogg er det kåseriet Siri Johannessen hadde i Valle radio tysdag 27. september 2016:

Hjemmante» er eit omgrep som eg har nytta to gonger – og med dette vekebrevet tri – i programmet for kvelden. For nokon er det absolutt og har berre ei mening – slektsgarden eller staden der ein vaks upp og har vore store delar av livet. For ein annan kanskje ein utopi, ein draum, ein stad som ein gong var. For meg er det ratt tri ulike plassar, Fredrikstad – staden eg vart fødd og vaks upp, Delft – staden eg reiste til for å utdanna meg, og som vart heimen min i meir enn tjuge år, og ikkje minst Setesdal og Bygland der eg no bur. Eg veit eg har forvirra mang ein ny ven eller gammal kjenning når eg talar om noko «hjemmante'» sidan det kan tyde ulike ting. Eg kunne og nemnt himlen, sidan det for meg og er ein heim – sjølv om den ligg ein stad i framtida.

Men hjemmante» kan og vere ein stad i fortida, ein stad med ei gome som smiler på trappa, ein stad der folk ein er glad i aldri blir gamle. Der det alltid er ein sumarmorgon med mjølk og ferskt brød – eller ei moltemyr som rødmar så langt auga kan sjå. Eg ynskjer alle ein god stad å ha som hjemmante», ein trygg stad å minnast og kanskje gjere litt vakrare og varmare enn han var.

Det er merkeleg med eit slikt ord, det kallar fram bilete, lydar og lukter frå ei svunnen tid. Saltvann og bølgesvulp mot eit svaberg ein kveld, putringa frå ein snekkemotor, smaken av den salte lufta, lukta av kvae og barskau i mørkret på veg heim på mamma sin gamle damesykkel over stein og fjell – og utan ljos – selvfølgelig!

Aasmund Olavsson Vinje sa det betre enn eg kan: Det er eit barnemål som til meg talar, og gjer meg tankefull men endå fjåg. Med ungdomsminne er den tala blanda. Det strøymer på meg så eg knapt kan anda. Han tala om fjødd medan eg talar om fjord, men eg trur at følelsen kan vere den same…

I kveld er hjemmante» Fredrikstad, og ein hylstring var mi muse – Niklos K. og eg røar ratt om komponistar og organistar som Hovland, Gangfløt og Ihlebæk med fleire når me køyrer til Besteland etter ei tysdagssending. Det er berre Ihlebæk eg ikkje har funne noko frå denne tysdagen, men eg fann Carl-Andreas Næss som har ein kantor som far og vaks upp lengre upp i gata der Egil Hovland og kona budde. Eg visste jo at det var mykje musikk i Fredrikstad, men Niklos inspirera meg til å undersøka nærmare.

Eg kjende jo til Arne Svendsen og familien hans som gjorde det stort i revy- og teaterverdenen, Madsane som var musikantar med ein og annan fotballspelar og journalist. Ei og anna overrasking fann eg og, ikkje visste eg at ein Fredrikstadkar var mannen bak «Sol ute, sol inne«! Far hans, Abel Lazar Bernstein fekk sin eigen snublestein ved Erling Skakkes gate 53 i Trondheim, medan Herbert greidde å komme seg over til Sverige i tide… Ein open ende, men lyar du på songtimen så kjem den og.

Det er ikke ofte jeg tar med morsomme historier her på bloggen, men i kveld vil jeg dele en med dere. Det var Reidun som fant den først, den stod på side 9 i siste nummer av Nytt fra Normisjon:

Bertrand og Peder hadde en viktig jobb. De kjørte rundt med en eldre Scania tankvogn og tømte kloakk-kummer. Det var en såkalt sugebil. Slangen la de i kummen og startet pumpa.

Det var bertrand sin jobb å stå oppå tanken med åpen luke og se til at det ikke ble for fullt. Sola skinte, han var varm og kastet jakka. Men han var uheldig da han skulle rulle den sammen og legge den under armen. Den ramlet ned i luka og la seg sammen med lasten.

Bertrand la seg på kne, stakk armen nedi luka og prøvde forgjeves å få tak i jakka.

-Du kan bare glemme jakka, ropte Peder til ham -Du får den aldri rein.

-Jeg er klar over det, svarte Bertrand. -Men matpakka ligger i lomma.

Programmet denne tysdagen i Valle Radio er inspirert av  omgrepet hjemmante, og dette har Siri med i programtitlane både for Songtimen og Postludium.

Tysdag 27. september
Ansvarleg og teknikar: Siri Johannessen

18.00 Kvarteret
18.15 Over ein open Bibel med Leif Holthe (frå Norea)
18.30 Songtimen med musikk hjemmante»
19.30 Timen med mellom anna Eivind Jåtun frå Norsk Luthersk Misjonssamband
20.30 Postludium med meir musikk hjemmante»
21.00 Kyrkjebakken

I programmet får du høyre diktet Mold av Anders Hovden. Eg legg det ut her også. Det stodpå side 40 i diktsamlinga Sunnmøringen, som Hovden ga ut i 1894 hos Litleré i Bergen.

Sams seng åt alle reidest
der me fær leggja oss ned –
Kyrkjegarden den logne
med eveleg togn og fred.

Livsens lukka er draumar
midt i ei fange-reid.
Livet, det vert når ein vaknar,
audt som ei naki heid.

Livsens voner er skodda
der ein i otte sit.
Men når so lufti klårnar
missa ein må sitt vit.

Kvinnekjærleik er ljuging
yver ei grind av bein.
Innunder femnings-smilet
låg skjelettet og grein.

Brøder, kveik ikkje ljoset,
syn ikkje samanheng.
Lat oss få gå med draumen
til kvild i den store seng.

Politikarar vert ofte skulda for tåkeprat, men etter denne veka skulle ingen vere i tvil om kva Steinar Kyrvestad meiner om Evje og Hornnes og Setesdal Regionråd. Valle-ordføraren sitt lesarinnlegg i Fædrelandsvennen og Setesdølen har skapt reaksjonar i sosiale medier så vel som leiar i dagens Fædrelandsvennen.

Kan hende var det nyttig å få lufta ut litt av den frustrasjonen som har vore etter at Evje og Hornnes prøvde eit solospel i høve til regionsamarbeidet. Dette starta vel i førre kommunestyreperiode og har halde fram i denne perioden. I Setesdølen tysdag var oppslaget på framsida at Evje-ordførar Bjørn Ropstad vil halde fram i regionrådet. Det var også klar tale.

Men når rådmannen si utgreiing til saka ikkje er like klar, slår det meg at tåkepraten neppe er heilt borte. For rådmann og ordførar burde snakke så pass saman at rådmannen sin argumentasjon ikkje fyrte opp under det motsette av det ordføraren vil gå for. Og det er rådmannen sin argumentasjon Valle-ordføraren går til åtak på.

Dei fire kommunane treng å stå saman i Setesdal Regionråd. Med små midlar har dei fått til mykje, om næringsarbeidet i Setesdal skulle vore drive av kommunane, ville dei ikkje hatt så mykje pengar til rådvelde som no. Den som kjører Riksveg 9 kan jo spørje seg sjølv om det hadde blitt ny veg gjennom Bygland like fort om Regionrådet ikkje hadde vore pådrivar, men at kommunen skulle kjempe for finansieringa aleine. Vi må ikkje gløyme korleis vegen var frå Hekni til Ose for bare få år sidan.

I kveld er det startskot for Setesdal Åhoi. Her er det kome mykje pengar til Setesdal for å hjelpe unge gründarar til å kome i gang. Hadde det vore mogleg utan Setesdal Regionråd? Aldri i livet.

Klar tale er nødvendig for å kome vidare. Men så må dei det gjeld også klargjere at dei vil satse saman. Evje og Hornnes har ansvaret for at den ulukkelege situasjonen kom i stand då dei tok til å snakke om separasjon og til og med ikkje ville betale inn fullt beløp for dette året. Slikt fører aldri til noko godt, det gjorde det heller ikkje her. Skal samarbeidet lukkast, må dei som skal samarbeide stå på og legge inn i samarbeidet det dei har av krefter og vilje.

Difor bør Evje og Hornnes kommunestyre i neste veke vedta noko slikt som dette: Evje og Hornnes kommunestyre respekterer dei andre kommunane sitt syn i regionsamarbeidet og vil arbeide for at fleirtalet sitt syn kan realiserast til beste for heile Setesdal. 

Så må samarbeidet starte att frå scratch, til beste for både regionsenter og resten av dalen.

I dag måtte eg av og handle ny mus. Den gamle tok kvelden av ein eller annan grunn, dei lever visst ikkje evig, det er vel i datatilbehørriket som i dyreriket.

Eit spørsmål når ein skal ha ny mus er om ein skal ha trådlaus eller med ledning. Eg har hatt nokre trådlause, men dei har hatt stort behov for batteri, så siste musa eg kjøpte, fann eg med tråd på Clas Ohlson. Den var finurleg, for tråden kunne rullast inn med ei fjør, så det var lite ledning som slag når eg pakka datamaskinen og la på tur mellom Valle og Mandal.

Men det var den musa som tok kvelden sist veke. Så nokre dagar har eg prøvd å klare meg bare med den plata som er på den bærbare maskinen min, men det er eit heft og eg har ikkje funne meg til rette i skrivinga med å ikkje ha ei konvensjonell mus tilgjengeleg.

Denne gongen valde eg å gå til Gustav Pedersen i Mandal for å få meg ny mus. Den butikken syng på siste verset der han no ligg, like ved Sjøsanden, så han såg ut som ein butikk skal sjå ut ei veke før dei opnar i nye lokalar ein heilt annan stad i byen. Men i motsetning til Clas Ohlson, som ligg i toppetasjen på Amfi kjøpesenter, kan eg parkere like utanfor butikken og slepp å parkere i parkeringshus.

I det trafikk-kaoset som er i Mandal no for tida, var det godt å kome litt utanfor den store trafikken. Dei byggjer om Kirkeheitunnellen og all trafikken går gjennom sentrum, så i kvart kryss står det folk som passar på trafikken manuelt. Då eg hadde fått musa mi og i tillegg vore innom på Meny-butikken og funne fersk seifilet til dagens middag, vart eg ståande i kø heilt til Fiskelaget for å kome inn på E39 og kome meg heim att.

Ettersom eg ikkje har hatt mus, har eg ikkje skrive noko særleg på Setesdalswiki denne veka, bare fått ned ein blogg og nokre små redigeringar i leksikonet. Vonleg kjem inspirasjonen att når eg no har fått med ei Logitech m 500. Seljaren var godt nøgd med den musa og fortalde at dei brukte den også i butikken, noko som vel skulle vere eit kvalitetsteikn.

Så i kveld tok eg musa i bruk, det var forresten eit styr å få henne ut av plasten, eg måtte til med kniv for å få hol på innpakninga. Men det var bare å sette henne inn i ein usb-inngang, så var markøren der att. Lukke.

På veg heim etter bisettelsen i Asker i går tenkte vi at vi skulle utnytte det at vi var på tur til å seie hei til gode venner. Ettersom vi ikke visste sikkert hva tid det var ferdig, sa vi ikke noe på forhånd, men svingte bare innom.

Men der var ingen heime. Derfor ble det bare en blomsterhilsen på døra uten noe kort eller signal om hvem som hadde vært innom. Vi tenkte at mottakeren kunne få fundere litt. Og jeg tenkte at med det stuntet hadde jeg noe å skrive om på bloggen når jeg kom hjem.

Så nå gir jeg dere som leser bloggen mulighet til å gjette. Hvor var Reidun tirsdag 20. september 2016 ut på ettermiddagen? (Jeg valgte å skrive innlegget på bokmål, men hadde laget en nynorsk overskrift, og den ble stående.)