17. mai 2006 – Tale for dagen i Valle

Share

**BJØRGULV SVERDRUP LUND** skriv i epost der han sender manuskriptet til meg:

Vedlagt følger manus for min tale – som minner om det som ble sagt fra stolen – men jeg både trakk fra og la til en del undervegs.

Synes det var et flott opplegg fra Valle Radio denne dagen – ikke minst kanskje for eldre som ikke kan komme seg rundt på tilstelningene.

Kjære sambygdinger – godtfolk! Gratulerer med dagen!

· Bjørnstjerne Bjørnson – vår kjente dikter – valgte seg april. Men Eidsvollsmennene valgte seg altså 17.mai! Kanskje ikke så rart at grunnloven ble laget samtidig som naturen våknet, og dagene ble både lange og varme.

· Norge var krigsbytte etter at danskekongen sammen med Napoleon hadde tapt for engelskmennene. Vi var på denne tiden å betrakte som en kasteball i Europa – prisgitt det store spillet som følger i kjølevannet etter oppgjør mellom datidens store gutter. Den politisk selvfølelsen i Norge var vekk.

· Vikingene som vi definitivt hadde rekruttert godt til, var for lengst sluttet å gå berserk. Endatil Vond-Åsmund hadde for lengst kommet hjem fra sine reiser.

· De siste hundreårene siden vikingtiden hadde ribbet oss for Island, Grønland, Færøyene, Båhuslan, Herjedalen og Jamtland.

Shetland og Orknøyene hadde vi pantsatt til Skottland i 1469. Den tidligere så mektige dansk/norske handelsflåten var satt ut av spill av engelskmennene – slik at Norge var utarmet etter nødsårene med feilslåtte avlinger i årene 1807-14.

· Etter at Napoleon fikk rundjuling i 1813 – ble det derfor bestemt gjennom Kieleravtalen – at Norge skulle tilhøre den svenske kongen og være et eget kongerike i union med Sverige.

· Disse hendelsene la grunnlaget for det politiske systemet som vi fremdeles har i Norge i dag. Det ble slutt på en union med Danmark som hadde vart i 500 år. Riktignok utviklet demokratiet seg gjennom parlamentarismen i 1884 – og kvinnene fikk først stemmerett i 1913. Men i et historisk perspektiv var utviklingen positiv.

· Det ble innkalt til Riksforsamling 10.april på Eidsvoll. 112 menn møtte – halvparten embetsmenn, 18 borgere – og 37 bønder.

· En av disse var lensmann Olav Knutson Tveiten fra Valle. Tveiten var utvilsomt en oppgående kar – evnerik og klartenkt.

· Men det var nok likevel andre egenskaper som gjorde at han ble valgt til representant for råbyggelaget på Eidsvoll. Olav var kjent som en kjempe – og derfor en meget aktet skikkelse innenfor setesdalskulturen på denne tiden. Statusen til disse karene kan sammenlignes med vår tids tungvektboksere. Kjennetegnet var foruten stor legemlig styrke – også at de var uredde, stolte og selvstendige.

· Olav Tveiten gjorde seg nok vel så godt bemerket utenfor Eidsvollbygningen som inne. Selv sa han at det eneste karstykket han gjorde på denne turen – var å løfte en hest. Og hans usedvanlig store interesse for god mat og drikke – medførte at han etter hvert gjorde seg bemerket overfor de andre representantene – da han ikke gikk av veien for å stramme hvem som helst opp – hvis han så behov for dette. Og det kunne allerede skje tidlig på dagen – etter relativt omfattende frokoster.

· I følge historien var Olav Tveiten bare redd en gang. Tveiten hadde en datter som hette Sigri – og hun var så vakker at det gikk gjetord om denne jenta. Denne skjønnheten var det en annen kjent storhet i Valle som også så. Og han som en tid var kjent som selveste kjempen i Norge – Bjørgulv Uppstad – ville ha Sigri til kone. Dette prøvde Olav å nekte – men da ble Uppstaden rasende – og som sagt – Tveiten faktisk redd! Og han ble også svigerfar .

· Men det spørst om ikke Olav Tveiten kanskje tilførte forsamlingen mer enn han visste. I den spente og meget usikre politiske situasjonen som rådet – var det utvilsomt verdifullt med personligheter som underbygde troen på egen styrke – og vilje til å både stå i mot – og om nødvendig gå i mot – etablerte maktallianser. Og det spørs om ikke vi trenger en del av disse egenskapene også i dagens bygde-Norge.

· I et historisk perspektiv, må man nok også tro at den jevne setesdøl ikke hadde allverdens kjennskap til debatten som gikk på Eidsvoll. Det var først i 1859 det kom posthus – eller rettere sagt brevhus – i Valle og Bygland. Da hadde allerede Bjørgulv Uppstad bodd 12 år på Evje – og selv som gammel mann var noe av det første han måtte merke – det at de brukte loven her ute! Og en tur fra Valle til Kristiansand tok 4 dager.

Historien er det ikke så mye å gjøre med. Men den forteller noe om hvorfor vi lever som vi gjør i dag. Vel så interessant – og selvsagt mer viktig er det å se hvordan dagen i dag kan føre oss i fremtiden. Da Olav Tveiten var på Eidsvoll hadde Valle og Hylestad drøyt 1200 innbyggere. Så vi er betydelig flere i dag! Vi stiller derfor sånn sett bedre nå – til tross for at det nok finns flere setesdøler i Amerika enn her – og at vi de siste generasjonene har sørget for en jevn strøm av både arbeidskraft og kompetanse til de såkalte sentrale strøk !

Effekten av dette er blitt større jo lenger teknologisamfunnet har kommet. For det er det vi har i dag.

I 1814 var vi stolte av Olav Tveiten – og med Bjørgulv Uppstads sine stadige bravader både i øst og vest – kunne levde vi godt resten av dette hundreåret. På 19-hundretallet sank vel kanskje selvfølelsen noe mer enn i resten av landet. Bygdene sakket generelt akterut i utviklingen av det moderne industrisamfunnet. Og i Setesdal hadde vi endatil en dialekt som ingen andre syntes å forstå. Penger var det også – inntil kraftutbyggingen – begrenset med.

Men i dag har vi mye å være stolte av:

Vi har et imponerende næringsliv i forhold til folketallet. Setesdal er rangert som en av landets beste regioner i forhold til foretak pr. innbygger. Og dette ser man faktisk synlige beviser på mange steder.
· Hvis du tar Hurtigruta – har du gode sjanser på å finne en utstilling med Hasla Design
· På Rysstad er det laftevirksomheter – som til tross for at de leverer hytter i den desidert øverste prisdivisjonen – har opptil flere års ventetid.
· Vi har en bank som klatrer opp på seierspallen år etter år
· Og i kjelleren har vi et rådgivende ingeniørselskap som både konkurrerer – og utkonkurrerer – langt større selskaper i bynære strøk
· Og vi har en kommune som leverer et tjenestetilbud langt over det som den jevne innbygger i Norge har mulighet til å oppleve
· Selv har jeg opplevd flere av mine artigste stunder på Valle Motell – med konserter, julebord – og ikke minst bygderevyen med Hallvard og Helge for noen år siden.
· Selv har jeg også funnet ut at de flotteste blomsteroppsatsene får man i Valle – og i forhold til vår lokale byggevare – blir mange av de tilsvarende i bynære strøk å betrakte nesten som garasjeutsalg.
· Og på Valle Vidaregående fikk de i vår 96 søkere til 15 plasser på VK1 Gull og sølvsmed. Det kan jammen se ut som at alle vil til Valle nå… Dette var de som hadde Valle som førstevalg. Og dette kan også love godt i forhold til å etablere et nasjonalt sølvsenter i Valle…. Kanskje sammen med
· Oppe i Brokke har et hytteeventyr startet. Og vi har fått et flott alpinanlegg – som var det første til å åpne i sør Norge i år. Gå inn på nettsiden og les gjesteboka for de som har vært der!
· Til vinteren får vi også lysløype på Furestøyl – med en standard som virkelig bør få oss opp av sofaen.
· Og satsingen på vinteraktiviteter har allerede gitt meget imponerende resultater: Eva Olafsdottir ble nr. 2 i halfpipe NM i vinter. Og dette er moro – bygda trenger ungdommelige forbilder også på idrettsarenaen.
· Setesdalsmålet er in! Vi har fått egen ordliste på nettet, laga på initiativ fra lokale ildsjeler.
På samme måte som det er godt å høre at de mange innflytterne til bygda opprettholder sitt varemerke og identitet – nemlig dialekten, ser vi nå også at ungdommen som taler vallemål – i stadig større grad også bruker dette uansett hvor de er hen. Et godt eksempel på dette så jeg forleden i Setesdølen – Karen Synnøve Rysstad har etablert seg med eget parfymeri i Arendal. Det er fra bygdas side synd at hun reiste – men veldig moro at hun bruker sin dialekt – og oppfatter at kundene trives med det.

Og visst vi tøyer næringsbegrepet litt her i bygda – så er det i hvert fall klart at vi i en stilling faktisk har landets beste. Over hele landet har de prester. Men vi har Teis.

Så det er virkelig mye å glede seg over – og jobbe videre med.

Utfordringer:

Ta vare på – og utvikle primærnæringen!

Bøndenes betydning i den lokale verdiskapning er grovt undervurdert hos mange. Og i en tid der det grenser til å være tillatt med offentlig mobbing av denne næringen – som i tillegg til å produsere det mest nødvendige for alle mennesker – som fremdeles er mat – også er den eneste bidragsyteren til å opprettholde kulturlandskapet i Norge.

Jeg synes vi skal starte lokalt med å slå ring rundt de som både orker og tør – å leve av eiendommene sine. Hvert år glefser riksavisene mot de grådige båndene – som nok en gang ber om noen ører mer for kiloen. Men den som har flydd over Danmark i godt vær – behøver ikke ytterligere innføring for å forstå den norske bondens hverdag.

Likevel må den norske bonden – og ikke minst den som driver i Setesdal – stå fremst i køen når det gjelder nytenkning og utnyttelse av gården. Tidligere var det eneste usikre på en gård hvem som skulle gifte seg med odelsgutten. Nå er utfordringen;

Hvordan skal vi leve av og på gården…

Hvor vidt må vi tenke;
Per Kristiansen: Whiskebrenneri med lokale råvarer.
Beiting fra Brottveit til Tveitebø.

Valle er en meget god kommune å bli gammel i. Og det er en meget god kommune å være voksen i. På mange måter er det også en flott plass å være ungdom i – men det vil likevel aldri være mulig for landsbygda å måle seg med sentrale strøk på en del områder – som ungdommen kan være meget opptatt av.

Men vi må satse på ungdommen!! Og så må vi være så attraktive at når den har både studert – og rast fra seg – finner ut at – ja; jeg vil tilbake til Setesdal ! Der vil jeg etablere meg og bruke kunnskapene mine for å skape en enda mer levende bygd.

Og da må vi møte ungdommen og de som er i etableringsfasen på de riktige arenaene – og med de riktige virkemidlene. Vi må ikke bare spørre de om hva de mener. Vi må høre nøye etter hva de svarer. For hvis ikke vi gjør det – så går faktisk toget.

Derfor må vi sørge for et godt oppvekstmiljø – og derfor må vi tilby de boligtomtene som etterspørres.

Det skjer mye godt i Valle innenfor oppvekstmiljø. For en tid tilbake leste jeg en artikkel skrevet av ledelsen i Valle og Hylestad barnehage i Setesdølen. I artikkelen ble det beskrevet hvordan en barnehage faktisk skal fremme utviklingen av det kjæreste vi har. En barnehage er ikke bare en plass der foreldrene leverer og henter ungene sin – og som står for den mest sjarmerende – om enn udisiplinerte – delen av 17.mai-toget. Der ble det til de grader så godt formulert og synliggjort en bevisst holdning og strategi i forhold til å gi barna en positiv utvikling i disse kanskje viktigste læreårene. Selvsagt ikke ved hjelp av kjedelig tvang – men ved en bevisst bruk at læring gjennom lek.

Denne artikkelen er kanskje den mest gledelige informasjonen jeg har fått gjennom min meget avholdte Setesdølen den siste tiden, i det den viste så tydelig en ledelse som var orientert, bevisst og motivert for å utvikle de som vil avgjøre vår fremtid – når vi ikke lenger kan stå i fremste linje selv.

Og det er også en positiv utvikling på skolene våre. Både Hylestad og Valle skole er under oppussing og ombygging. Slik skal de ytre rammene rundt skolen bli bra. Så er det opp til den lokale skoleledelsen og utvikle innholdet videre i skolen vår – slik at vi kommer opp på et nivå som gjør oss i stand til å utfordre teknologisamfunnet – og utvikle det også her i bygda. Og ikke minst så må vi arbeide for en inkluderende skole – fri for mobbing – som ikke er en oppbevaringsplass for barn og unge – men en aktiv læreplass – til beste for både ansatte og elever.

HOLDNINGER !
For en tid tilbake siden fikk kommunestyret en orientering om Setesdal regionråd – av påtroppende rådmann Arne Tronsen. Tronsen hadde som forventet mye å bidra med. Men han fortalte videre en liten historie som han hadde fått med seg. Det var en jente på 9 år som var blitt spurt om hva det ville si å ha en god holdning. På dette svarte niåringen;
«Det er å gjøre litt mer og litt bedre enn det som er forventet».

Ref: Hans Petter ved levering av tomflasker.

Tenk om vi kunne etterleve dette overfor alle våre sambygdinger. Tenk om vi i tillegg klarte å være rause – og skryte litt når vi ser noen gjør det godt. Hvis vi alle her i bygdesamfunnet hevet oss bittegrann – tenk hvilket løft det hadde blitt til sammen. For vi er gjensidig avhengig av hverandre – mye mer enn de er i sentrale strøk. Vi må derfor bli bedre til å oppmuntre hverandre – naboen, kollegaen, arbeidsgiveren – alle rundt oss. Da ville vi få et mer offensivt samfunn – som lettere utvikler seg – fordi man må tørre å tape for vinne.

Og så må vi passe godt på nabokommunene våre. Det er disse som vi har mest både glede og nytte av. Og det finnes i historien mange eksempler på atskillig større kulturer enn den vi har i Setesdal som er gått tapt – pga. innbyrdes stridigheter som vel i etterpåklokskapen sitt tegn egentlig var ganske ubetydelige.

Til slutt; hva har så disse Eidsvollsmennene gitt oss ?
· Barnetog; i stedet for militærparader
· Selvstendighet til å forme fremtiden som vi vil
· Valgfrihet til å gjøre det som vi mener er riktig for å utvikle vårt samfunn
· Frihet til å forvalte våre store naturressurser til beste for landet

Og la oss starte med å utvikle vårt eget 17.maitog. La oss ha som mål i Valle kommune at togene både på Rysstad og i Valle skal bli både lengre og gladere for hvert år fremover.

Og hvis ikke vi klarer å bli så veldig mange flere allerede til neste år – så får vi gå med litt større avstand enn det vi gjorde i dag. For da synes det som vi er på rett vei – og en god holdning er det viktigste vi kan ha med oss!

Så nok en gang, godtfolk: Dette er en helt spesiell dag – og det er den første i vårt arbeid for å utvikle denne fantastiske plassen vår her i eventyrlige Setesdal!

Eidsvollsmennene lovet å være enige og tro til Dovre faller.

I Valle satser vi på at tro kan flytte fjell.

Så nok en gang – godtfolk;

Til lykke med dagen !

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *