Ei sangbok full av minner

Share

Du hugsar kanskje at for ein del år sidan var det vanleg med musikklag på bedehusa rundt om i bygdene. Den første tida skreiv kvar og ein ned sangane dei brukte i sitt eige hefte eller bok. Sidan vart det vanleg at laget hadde permar der tekstane var samla.

Ei slik sangbok hamna hos meg nyleg, og i dag sat eg og bladde i henne. Då fann eg denne teksten:

Send bud på ham
Send bud på ham hvis navn er Jesu Krist,
som frelse kan og lege sjelens brist!
Han som av Gud ble sendt til jorden ned,
send bud på ham, o sjel, og du får fred!

Send bud på ham når hjelp du trenger til,
i mørke stund han lyse for deg vil!
Når ingen utvei du kan øyne mer,
send bud på ham, som også da er nær!

Send bud på ham når tvilende er.
En stund med ham, og du ei tviler mer!
Når ned i tåredalen du må gå,
send bud på ham, og hjelpen vil du få!

Send bud på ham når sorgen trykker deg,
alt håpløst er, du ser ei noen vei!
Når tro på alle ting du mistet har,
send bud på ham, og vent til du får svar!

Send bud på ham i gledens skjønne tid!
Når alt går med og lykken smiler blid!
Når dagen heller, og det lir mot kveld,
send bud på ham som alle ting gjør vel!

Til sist på meg han selv vil sende bud
og sjelen min han henter hjem til Gud.
Å sende bud på ham jeg slipper der,
for jeg i evighet er Jesus nær.

Siste verset var ikkje i sangboka, og det stemmer med historia som vert fortald om sangen i Frelsesarmeens historiske blogg, skriven av Nils-Petter Enstad. Det var lagt til seinare, akkurat som første verset, som heller ikkje var opprinneleg. Litt fint å sjå spor av dette i mors handskrivne sangbok, første verset er kome til seinare og skrive inn under dei fire neste, slik at nummereringa måtte endrast. http://fahistoriskselskap.bloggnorge.com/2013/07/18/historien-om-send-bud-pa-ham/

Dette var ein av sangane mor tok med seg frå musikklaget og inn i heimen der eg vaks opp, ho delte den med oss og framleis kling han i sinnet mitt.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *