Glemte år

Share

Det ble ikke noe stevnemøte med glemte år i nattens drømmer. I stedet ble det en god natts søvn og oppstandelse til vanlig tid, nesten som da jeg skulle på jobb i gamle dager. Klokka halv åtte var jeg igjen våken og klar for en ny dag.

Reidun kunne fortelle at værmeldingen sa at det kom til å bli en dag med halvskyet vær og kanskje en millimeter nedbør, så da tenkte jeg at jeg kunne skrive en blogg fra morgenen av denne gangen.

Da hun kom hjem i går, hadde hun hatt en hyggelig kveld med søskenbarna, mye prat, reker og kaker. Selv hadde jeg helt glemt å spise i mitt stevnemøte med glemte år. Så hun laget en skive til meg og fant en kopp kaffe. Den står fremdeles her ved siden av meg, jeg rakk ikke å drikke mer enn halvparten.

Dagens frokost er unnagjort, nå venter avisene. De er nok fulle av regjerings-skiftet, men jeg håper jo at det er noe annet også.

Da ønsker jeg alle som leser bloggen en fin dag. Selv skal jeg prøve å huske litt fra glemte år, men ikke så langt tilbake som til 1970.tallet. Det får klare seg med 2000-tallet denne gangen.

Stevnemøte med glemte år

Share

I dag fikk jeg en overraskende epost fra Reidar Frafjord som jeg var mye sammen med da jeg tok tilleggsutdanning i norsk på Stavanger lærerskole i 1971-72. Grunnen til det var et sjeldent sammentreff. Han hadde ryddet i noen gamle papirer i dag og funnet tre brev fra meg fra da vi bodde i Bergen. Og i dag kom intervjuet med meg i Gjesdalbuen, som han holder selv om han er fra Stavanger og bor der.

Mens han forble ved sitt kateter, reiste jeg først til Bergen, deretter til Stokmarknes og siden til Valle før jeg nå endte opp i Mandal. Men det var hyggelig å høre fra ham og ikke minst se at han skriver historiske artikler i magasinet Stavangeren, som han sendte lenke til som vedlegg slik at jeg kunne lese en artikkel. Det var en grundig slektshistorisk artikkel.

Reidun var på søskenbarntreff i kveld, så jeg var alene hjemme. Fjernkontrollen til TV hadde stukket seg vekk og jeg er ikke god til å lete, så skjermen var svart i hele kveld. Dermed fikk jeg lest ut boka av Caspar Skinsnes som jeg skrev om tidligere. Men så fikk jeg et spørsmål fra en tidligere elev om å hjelpe litt i en oppgave hun har på videregående skole i Grimstad, og dermed ble det et stevnemøte med glemte fag også. For hun ville ha hjelp til en oppgave om Respirasjonssystemet. Vet du hva det består av?

Jeg måtte lese meg opp på et stoff det er lenge siden jeg hadde befatning med. Selv om jeg bruker det hele tiden og har så pass problemer med det at jeg er til årlig kontroll, har jeg heldigvis sluppet unna astma, som var tematikken hennes. Slik gikk nå kvelden, men nå er Reidun kommet hjem. Hun brukte ikke ti sekunder på å finne fjernkontrollen, men jeg har likeve ikke tenkt å se på TV. Når bloggen nå er i havn, skal jeg fullføre noen tanker og sende til min tidligere elev, og så kommer jo natta etter hvert. Tiden får vise om jeg i drømme får et stevnemøte med glemte år.

 

Liten produksjon

Share

Mens det i går var stor produksjon av nye artikler på Setesdalswiki, har det i dag vært liten produksjon. Det ene henger sammen med det andre. I dag har vi bare fått en ny artikkel:

Caspar Skinsnes (født 29. desember 1886 i Mandal, død 31. desember 1961 i Wisconsin) var en amerikansk lege og prest. Han immigrerte til USA i 1907 og studerte på St. Olaf College 1909, Luther Seminary 1910 og tok doktorgrad på Loyola University. Han reiste ut som legemisjonær til Kina i 1915 like etter at han var blitt amerikansk statsborger og var i tjeneste der til 1949, bare avbrutt av korte ferier i USA. Han var også legemisjonær i Tanzania fra 1942-1944. Etter at han kom hjem, hadde han privat praksis i Danford, Illinois fra 1950-1955. De siste årene før han døde, bodde han i Vernon, Connecticut.

I 1915 giftet han seg med Marie Fredrikke Skinsnes, født Olsen. De hadde sønnen Olaf Skinsnes, som også var legemisjonær.

Bibliografi

  • Scalpel and Cross in Honan. Selvbiografi. Augsburg Publishing House 1952

Kilder

Reidun var i dag på biblioteket og lånte selvbiografien til Caspar Skinsnes, jeg hadde fått et tips fra Torbjørn Greipsland om at de hadde den, så da hun allikevel var i byen, hentet hun den. Og dermed var jeg litt hektet, for å si det slik, for det var en virkelig interessant historie. Kanskje kommer artikkelen om ham til å bli utvidet litt med steder han hadde sin tjeneste og slikt, men jeg anbefaler boka, selv om jeg ennå bare har lest ca. 150 sider av den.

Bildet fant jeg på https://www.findagrave.com/memorial/92187886/casper-c_-skinsnes

Bilderesultat for caspar skinsnes

Stor produksjon

Share

Ved årsskiftet hadde vi 91 375 artiklar, i dag runda vi eit nytt hundretal og har no 91 500. Det vart artikkelen om Odd Syvert Åsland som gjorde at vi runda denne gongen, den kom som følge av at sonen Øyvind Åsland har geburtsdag i dag. Den røde lenka trigga litt, særleg fordi eg har ei fil som heiter NLM-leksikon, der ein finn informasjon om mykje innan NLM.

Vi brukte bare 12 dagar på 100 artiklar denne gongen, så vi kan vel seie at produksjonen har vore dobbelt så stor som vanleg, til vanleg brukar vi ein knapp månad på 100 artiklar. Nå får vi sjå om vi kan halde oppe den gode stimen vi er inne i utover vinteren og våren. I dag fekk vi 12 nye artiklar

Mine artiklar er ikkje så veldig store, men Siri Johannessen skriv artiklar relatert til programma ho har i Valle Radio. Dei er svært informative og lesverdige, så ta gjerne ein kikk på artikkelen hennar om Amsterdams Orfeus,  den er svært interessant.

Nils Bjelland la ut eit bilete på facebook i dag av Valle misjonskvinneforening frå 1895. Det kopierte eg og la ut på Setesdalswiki. Med tida håpar eg å få artiklar om alle dei 30 kvinnene på bildet. Artikkelen er spesiell, for eg valde å la biletet ligge stort i artikkelen, ikkje som eg til vanleg gjer, å leggje det lite i høgre kanten. Når bildet er så stort, kan den som går inn på det, lett sjå folka der. Slik det no er, er det bare lenker til nokre av Lund-kvinnene, dei hadde eg artiklar om takka vere eit hefte eg fekk av Sverre Lund i si tid. Det bildeet legg eg ved nedanfor.

Valle misjonskvinneforening.jpg

Kyrkjebakken

Share

I kveld var eg med i Valle Radio og las nokre meldingar om hendingar komande veke. Det er programmet Kyrkjebakken, det kjem etter Postludium, som du kan lese om på Setesdalswiki.

Kyrkjebakken prøver å gi eit oversyn over hendingar ein veit om, ofte basert på det som står i Setesdølen. Men i tysdagsavisa er det ikkje så mange hendingar inn mot helga, dei kjem i torsdagsavisa, så då må ein heller leite på kommunane sine heimesider for å finne meir.

I avisa var det annonse frå Bykle kommune om arrangement i morgon, onsdag 22. januar. Då er det kulturkafe i Bykle samfunnshus med visning av film frå arrangement i Kulturminneløypa frå 2009. Torsdag er det konsert med Oakland Rain på Bykle alders- og sjukeheim i regi av Den kulturelle spaserstokken. Den musikkgruppa, som består av to jenter, er i Valle onsdagen, først på Valle bygdeheim klokka 11 og så klokka 18 i Sæbyggjen. Fredag er det basar med konsert i Bykle samfunnshus. Då kan ein også få kjøpe middag der, så det er ingen grunn til å droppe den.

Eg hadde med mange fleire hendingar, det eg nemner her, er det som stod i avisa. I sendinga gløymde eg å ta med at det 28. januar skal vere informasjonsmøte om ny bestandsplan for elg, hjort, rådyr og bever i Valle kommunestyresal klokka 17.

Etter endå fleire hendingar komande veke og ei påminning om å køyre forsiktig, avslutta Siri Johannessen med Velsignelsen med Oslo Gospel Choir, slik ho alltid gjer.

 

Iskaffe

Share

I dag tok eg turen til Tilbudsenteret i Mandal. Det har visst bytta namn, men det bryr eg meg ikkje så mykje om. Den rusleturen rundt i butikken er alltid interessant for ein som er på jakt etter gode tilbud. Som eg skreiv ein gong før, Reidun kjøper basisvarene, eg kjøper det som er litt nytt og spennande eller til nedsett pris.

Men denne gongen var det ikkje noko til nesett pris i kjøleboksen. Der måtte eg bare gå med lang nase, men like bortanfor stod jule-iskaffe. Medan normal iskaffe kostar 17 kroner, låg denne på 10, så eg tok med meg tre boksar-

Eg hadde fleire gonger vore på leiting etter sjokoladeudding utan å finne det, men denne gongen spurde eg og fekk svar, så då kom det ein pakke Piano i handlekorga. Ved sida av stod ferskenboksane, så eg plukka med meg ein slik også.

Planen var å ta ein iskaffe i bilen og så ha ein til kvar av oss heime. Men eg ombestemte meg og tok med meg alle heim.

Nabokona Jean kom innom i dag, og då ho skulle ha kaffe, vart det heller ein smak av iskaffe. Ho er som Reidun, handlar etter lapp og ser ikkje etter nye ting, men denne tykte ho var god. Det gjorde Reidun også, men eg tvilar på om ho vil ta det med i handlekorga neste gong likevel, for det er jo ikkje basisvare akkurat.

Mi søster Jorunn kom også innom og fekk ein prøvesmak. Alle meinte det var godt, slik sett var prøvesmakinga vellukka.

Bilderesultat for iskaffe mocha xmas

Funderingar

Share

I natt låg eg og funderte litt før eg sovna. Ettersom eg sovna ganske fort, vart det ikkje så lange funderingar, men likevel så pass gode at eg hugsa dei då eg vakna.

Korleis dei dukka opp, er eg ikkje heilt sikker på. Men eg las ferdig ei bok i går kveld, kan hende det var noko der som sette tankane i sving sjølv om funderingane mine ikkje hadde noko direkte med boka å gjere.

Eg vart liggjande å tenkje på ordet lapp. Når eg no tenkjer etter, var det truleg fordi eg var på butikken i går og då spurde kassamannen om eg ville ha lappen. Det vil eg alltid, eg brukar å kontrollere at det som står der, stemmer. Sist gong fekk eg lappen til ein annan kunde, men denne ekspeditøren hadde ei god rutine på å kaste lappen til kunden før meg, slik at han ikkje skulle gå surr i kva for ein lapp han skulle levere til neste kunde.

Slike lappar kan vere litt avslørande om kona får sjå dei. I går ville ho finne ut at eg hadde unna meg ein iskaffe, jule-utgåva til ti kroner, for den var ikkje med heim i posen. I staden hadde eg stappa to-tre bøker kjøpt på bruktbutikken til NLM i Mandal ned i posen. For i går vart eg sitjande der og prata med folk og ta meg ein vaffel og kaffi. Det er gratis om ein handlar noko anna.

Eg var på leiting etter ei bordbjølle, slik som du brukar å ringe med når du skal seie noko. Men der hadde dei bare den som dei brukte ved kassen, slik at folk kunne ringe når dei skulle betale, og den ville dei ikkje selje. Så vart det til at eg fann nokre bøker i staden og la i posen.

Så lappen avslørte det meste, men Reidun såg han ikkje, så det er vel først når ho les bloggen at ho får vite at eg tok ein iskaffe i går. God var han også, neste gong skal eg kjøpe to, og så kan vi ha kvar vår.

God natt! (Julerosa står fint utanfor garasjen vår i januar.)

Bildet kan inneholde: plante, gress, tre, utendørs og natur

Hyggelig besøk

Share

I går morges, klokka var bare halv ti, fikk jeg en telefon. Bernard Emmelkamp var på linja og lurte på om han kunne komme på besøk så tidlig. Selvsagt kunne han det, vi var oppe og hadde ingen andre planer.

Snart etter var han på døra og kunne fortelle at datteren Elisabeth måtte til Mandal for å ta mopedlappen, i Kristiansand var det bare mulig å gjøre fra tirsdag til torsdag, fredag måtte det gjøres i Mandal.

Normalt tar prøven en time, men Bernard hadde bare så vidt satt seg i sofaen, så ringte dattera og sa at hun var ferdig, men at hun ikke kunne få lappen før hun hadde betalt, så vennligst, pappa, kom og betal.

-Jeg henter henne, så kommer vi innom på tilbakeveien, sa pappa og stakk av gårde. Snart etter stod han på tunet igjen, denne gangen var også Elisabeth med. Jeg hadde ikke sett henne siden hun var baby, men jeg har alltid tenkt at siste bokstaven i navnet hennes, det har hun etter meg. 🙂 Vi hadde jo gleden av å bli kjent med Bernard og Oxana da de var i Valle, Øystein og jeg var til og med i bryllupet deres.

Nå møtte vi en hyggelig ung dame som hadde klart å ta moped-lappen, normert til  å ta en time, på ti minutter med en feil. Mopeden stod allerede i garasjen hjemme, men været i går var slik at hun kanskje ikke kom til å bruke den, for hun skulle til Hovden og stå på ski sammen med to venninner etter skolen.

Det ble en kopp kaffe for oss, litt kake for Elisabeth, så måtte de dra, for hun måtte være tilbake på skolen etter storefri klokka 11.30.

Overraskende og veldig hyggelig! Takk for besøket.

Bildet kan inneholde: 2 personer, folk som sitter

Gjesdalbuen

Share

I går la Gjesdalbuen ut ein prat dei hadde med meg. Maja Hunnestad var journalisten som skreiv artikkelen. Ho sendte den til meg, hos avisa ligg den bak betalingsmur. Bildet henta dei frå artikkelen på Setesdalswiki, det la eg ut i går, så eg droppar bilde i dag.

Harald Haugland er pensjonist, men ikke mindre aktiv av den grunn. Blogging, radioprogrammer og internettleksikon holder ham aktiv.

I år er det 50 år siden han dro fra hjemmet sitt på Ålgård. Som nyutdannet lærer drømte 21-år gamle Harald om å drive med journalistikk. Dette førte han til Bergen hvor han ble redaktør for bladet Fiskerens venn, som blir gitt ut av sjømannsmisjonen.

-Jeg har alltid vært veldig glad i journalistikk, men det var som lærer jeg fikk betalt, sier Haugaland.

Det var dette som etter hvert dro han bort fra journalistikken og til folkehøyskolen Hadsel nordover i landet. Men dette var ingen stopper for ønsket om å skrive.

Skribent på fritiden

Nå er Haugland pensjonert, noe som har gitt han mer tid til å drive med journalistikk.

– Jeg bodde i Setesdal i tjuefem år og var lærer der i mange år, før jeg flyttet til Mandal.

I Setesdal ble han involvert i Wikipedia hvor han skrev mye som bidragsyter. Haugland anslår selv at han i løpet av en tiårsperiode har skrevet rundt 15.000 Wikipedia-artikler. Etter hvert fant han ut at han ville starte sin egen wiki-side, med mer lokalt innhold fra Setesdal.

– Det finnes masse nyttig på et nettleksikon som Wikipedia, men nesten ingenting er lokalt rettet. Det meste er fokusert på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Det å ha noe eget som kun tok for seg ting på et lokalt sted gjorde at jeg startet siden Setesdalswiki.

Den oppdaterer han jevnlig med blant annet en kalender som sier hva som skjer dag til dag, hvem som har bursdag og historiske hendelser. Haugland har flere med på laget. Per dags dato har Setesdalswiki over 90.000 små og store artikler.

– Jeg ønsker at siden skal være aktuell og oppdaterende, så jeg liker å følge med i avisene og hva slags arrangementer som skjer dag til dag.

Kunne du tenke deg å gjøre det samme for Ålgård?

Han ler.

– Nei, egentlig ikke. Ålgård og Setesdal er såpass forskjellige steder, og selv om jeg er fra Ålgård vil det ikke bli det samme. Det er begynt å bli mer og mer en del av Stavanger, mens Setesdal holder seg for seg selv.

Store bokstavar

Share

I går vart eg oppringt av ein journalist i Gjesdalbuen som lurte på om det var eg som skreiv på Setesdalswiki. Det måtte eg jo bekrefte, og så snakka vi litt saman. Det er jo blitt nokre artiklar på Setesdalswiki med åra. Men det er ikkje så lett å vite kor mange eg har laga, for vi har ingen bidragsteljar som syner talet på artiklar den enkelte har skrive.

Difor sa eg at eg kanskje har skrive 10-15.000 artiklar. Sjølv om Setesdalswiki har passert 91.000 artiklar, er det jo mange datoartiklar som er laga av ein robot. Vi snakka i grunnen ikkje noko om Wikipedia. Der har dei eit teljeverk som syner at eg har hatt 50.000 redigeringar, men wikiformatet er jo slik at alle fiksar på alt, så eg har bare oppretta 4663 artiklar der.

Stor var overraskinga då eg i kveld gjekk inn på Gjestalbuen si nettside og rulla nedover, for plutseleg dukka det opp eit bilde av meg, så stort at det dekka mest heile skjermen. Under stod det:

Harald (72) fra Ålgård har skrevet over 15.000 artikler på Wikipedia. I tillegg driver han nettleksikon for Setesdal: -Jeg kunne ikke tenke meg å gjøre det samme for Ålgård.

Her ser avsnittet normalt ut, der var det krigstypar. Men sitatet var rett, eg kunne ikkje tenkje meg å gjere det for Ålgård. Det er 50 år sidan eg budde der, Ålgård er blitt ein soveby for Stavanger/Sandnes og heilt forandra sidan eg trødde barnesko og hadde ungdomstid der. Setesdal er eit avgrensa område, sa eg til journalisten. Eg sa ikkje at eg av og til skriv om stader der setesdølar reiser til eller bur, eit nettleksikon kan ha mangt og mykje i innhaldet.

Eg veit ikkje om eg får lese artikkelen, eg ba om at ho skulle sende den til meg. Same dagen som intervjuet vart gjort, fekk vi ein telefon om vi ville abonnere på avisa, men då sa vi nei. Vi har hatt den i periodar, men har avslutta abonnementet og ikkje tenkt å fornye det.

Men du kan sjå kva eg lo av ved å gå til Gjesdalbuen si framside 

Bildet henta avisa frå Setesdalswiki. Siri Johannessen tok det, men dei har ikkje kreditert henne, så ho kan sende ei rekning til avisa.

Harald Haugland 03Wcr.JPG