"Fred er ei det beste, men at man noget vil"

Share

I sendinga i Valle radio onsdag 24. mai kl. 20.00 hadde Bjørgulv T. Berg med seg Pål Dale og Tarald Myrum for å snakke om **korleis Sesilåmi kan utviklast til næringstiltak.** I Setesdølen fredag 26. mai hadde Pål dette innlegget, som eg har fått lov å legge ut på bloggen:

I saka om Sesilåmi si framtid vil eg bruke Bjørnsons ord om at «fred er ei det beste, men at man noget vil». I denne saka bør ein likevel kunne ha eit fredeleg samarbeid, men samtidig ville noko. Sjølv om det er midt i «verkje» (våronna), skal eg orientere om bakgrunnen for forslaget om å vidareutvikle Sesilåmi.

I forbindelse med regionrådet sitt representantskapsmøte var forfattar Paal-Helge Haugen invitert til å tale om utviklinga, både i Setesdal og i eit globalt perspektiv der han såg mulighetene føre seg. Det var viktig å gripe mulighetene, meinte han. Han nemnde at kultur- og næringspolitisk satsing er verdt å prøve seg på. Paal-Helge Haugen understreka då at ein må byggje på det ein hev, men det måtte ikkje bli for puslete, det me driv med i Valle. Han meinte at det var mest berre rullatorar han såg når han kom til Valle i dag.

**Gøymde orda i hjartet**
«Mennesket er til alle tider ved ein skiljeveg,» vert det sagt. Eg gøymde ein del av foredraget i hjarta og grunna på det. Som medlem av tiltaksnemnda, kulturutvalet og formannskapet sende eg eit brev til Valle kommune ved kulturrådgjevar Hege sandhaug. Det var 15. april 2006. Saka var tidlegare omtala i Setesdølen og NRK Sørlandssendinga. Eg hadde og to telefonsamtalar der eg utveksla synspunkt med rennleiar Oddbjørn Elve i Sirdal. Som politikar var det ikkje naturleg for meg å gå til dei andre idrottslaga før me lokalt hadde hatt ein runde for å avklåre om dette kunne vere noko å satse på. Det var uråd på førehand å vite om Valle IL i grove trekk ville slutte seg til dei punkta eg hadde sett opp i brevet.

**Tanken om 3000 til 4000 deltakarar**
I brevet til kommunen skreiv eg mellom anna:
Sender nokre tankar som medlem av tiltaksnemnda slik at de kan få sjå vegen vidare og om det er verdt å satse på. Neste år er det 30-årsjubileum for Sesilåmi. Mitt forslag er å gripe sjansen i staden for å tenkje begrensningar. Her er det viktig å byggje på noko ein har og prøve å få det opp i 3-4000 deltakarar.

Vidare i brevet skriv eg at eg tek med nokre konkrete tankar:
*Samarbeid mellom Bygland, Valle og Sirdal som i dag.
*Vurdere start laurdag.
*Godt oppkøyrde spor tidleg på vinteren, så låma kan trenast i tre-fire helger før start. Dette vil og styrkje overnattingsbedriftene og generere inntekter til Valle og Brokke som skisenter.
*Skape nye arbeidsplassar. Birkebeinarrennet har i dag fem heilårsarbeidsplassar bare på Rena.
*Sponsorar som kan marknadsføre seg i Brokke-området.
*Studietur til Rena.
*Kjende skiløparar frå Sørlandet som deltakarar.
*Kjell Kristian Rike som speaker.

**Viktig og godt møte**
På bakgrunn av dette brevet sende kulturrådgjevar Hege sandhaug innkalling til møte torsdag 14. mai kl. 19.00 i formannskapssalen. Kopi vart og sendt til leiar i Valle IL, Tarald Myrum og kasserar i laget, Valborg Nomeland.

Dette møtet var viktig for å leggje fram tankar før fellesmøtet mellom idrottslaga som samarbeider om Sesilåmi. Frå Valle IL møtte Tarald Myrum, Erling Sagneskar, Bjarne Bratteland og Dreng Rike. I tillegg møtte Hege Sandhaug og Pål Dale. Dette var eit særs godt møte, også med nye og gode innspel.

**Jon på Lista**
Jon Lund på Lista hadde og eit lesarinnlegg i Setesdølen for nokre år sidan der han meinte me måtte få meir blest om ski- og langrennssatsing i Valle. Han nemnde då 50-kilometeren i 1936, der OL- og verdsmeister Lars Bergendahl deltok i Berg i Valle. Då var Gjermund Nomeland aktiv, og det var han som fekk rennet i stand. Jon Lund skreiv og at Dreng Viki fekk æra av å knyte startnummeret på Lars Bergendahl og at Valhall var open heile natta før rennet, så oppladninga skulle vere i orden.

**Ikkje berre eit utspel**
Mitt håp er at dette ikkje berre blir eit utspel sjølv om Kåre Flateland meinte at det var så godt at eg kunne bruke det i valkampen i 2007. Eg vonar tvert om at det kan føre til auka oppslutning om det årvisse rennet, der ungdommen og er å finne på startlistene.

Her er det viktig å velje rett spor, men ordtaket seier og at sjølv omvegar av og til kan gjerast kortare. Endåtil i 17.-mai-talen i Valle nemnde Bjørgulv Sverdrup Lund noko om Sesilåmi og startområdet i Brokke, der det no er bygd fleire kilometer med ljosløype. Med så grei startarena såg han også muligheter for å utvikle skirennet og auke oppslutninga om arrangementet.

Sportsleg helsing **Pål Dale**

17.mai i Valle – Knut Olavsson Bø

Share

Etter gudstenesta i Valle kyrkje la **Sissel Åkre** ned krans på støtta til minne om Knut Olavsson Bø, som vart skoten under 2. verdskrigen. I samband med dette heldt ho denne talen (som eg sende opptak av i Valle radio om kvelden 17. mai):

**»Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder».**

På Eidsvoll ble det kjempet med ord og penn. I 1940-45 ble det kjempet kamper på liv og død.

Hærstyrkene i Setesdal kapitulerte 15. mai 1940. Men det gikk ikke lang tid før motstandsarbeidet var i gang. Militærdistrikt D18, Aust- og Vest-Agder, ble reorganisert i 1942 under ledelse av major Arne Laudal. Knut Olavsson Bø fikk i oppdrag å organisere Setesdalsgruppa.

Han var ordonnanssjef, og som disponent for ruta hadde han ansvar for å sende våpen, meddelelser og annet dit det skulle… Ruta var ute i lovlig ærend, men sjåførene hadde mangen en farlig last med seg og mangen en viktig melding.

I 1942 var det mange som trodde at krigen snart var over, og at fienden ville trekke seg tilbake, blant annet gjennom Setesdal. Det ble gitt instruks om at det skulle drives **geriljakrig** her!

Forberedelsene var grundige, men de alliertes invasjon lot vente på seg, og på sensommeren tok det til å rakne. Hele organisasjonen til major Arne Laudal ble rulla opp, og han ble arrestert 7. desember. Tallet på fengslede i organisasjonen var 324.

Knut O. Bø ble arrestert 7. januar 1943 og i motsetning til mange av de andre arresterte ble han ikke sendt til Tyskland, men ble sittende på Grini. Den 14. april 1944 ble han dømt til døden, og 9. mai ble han skutt på Trandumskogen.

Da han ble begravet 19. juli 1945 var rundt 1000 mennesker samlet her på kirkegården. Tidligere Grinifanger og norske og britiske militære stod æresvakt. Denne steinen ble avduket 8. mai 1947.

**Fred og selvstendighet** er skjøre begreper. Noen er villige til å ofre livet for disse ordene, også i dag.

I motsetning til Bjørnstjerne Bjørnson vil jeg si: **Fred er det beste, og at man noget vil.**

Vi ærer Knut O. Bøs minne.

Kåseriet tysdag 30. mai 2006

Share

Denne veka har eg ei glad historie å fortelje, men den starta trist. I januar 2006 brant ei kyrkje i Chicago, Pilgrim Baptist, heiter den. Meir om kyrkja kan du finne her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Pilgrim_baptist_church
Mannen som skreiv den kjende Take my hand, Precious Lord, Thomas A. Dorsey var musikalsk leiar her frå 1932 til slutten av syttitalet. Han vart kalla far til gospelmusikken. Eg og Bjørgulv T. Berg har hatt mange program om gospel her i Valle radio. Difor las eg litt meir om dette på Internett.

Så fann eg ei bok om han. Den heiter Michael W. Harris, The Rise of Gospel Blues: The Music of Thomas Andrew Dorsey in the Urban Church Oxford University Press, 1992, ISBN 0193090378. Eg kjøpte den i januar og vart inspirert av å lese om Dorseys liv og arbeid med musikk.

Ei anna bok om same emnet fann eg og: Bernice Johnson Reagon, We’ll Understand It Better By And By: Pioneering African-American Gospel Composers Smithsonian Institution, 1992, ISBN 1560981660. Då eg søkte etter boka på http://dogbert.abebooks.com/ fann eg at eg kunne få den billegast frå ein bokhandel i Malaysia, Pay Less Books Malaysia Puchong, Malaysia. Der kosta boka bare tre og ein halv dollar, frå USA kunne eg få den for 30 dollar. Frakta frå Malaysia til Noreg var seks dollar, til saman under ti dollar. Sjølv om Malaysia er langt borte, valde eg å bestille boka. Det skulle ta opp til 45 arbeidsdagar å få den, og abebooks meinte at eg ville ha den innan 26. april.

I begynnelsen av mai var det gått hundre dagar, då skreiv eg til bokhandlaren i Puchong og sa at boka ikkje var komen. Eg fekk svar tilbake om at eg burde klage gjennom abebooks, så ville eg få refundert utlegg. Men eg venta noko med det, «eg har fått alle bøkene eg har kjøpt gjennom dette systemet», sa eg til meg sjølv. 23. mai låg ho i postkassen. Papiret ho var pakka i, var gått i stykker, så Posten Norge hadde lagt ho i ein plastpose før dei sende ho til Mandal. Men der låg ho. Det var bare å begynne å lese.

På denne bakgrunnen valde eg å starte kåseriet med Jim Reeves som song Whispering Hope, skriven av Septimus Winner under pseudonymet Alice Hawthorne. http://www.cyberhymnal.org/htm/w/h/i/whisperh.htm
Heile våren har eg gått med eit håp om å få boka, og no kom ho. Då kunne eg slutte kåseriet med «Take My Hand, Precious Lord», også den sungen av Jim Reeves.
http://en.wikipedia.org/wiki/Take_My_Hand%2C_Precious_Lord

Harald