17. mai 2007 i Valle – Tale for dagen av Sissel Åkre

Share

I år var det Sissel Åkre som hadde tale for dagen i Valle. Ho var i radioen 16. mai og fortalde litt før den store dagen. Då avtalte vi at eg skulle få leggje talen ut på bloggen når ho hadde halde den. I går fekk eg den, så no kan du som ikkje var i Valle 17. mai, lese det ho sa og som ho fekk mykje positiv tilbakemelding for:

Vår, det vidunderlige, det uforklarlige! Var det så noe rart i at de gamle, de som sto for erindringen, sto for å trekke fortiden efter og hvad som hadde hendt i den, fortalte mest bare fra de svundne vårer? Vintrene, de lange, mørke vintrene, blev glemt. Vinteren, sneen og mørket hadde det ikke vært noe merkelig ved; sinnene hadde frigjort seg fra vintrene efter hvert.

Nei, i de blå vårdager, i de bleke netter, levde sagaen. I bekken som løsnet i liene, i elvene som brøt op, i det bare snaufjellet, i isen som drev i store skinnende flak på tjern og sjø, i ungt løv, i den hvite heggeblomst, hadde sagaen sin rot. Og eventyret også! Ingen hadde sett skogsnerten en vinternatt, ingen hadde hørt de underjordiskes fine messingbjeller ringe nord i haugene i snødrev og mørke,

ingen hadde sett statligere ryttere på sorte
hester med gullbigsel og sølvsko helgemess………..

TIL LYKKE MED DAGEN, KJÆRE SAMBYGDINGER!

Og takk, til 17. mai-nemnda som lar meg få stå her i dag. Jeg ble i sin tid kastet ut av politikken (jeg rakk faktisk ikke engang å bli kastet inn i den), men jeg opplever at det er mer celebert å stå på DENNE talerstolen enn på den i kommunestyresalen, så igjen: Takk for at også JEG ble spurt om å påta meg dette ærefulle oppdrag. Det var ikke nei i min munn!

**Eidsvoll**
Det var sikkert ikke NEI i Olav Knutson Tvetens munn heller, da han ble bedt om å reise til Eidsvoll, i 1814. Han var jo med på å grunnlegge den nye staten Norge, og å vedta en av de mest demokratiske grunnlover som til da hadde sett dagens lys.

De første 20 år av den unge stats liv er en av de mest kritiske faser i i nyere norsk historie. Dels var staten fra starten av på randen av økonomisk fallitt.

Dels var Eidsvollsgrunnloven var fra første øyeblikk en torn i øyet på unionskongen Carl Johan, han ville knytte Sverige og Norge tett sammen og styrke sin makt over norsk politikk

Dette er noe av bakgrunnen for en nesten hysterisk patriotisme som er karakteristisk for 1814-generasjonen. Sosiale problemer og politiske motsetninger preget tiden, men Johan Sebastian Welhaven kaller den en demringstid, med løfter for fremtiden:

“Hvo mindes ei, det var en skyfull Vaar,
Da Slægten vagtes af sin dybe Blunden,
Og Friheds Demant blev saa godt som funden,
Og Tvangen knustes som et Potteskaar?”

**Nasjonalromantikk?**
Når vi snakker om “nasjonalromantikken”, tenker vi oftest spesielt på den kunstneriske siden ved det nasjonale gjennombrudd. Dette er villedende, fordi det underslår det faktum at det er interessen for virkeligheten som er en sentral drivkraft hos denne generasjonen. Sosiologen Eilert Sund og Asbjørnsen og Moe tilhørte “det nasjonale gjennombruddet”s menn. De var med på å kartlegge “den norske virkelighet“. Man kan heller snakke om “nasjonalrealisme” enn “nasjonalromantikk”.

Så “Det nasjonale gjennombrudd” – det er både “Sæterjentens søndag” og vår første jernbanestump mellom Christiania og Eidsvoll. OG norsk malerkunsts historie, teater og musikklivet. Institusjoner som “Foreningen til norske fortidsminners bevarelse” fra 1844 og “Den norske turistforening” fra 1868 er breddevirkninger av det nasjonale gjennombrudd.

Ivar Aasens tanke om at det gikk an å bygge et nasjonalspråk på “almuedialekter” fra bygdene har fått langtrekkende virkninger i norsk samfunnsliv. Han har hatt enorm betydning for “den norske selvforståelsen”.

**Folkeopplysning**
Folkeopplysningstanken var noe nærmest hellig på denne tiden, Henrik Wergeland uttrykte det slik: “Du skal eie en fornøyelse som ingen kan ta fra deg – den fryd og oppløftelse din sjel føler når den har ervervet seg INNSIKTER, når din hukommelse er beriket med lærerike beretninger om verden og menneskenes liv -“.

Akk, den tanken må holdes like hellig i dag!!

En av våre nasjonale myter går ut på at det var Wergeland som “innstifta da’n”. Men DET var det trondhjemsgrossereren Matthias Conrad Peterson som gjorde! I 1826 fikk dagen sin form, med “salutt, musikk, gudstjeneste og 17.mai-tog”.

I 1841 skrev Henrik Wergeland “Smaaguttenes Nasjonalsang” “Vi ere en Nasjon vi med”.

Og det var Bjørnstjerne Bjørnson som lanserte “BARNETOGET”, riktignok til å begynne med bare med gutter!!

I 1859 hadde han skrevet to Fedrelandssanger: “det ligger et land mot den evige sne” og “Ja, vi elsker–”. Disse ble omarbeidet og fullført i 1863, og han fullender Ja vi elsker med slutt strofen i og med a den griper tilbake til begynnelsen og gjør alt det mellomliggende i vår historie, til en arv som forplikter.

Bjørnstjernes fetter Rikard Norderåk satte melodi til ”Ja, vi elsker” i 1863, og hans far har fortalt at da han var ferdig med melodien, løp han rundt i stuene og ropte: ”Nu har jeg skrevet noe som skal klinge fra Nordkapp til Lindesnes!”

17. mai har heldigvis beholdt sin posisjon frem til i dag. Den begynte som en kampdag, og igjen og igjen er dagens innhold blitt fornyet.
17. mais historie avspeiler Norges politiske historie.
Skal så dette bli en politisk tale?
Mon det, JEG ER jo ingen politiker!

**Min barndoms 17. mai**
Så får jeg vel snakke om været, da, og MIN barndoms 17. mai:
I skolegården hadde vi en hegg, og vi var alltid like spent på om den ville blomstre til festdagen, sol og blomstrende hegg ga et eget ……. Over dagen, vi opplevde det nok sjelden, men jeg husker bare de gangene det faktisk skjedde……..

Jeg var Norges første drilljente, gikk foran Sagene Skoles Musikkorps i to år. Det tredje året, i 7. Klasse, nektet jeg, for uniformen min hadde knekort skjørt, og moten sa skjørt til leggen, og jeg hadde fått en lekker rød kjole, som egentlig skulle brukes om kvelden. Men jeg insisterte på å slutte, og fikk æresmedalje, blått emaljearmbånd og avskjedstale på selveste 17. mai. Jeg ble hyllet av en forsamling på flere hundre mennesker, og grein så snørr og tårer rant. Men jeg kunne vakle på høye hæler, med rød “lang” kjole forbi slottet! Kampda? Javisst! “Hurra for 17. mai”!

**I Valle og Hylestad**
!7. mai ble visst ikke tiljublet av nemnda i Hylestad, i år? Det er derimot hvisket litt i krokene – om å slå sammen – i hvertfall på en dag som denne – Valle og Hylestad. Man hvisker om å feire dagen sammen, som gode venner og naboer! Tenk for et tog! Tenk for en jubel, og tenk å behøve bare èn tale for dagen!!

Tanken er ikke ny, den ble hvisket allerede i 1939.. Det har ikke utviklet seg til noe hylekor, i løpet av denne tiden, men skal vi snakke høyt om det, snart?

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har bunaden på, ved et så ærefullt oppdag: Vi har bare èn stakk i familien, og i talende stund går vår yngste datter, arm i arm med flere stolte, stakkekledde jentergjennom Oslos gater. De er på den måten sterke eksponenter for vår kulturelle egenart, og jeg kan forsikre om at de blir lagt merke til, fotografert og kommentert. Det er jenter fra Brokke og Homme, Berg og Prestelii og Rysstadmo, gode venninner, med felles barndom fells minner og varige vennskap som en gang for alle har strek over motsetninger mellom bygddesamfunnene. “Enig og tro til Dovre faller” lød det i 1814.

Kanskje felles 17. mai-feiringer kunne fjerne de mentale grensene som finnes mellom Valle og hylestad. Forslag om å slå samen barnetogene ble fremmet første gang i 1939, så noen NY tanke er jo ikke dette.
Så: “Hurra for 17. mai”!

**Krig og flukt**
I dag står flaggstanger nakne blant mange brennende trær. Og nettopp i slike timer vet man hva frihet er.

Vårt land opplevde krigen 1940-45.
Hver dag ser vi kriger i andre land.

De fleste av oss har bilder på netthinnen av Oslos befolkning i rasende tempo på flukt ut av byen under krigens første dager.

Vi ser alle hver dag bilder, fra andre land, av mennesker i vill flukt fra krigsherjinger. Noen av dem kommer hit. Ikke til leire, men til nabolag.
VÅRT!! Hva gjør vi med det?

“Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn”. Ja, før vi faller er vi brødre, søstre og venner. Naboer. Hvor GODE er vi?

Vi lever multikulturelt, også her, nå. Vi har fått nye matvaner og nye omgangsformer: Sansen for oregano og hvitløk, eller den gode klemmen når vi møts elle skilles ligger ikke i arven fra fortida. Men vi nyter. I fulle drag!!
Skal vi ikke også nyte menneskene…?

**Fremtiden**
I en “TALE FOR DAGEN” velger jeg også å tale om fremtiden:

Ifølge forskere er vi her i Vesten nettopp trådt inn i samfunnet som har “the creative man” som forbilde på vellykkethet.

-Det gir ikke lenger status å ha fulle avtalebøker. Det vise bare at du ikke er i stand tl å skille viktig fra uviktig. Nettopp derfor er det i “det kreative samfunn” blitt poplært å ha flere barn. Noe som viser at du har både tid og overskudd. Slik snakker man nå, og dette kan jo love godt for folketallsutviklingen i Valle……..

Det er ikke nødvendig å være jern eller en udødelig mester, det holder at du er mer enn den jobben du får betalt for. Det gir langt mer status å lese opp noe eget dårlig, enn noe bra abv Bron. Fordi du viser at du tør, at du er en person med mot, som har ressurser til å bry deg om åndelig velstand framfor det materielle.

**Klima**
Så tilslutt vil jeg snakke om KLIMA!
Og nå kan talen, i god tradisjon fra 1814, kunne bli politisk.
Vi lever i en av Norges rikeste kommener, og landet skal være verdens beste å bo i. Her er det mange som ikke vil bo…………..

Og så snakker politikers om tilrettelegging for
Turisme
Hyttebygging
Utbedring av veier, for turisters og tungtransportens skyld

Hvem snakker om meg?
Som bor her.
Hvordan tilrettelegges det for min trivsel?
Hvordan tilrettelegges det for ungdommens trivsel?
Hvordan tilrettelegges det for tilflytting og “stayer-vilje”

Å si adjø er å dø litt, sier de franske. Vi dør litt, vi som bor i Setesdal òg, hver gang hus forlates.

Å, ja, det er opp til oss selv, trivsel er en viljesak, og ingen politisk sak?? Nu vel, POLITIKK er også “Å VILLE”. Hva de politiske miljøene MÅ VILLE, skal vi nok få fortalt dem INNEN september!

Det er min påstand at det ikke er VÅRE POLITIKERE som tydeligst viser seg fram for tiden.

Men la meg tale om VÅRE UNGE, som guppe og med navn: De unge som synger i kor, spiller fotball, såpeopera og teater, horn, gitar eller munnharpe. La meg tale om gutte- og jentebandene som deltar i kulturmønstring, og om Knut Jore som går videre til finalen i Trondheim. La meg tale om Knut Inge som vant innovasjonspris, og om tidligere elever ved Valle videregående som har planer om å etableres seg med egen bedrift her. La meg tale om de unge som engasjerer seg i samfunns-og utbyggingssaker. Gatherings og snøskooter -mesterskap.

Vi ser ungdommen på alle arenaer, de tilhører flere miljøer på en gang, og de vil opp, fram og ut og så ……….? HJEM IGJEN, FÅR VI HÅPE.

DET er faktisk opp til alle oss som ER her. I alle hverdagene. Vi må slutte å EVALUERE hverandre nå. Vi må, sammen, skape og bevare et KLIMA for trivsel, pågangsmot, kulturell utfoldelse, glede og samhørighet i denne kommunen.
Ingenting er opp til “DE ANDRE”. Alt er opp til oss! “HURRA”

**Avslutning**
Jeg entret talerstolen til toner av Christian Sinding og åpnet med Johan Falkberget. Jeg har omskrevet noen linjer av Nordal Grieg og avslutter med Leonard Cohen:
Det var aldri
meininga å bli
ein kjend person
Her på staden.

Men i framtida
kanskje nokon vil finne
det som kan brukas
til å endre eit sinn

( )

slik at
politikken kan bli
meir balansert
meir kontrollert.

Slik at
ingen treng vere redd
når dei følgjer denne
løysingas veg.

Hurra for 17. mai!
Takk for oppmerksomheten

17. mai-talen i Valle 2007

Share

Sissel Åkre heldt 17- mai-talen i Valle i år. Ho var i radioen 16. mai og fortalde litt i samtale med Ørnulf Hasla. Eg spurde henne då om å få leggje manuskriptet ut på bloggen. Det sa ho ja til, og dermed har du som ikkje var i Valle denne dagen, høve til å lese talen her no:

Vår, det vidunderlige, det uforklarlige! Var det så noe rart i at de gamle, de som sto for erindringen, sto for å trekke fortiden efter og hvad som hadde hendt i den, fortalte mest bare fra de svundne vårer? Vintrene, de lange, mørke vintrene, blev glemt. Vinteren, sneen og mørket hadde det ikke vært noe merkelig ved; sinnene hadde frigjort seg fra vintrene efter hvert.

Nei, i de blå vårdager, i de bleke netter, levde sagaen. I bekken som løsnet i liene, i elvene som brøt op, i det bare snaufjellet, i isen som drev i store skinnende flak på tjern og sjø, i ungt løv, i den hvite heggeblomst, hadde sagaen sin rot. Og eventyret også! Ingen hadde sett skogsnerten en vinternatt, ingen hadde hørt de underjordiskes fine messingbjeller ringe nord i haugene i snødrev og mørke,

ingen hadde sett statligere ryttere på sorte
hester med gullbigsel og sølvsko helgemess………..

TIL LYKKE MED DAGEN, KJÆRE SAMBYGDINGER!

Og takk, til 17. mai-nemnda som lar meg få stå her i dag.

Jeg ble i sin tid kastet ut av politikken (jeg rakk faktisk ikke engang å bli kastet inn i den), men jeg opplever at det er mer celebert å stå på DENNE talerstolen enn på den i kommunestyresalen, så igjen: Takk for at også JEG ble spurt om å påta meg dette ærefulle oppdrag. Det var ikke nei i min munn!

**Olav Knutson Tveten**
Det var sikkert ikke NEI i Olav Knutson Tvetens munn heller, da han ble bedt om å reise til Eidsvoll, i 1814. Han var jo med på å grunnlegge den nye staten Norge, og å vedta en av de mest demokratiske grunnlover som til da hadde sett dagens lys.

De første 20 år av den unge stats liv er en av de mest kritiske faser i i nyere norsk historie. Dels var staten fra starten av på randen av økonomisk fallitt.

Dels var Eidsvollsgrunnloven fra første øyeblikk en torn i øyet på unionskongen Carl Johan, han ville knytte Sverige og Norge tett sammen og styrke sin makt over norsk politikk

Dette er noe av bakgrunnen for en nesten hysterisk patriotisme som er karakteristisk for 1814-generasjonen. Sosiale problemer og politiske motsetninger preget tiden, men Johan Sebastian Welhaven kaller den en demringstid, med løfter for fremtiden:

“Hvo mindes ei, det var en skyfull Vaar,
Da Slægten vagtes af sin dybe Blunden,
Og Friheds Demant blev saa godt som funden,
Og Tvangen knustes som et Potteskaar?”

**Det nasjonale gjennombrudd**
Når vi snakker om “nasjonalromantikken”, tenker vi oftest spesielt på den kunstneriske siden ved det nasjonale gjennombrudd.

Dette er villedende, fordi det underslår det faktum at det er interessen for virkeligheten om er en sentral drivkraft hos denne generasjonen. Sosiologen Eilert Sund og Asbjørnsen og Moe tilhørte “det nasjonale gjennombruddets” menn. De var med på å kartlegge “den norske virkelighet“. Man kan heller snakke om “nasjonalrealisme” enn “nasjonalromantikk”.

Så “Det nasjonale gjennombrudd” – det er både “Sæterjentens søndag” og vår første jernbanestump mellom Christiania og Eidsvoll. OG norsk malerkunsts historie, teater og musikklivet. Institusjoner som “Foreningen til norske fortidsminners bevarelse” fra 1844 og “Den norske turistforening” fra 1868 er breddevirkninger av det nasjonale gjennombrudd.

Ivar Aasens tanke om at det gikk an å bygge et nasjonalspråk på “almuedialekter” fra bygdene har fått langtrekkende virkninger i norsk samfunnsliv. Han har hatt enorm betydning for “den norske selvforståelsen”.

**Folkeopplysning**
Folkeopplysningstanken var noe nærmest hellig på denne tiden, Henrik Wergeland uttrykte det slik: “Du skal eie en fornøyelse som ingen kan ta fra deg – den fryd og oppløftelse din sjel føler når den har ervervet seg INNSIKTER, når din hukommelse er beriket med lærerike beretninger om verden og menneskenes liv -“.

Akk, den tanken må holdes like hellig i dag!!

**Dagens historie**
En av våre nasjonale myter går ut på at det var Wergeland som “innstifta da’n”. Men DET var det trondhjemsgrossereren Matthias Conrad Peterson som gjorde! I 1826 fikk dagen sin form, med “salutt, musikk, gudstjeneste og 17.mai-tog”.

I 1841 skrev Henrik Wergeland “Smaaguttenes Nasjonalsang” “Vi ere en Nasjon vi med”.

Og det var Bjørnstjerne Bjørnson som lanserte “BARNETOGET”, riktignok til å begynne med bare med gutter!!

I 1859 hadde han skrevet to Fedrelandssanger: “det ligger et land mot den evige sne” og “Ja, vi elsker–”. Disse ble omarbeidet og fullført i 1863, og han fullender Ja vi elsker med sluttstrofen i og med at den griper tilbake til begynnelsen og gjør alt det mellomliggende i vår historie, til en arv som forplikter.

Bjørnstjernes fetter Rikard Norderåk satte melodi til ”Ja, vi elsker” i 1863, og hans far har fortalt at da han var ferdig med melodien, løp han rundt i stuene og ropte: ”Nu har jeg skrevet noe som skal klinge fra Nordkapp til Lindesnes!”

**Fornyelse**
17. mai har heldigvis beholdt sin posisjon frem til i dag. Den begynte som en kampdag, og igjen og igjen er dagens innhold blitt fornyet.

17. mais historie avspeiler Norges politiske historie.

Skal så dette bli en politisk tale? Mon det, JEG ER jo ingen politiker! Så får jeg vel snakke om været, da, og MIN barndoms 17. Mai:

I skolegården hadde vi en hegg, og vi var alltid like spent på om den ville blomstre til festdagen, sol og blomstrende hegg ga et eget lys over dagen, vi opplevde det nok sjelden, men jeg husker bare de gangene det faktisk skjedde……..

Jeg var Norges første drilljente, gikk foran Sagene Skoles Musikkorps i to år. Det tredje året, i 7. klasse, nektet jeg, for uniformen min hadde knekort skjørt, og moten sa skjørt til leggen, og jeg hadde fått en lekker rød kjole, som egentlig skulle brukes om kvelden. Men jeg insisterte på å slutte, og fikk æresmedalje, blått emaljearmbånd og avskjedstale på selveste 17. mai. Jeg ble hyllet av en forsamling på flere hundre mennesker, og grein så snørr og tårer rant. Men jeg kunne vakle på høye hæler, med rød “lang” kjole forbi slottet! Kampda? Javisst! “Hurra for 17. mai”!

**Slå sammen feiringen i kommunen**
!7. Mai ble visst ikke tiljublet av nemnda i Hylestad, i år? Det er derimot hvisket litt i krokene – om å slå sammen – i hvertfall på en dag som denne – Valle og Hylestad.

Man hvisker om å feire dagen sammen, som gode venner og naboer! Tenk for et tog! Tenk for en jubel, og tenk å behøve bare èn tale for dagen!!

Tanken er ikke ny, den ble hvisket allerede i 1939.. Det har ikke utviklet seg til noe hylekor, i løpet av denne tiden, men skal vi snakke høyt om det, snart?

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har bunaden på, ved et så ærefullt oppdag: Vi har bare èn stakk i familien, og i talende stund går vår yngste datter, arm i arm med flere stolte, stakkekledde jenter gjennom Oslos gater. De er på den måten sterke eksponenter for vår kulturelle egenart, og jeg kan forsikre om at de blir lagt merke til, fotografert og kommentert. Det er jenter fra Brokke og Homme, Berg og Prestelii og Rysstadmo, gode venninner, med felles barndom, felles minner og varige vennskap som en gang for alle har strek over motsetninger mellom bygddesamfunnene. “Enig og tro til Dovre faller” lød det i 1814.

Kanskje felles 17. mai-feiringer kunne fjerne de mentale grensene som finnes mellom Valle og Hylestad. Forslag om å slå samen barnetogene ble fremmet første gang i 1939, så noen NY tanke er jo ikke dette.

Så: “Hurra for 17. Mai”!

**Flukt og feiring, et multikulturelt samfunn**
I dag står flaggstenger nakne blant mange brennende trær.
Og nettopp i slike timer vet man hva frihet er.

Vårt land opplevde krigen 1940-45. Hver dag ser vi kriger i andre land. De fleste av oss har bilder på netthinnen av Oslos befolkning i rasende tempo på flukt ut av byen under krigens første dager.

Vi ser alle hver dag bilder, fra andre land, av mennesker i vill flukt fra krigsherjinger. Noen av dem kommer hit.

Ikke til leire, men til nabolag. VÅRT!! Hva gjør vi med det?

“Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn”. Ja, før vi faller er vi brødre, søstre og venner. Naboer. Hvor GODE er vi?

Vi lever multikulturelt, også her, nå. Vi har fått nye matvaner og nye omgangsformer: Sansen for oregano og hvitløk, eller den gode klemmen når vi møts elle skilles ligger ikke i arven fra fortida. Men vi nyter. I fulle drag!!

Skal vi ikke også nyte menneskene…?

**Fremtiden**
I en “TALE FOR DAGEN” velger jeg også å tale om fremtiden:

Ifølge forskere er vi her i Vesten nettopp trådt inn i samfunnet som har “the creative man” som forbilde på vellykkethet.

-Det gir ikke lenger status å ha fulle avtalebøker. Det vise bare at du ikke er i stand til å skille viktig fra uviktig. Nettopp derfor er det i “det kreative samfunn” blitt poplært å ha flere barn. Noe som viser at du har både tid og overskudd. Slik snakker man nå, og dette kan jo love godt for folketallsutviklingen i Valle……..

Det er ikke nødvendig å være et jern eller en udødelig mester, det holder at du er mer enn den jobben du får betalt for.

Det gir langt mer status å lese opp noe eget dårlig, enn noe bra av Bron. Fordi du viser at du tør, at du er en person med mot, som har ressurser til å bry deg om åndelig velstand framfor det materielle.

**Klima**
Så tilslutt vil jeg snakke om KLIMA! Og nå kan talen, i god tradisjon fra 1814, kunne bli politisk.

Vi lever i en av Norges rikeste kommener, og landet skal være verdens beste å bo i. Her er det mange som ikke vil bo…………..

Og så snakker politikere om tilrettelegging for

Turisme

Hyttebygging

Utbedring av veier, for turisters og tungtransportens skyld

Hvem snakker om meg?

Som bor her.

Hvordan tilrettelegges det for min trivsel?

Hvordan tilrettelegges det for ungdommens trivsel?

Hvordan tilretteleggesdet for tilflytting og “stayer-vilje”

Å si adjø er å dø litt, sier de franske. Vi dør litt, vi som bor i Setesdal òg, hver gang hus forlates. Å, ja, det er opp til oss selv, trivsel er en viljesak, og ingen politisk sak?? Nu vel, POLITIKK er også “Å VILLE”. Hva de politiske miljøene MÅ VILLE, skal vi nok få fortalt dem INNEN september!

Det er min påstand at det ikke er VÅRE POLITIKERE som tydeligst viser seg fram for tiden.

Men la meg tale om VÅRE UNGE, som guppe og med navn: De unge som synger i kor, spiller fotball, såpeopera og teater, horn, gitar eller munnharpe. La meg tale om gutte- og jentebandene som deltar i kulturmønstring, og om Knut Jore som går videre til finalen i Trondheim. La meg tale om Knut Inge som vant innovasjonspris, og om tidligere elever ved Valle videregående som har planer om å etableres seg med egen bedrift her. La meg tale om de unge som engasjerer seg i samfunns-og utbyggingssaker. Gatherings og snøskooter-mesterskap.

Vi ser ungdommen på alle arenaer, de tilhører flere miljøer på en gang, og de vil opp, fram og ut og s充….? HJEM IGJEN, FÅR VI HÅPE.

DET er faktisk opp til alle oss som ER her. I alle hverdagene.

Vi må slutte å EVALUERE hverandre nå.

Vi må, sammen, skape og bevare et KLIMA for trivsel, pågangsmot, kulturell utfoldelse, glede og samhørighet i denne kommunen.

Ingenting er opp til “DE ANDRE”. Alt er opp til oss! “HURRA”

**Avslutning**
Jeg entret talerstolen til toner av Christian Sinding og åpnet med Johan Falkberget. Jeg har omskrevet noen linjer av Nordal Grieg og avslutter med Leonard Cohen:

Det var aldri
meininga å bli
ein kjend person
Her på staden.

Men i framtida
kanskje nokon vil finne
det som kan brukas
til å endre eit sinn

( )

slik at
politikken kan bli
meir balansert
meir kontrollert.

Slik at
ingen treng vere redd
når dei følgjer denne
løysingas veg.

**Hurra for 17. mai!**

**Takk for oppmerksomheten**

Salatdisken, sunt kosthald og sykling

Share

Det har kome salatdisk på Valle Handel og i kveld var Gunnar Brottveit i studio og fortalde om disken. Det er ein del av ein trend ein ser til eit sunnare kosthald, men Gunnar sa at dei hadde lurt på korleis dei skulle få plass til disken, for det kjem stadig nye ting, men lite av gamle produkt vert tekne bort. No skal dei og ha inn ein ny disk til mjølkeprodukt, for Tine utviklar stadig nye variantar utan at så mange gamle går ut av produksjon.

-Kor mange porsjonar med salat rekna de med å selje? spurde eg
-Vi tenkte at vi kanskje kom til å selje 20 porsjonar, sa Gunnar og fortalde at dei så langt har seld det doble og meir til. -Vi må stadig passe på og fylle på, for det går ut ganske fort.

Det er helst til lunsj folk kjøper salat. Før kom dei inn og kjøpte skulebollar eller bollar, no går det mindre av det. Ingrid fortalde meg i butikken i dag at dei hadde trudd dei skulle klare det med å kutte ingrediensane sjølv, men dei må få utstyr til å kutte. Gunnar kunne fortelje at Mattilsynet hadde godkjent opplegget, mellom anna må det vere vatn nært disken, slik at det fell lett å vaske. Ettersom dei hadde ein disk der dei hadde kutta kjøt og pølser før, kunne dei nytte den.

Gunnar er ein ivrig syklist, men hadde ikkje meldt seg på turen som skal gå til helga frå Kristiansand til Hovden. Det hadde Tarald Myrum, men han hadde enno ikkje prøvd salatdisken. Saman med Jens Gunnar Haugen, Arild Aabø og Gudrun Rysstad skal han sykle det rittet som ette kvart er blitt populært hos mange. Tarald hadde meldt seg på i 7-timarsgruppa, dei to andre mennene frå Valle finn vi i 6-timarsgruppa medan Gudrun har satsa på at ho skal klare turen på rundt åtte timar.

-Eg må i grunnen starte i dag å ete dobbelt så mykje som vanleg, sa Tarald, -slik at kroppen kan ha eit lager av næring til laurdag. Så vert det å ta med vatn på flasker, i tillegg er det matstasjonar, mellom anna i Valle sentrum. Dei fyrste vil truleg vere her om lag halv tolv, løpet startar klokka åtte i Kristiansand.

Vi vil ønske til lukke med salatdisken og lukke til med sykkelturen.

Flugefiskekurs i pinsehelga

Share

Av og til får ein ikkje med seg alt, og i kveld fekk eg ikkje med meg at det kom ein epost til Valle radio før etter at sendinga var slutt:

Det vert flugefiskekurs laurdag 26. mai kl 12-ca. 20 og sundag 27. mai ca. kl 10-15 på fotballbanen ved Valle skule.

Og laurdag 2. juni vert det kurs i praktisk fiske i Otra.

Ronny Stavsholt som samarbeidar mykje med Stein Grønberg, Grønberg sport i Kristiansand, er instruktør. Kurset er gratis for alle.

I fjor sendte VAFA tre personar, Knut Olav Tveiten, Henrik Assmann og Tom Arild Homme, på tilsvarande kurs på Odderøya i Kristiansand. Då avtalte vi med Stein Grønberg eit oppfylgingskurs i Valle i år. No kunne Grønberg ikkje stille opp på grunn av husbygging, men vi er kjempefornøgde med å få Ronny som instruktør istaden. Velkomne. Helsing VAFA.

Ørekyte og eustrongylides sp

Share

På eit kart som er teke med i VAFA Rapport 2-2005, sjå http://www.vafa.no/ nede til venstre på sida, syner Tom Arild Homme utbreiing av ørekyte i Øvre Setesdal. På grensa mellom Vinje og Bykle ligg Sævatn, og så går det nedover: Breidvatn, Mjåvatn, Lislevatn, Store Førsvatn, Breivevatn, Hartevatn, Hartevasstjønni, Bossvatn, Floslivatnet, Bykil, Trydalstjønni, Harstadbassenget og Flåne. Alle desse vatna er bunde saman av Otra.

Tom Arild fortel vidare i rapporten:

I samband med tømming av ørekyteruser i 2003 vart det observert eit individ av rundormen Eustrongylides kravlande i ei bøtte med ørekyte. Med bakgrunn i denne oppdagiga vart fleire av ørekytene undersøkt for parasittar. Det vart då funne 3 ørekyter som var infisert med Eustrongylides sp. Dette er ein rundorm som er ein særs vanleg parasitt i aure i Otra. Det er derimot ikkje kjent at den er ein del av parasittfaunaen til ørekyte.

Enkle registreringar i samband med rusefisket på Sandnes i Valle har vist at ca 5% av ørekytene er infiserte med Eustrongylides. At ørekyte kan vere vert for denne parasitten vil i teorien ha svært negative effektar for parasittsituasjonen i aurebestanden. Eustrongylides har fiskeetande fugl som hovudvert (for eksempel laksand). Parasitten er heilt avhengig av å komme i fugl for å verte kjønnsmoden og legge egg. Når mange ørekyter er infiserte i tillegg til aure, vil fleire fiskeetande fuglar få i seg parasittinfisert fisk. Dermed vil fleire parasittar bli kjønnsmodne og legge egg. Dette føre vidare til at fleire fåbørstemarkar, som er parasitten sin første mellomvert, blir infiserte. Sjansen for at fisket et ein fåbørstemark som er infisert av parasitten, vert følgeleg høgare.

Eustrongylides er eit stort problem i nokre av terskelbassenga i Otra. Ved prøvefiske ved Sandnes i Valle i 2002 vart det observert eustrongylides innkapsla i muskulaturen på 27 av 83 aure (32,5%). Slike observasjonar vart og gjort etter prøvefiske i Floslivatnet i 2002 og i Trydalstjønna i 2004.

Funn av eustrongylides i ørekyte kan kanskje forklare dette fenomenet. Teorien er at aure som et infisert ørekyte lett kan få parasitten i kjøtet. Parasitten vil krype ut av den døde ørekyten og bore seg gjennom magesekken og vidare inn i kjøtet til auren. Der vil den stoppe opp når den merker at tilhøva er levelege, sluttar Tom Arild.

Om denne teorien stemmer, veit eg ikkje. Eg veit heller ikkje om det er gjort fleire undersøkingar og registreringar av eustrongylides sp i ørekyte. Men det er viktig å finne ut av dette med sikte på å få ein god og sunn bestand av aure i vatna i Øvre Setesdal.

Suleskarvegen

Share

Så er Suleskarvegen open att.
http://no.wikipedia.org/wiki/Suleskarveien
Den vinterstengde delen av Riksvei 45 opna i går, 21. mai klokka 12.00. Saluttkanonane burde vore lada, for med det er sommartida komen her i Setesdal. Eg tenkte på det då eg køyrde oppover frå Mandal sundagskvelden, det var ljost til klokka 22, at no var det bare opninga av vegen som stod att, så kunne sommaren kome.

Min kollega Øystein Berg fortalde i dag at han i går hadde vore innover på sykkel frå Sitåsan til Kvislevasskaret. Han skjøner at det er sykkelulukker etter vegane, for når store campingbilar kom, var det ein kraftig sug etter dei. Nokre køyrer ganske fort, sjølv om dei møter ein syklist, det verkar som om det er om å gjere å kome raskt forbi.

Når vegen opnar, opnar også folk lommebøkene og reiser til IKEA og Kvadrat. Å kome på eit stor kjøpesenter, er ei gåve for mange, anten dei skal handle mykje eller bare sjå på utvalet. http://no.wikipedia.org/wiki/IKEA Neste år har IKEA 20-årsjubileum i Sandnes.

Suleskarvegen har vore ein kjepphest for meg dei åra eg har budd her, i alle fall er det mange som meiner det. Det er nok også rett, eg stilte gjerne spørsmål om vegen den tida eg var i kommunestyret. No ser det ut til at tida arbeider for vegen, vi treng ein veg til avlastning av Sørlandske hovudveg. Mange meiner at trafikken vil verte svært høg i år, ettersom det er trafikkaos i Vestfold, der tunnelane vart stengde. Sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Hanekleivtunnelen , der er det til og med bilete av steinmengdene som fall ned.

Det var lensmannen i Sirdal som gjekk ut i media med saka om at trafikken kunne auke over Suleskarvegen i sommar. Han hadde i friskt minne ulukka i fjor der ein trailersjåfør omkom på vegen og meinte at ein bør gjere noko slik at ikkje nye ulukker kjem i år.

I påskesendingane våre var Saavi Nomeland og Tåle Nomeland ute og fortalde om tankane sine om å lage tunnel under høgfjellet, slik at vegen kan verte heilårsveg. Det hadde mange vore glade for, ikkje minst folka i Stavanger som har skaffa seg hytte på Hovden og i Brokke. Ei så omfattande avkorting av vegen hadde vore kjærkomen for dei som no må ta turen om Evje.

Eg pleier å ta ein tur over fjellet på føresommaren. Men denne veka er det program i Valle radio to kveldar, og så nærmar pinse seg med lange steg, så det vert nok ikkje før etter høgtida eg får høve til ein slik tur. http://no.wikipedia.org/wiki/Pinse

HiA vert Universitet

Share

Etter det eg skjøner har det noe vore klart ei stund at HiA vert vårt neste Universitet. No er alle formalitetar på plass, og i ein artikkel i Fædrelandsvennen like før 17. mai, var det jubel å spore.

Fædrelandsvennen har elles gjort seg til talerøyr for ei anna line enn den som har vore vanleg når det gjeld universitetsutvikling, så langt eg kan sjå. Avisa har vore ivrig på at høgskulen må vere i nær kontakt med regionen og helst vere så matnyttig at regionen kan nyte godt av den faglege kompetasnen dei tilsette har.

Sjølvsagt er det vel og bra, men eit universitet er ein forskningsinstitusjon meir enn ein yrkesskule, etter mi meining, sjølv om det er viktig med gode faglege bidrag til utdanning i regionen. Sjølv har eg hatt mykje nytte av faget Norsk som andrespråk, som eg tok på HiA for nokre år sidan, sjølv om faget etter mi meining nok kunne ha vore oppdatert noko. 10 år er lang tid i vår tid, det vert produsert mykje lærestoff på 10 år, og då må ein institusjon følgje med i den faglege utviklinga.

Dette er for øvrig blitt viktigare også i den vanlege skulen. Onsdag kjem Malmfrid Nyborg Homme i programmet Kommunen informerer klokka 19, og då vil vi truleg kome inn på det, mellom anna i høve til matematikkfaget i skulen.

Her er ei lenke til meir informasjon om dette. På denne sida ligg det lenker til mange oppslag om temaet. http://www.hia.no/no/portaler/aktuelt/nyhetsarkiv/nokutkomiteen

Som om ikkje det er nok, skal James Karlsen ta disputere for doktorgraden 29. mai med ei avhandling om dette temaet. Sjå
http://nettopp.ntnu.no/nettopp_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=4651458f23e1e2.82063512

Her er eit samandrag av avhandlinga:
http://www.diva-portal.org/ntnu/abstract.xsql?dbid=1505

Karlsen ser på korleis forventningane til aktørar utanfor HiA og har spelt inn i arbeidet for å få på plass det som skulle til før ein kunne få Agder Universtet (om det no er det det skal heite, dei vil vel slåss om det som alt anna). Heile avhandlinga hans kan du laste ned frå Internett, ho er på engelsk. Du bare går til samandragssida og trykkjer på fulltext, så får du henne som ei pdf-fil.

Karlsen har hytte på Hovden, men eg veit ikkje om han høyrer på Valle radio når han er på hytta. Kanskje til vinteren att, når avhandlinga er forsvart og tida vert betre. For det vert betre tider lengre framme for oss alle.

Bergfrue

Share

Eg veit ikkje mykje om Bergfrue, det vesle eg veit er truleg det som eg las her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Bergfrue Grunnen til at eg las det, var at eg oppdaga at Blise har registrert seg på wikipedia. Til no har Blise skrive litt på artikkelen om Valle radio og litt på artikkelen om Bergfrue.

Denne blomen vart av botanikarar kåra til Noregs nasjonalblom så tidleg som i 1935, i tillegg er han fylkesblom for Møre og Romsdal og altså kommuneblom for Valle, der blomen og kallast bergbruske. Sjå http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/fylkesblomst.htm for meir informasjon om nasjonalblom og fylkesblomar. Alle kommunane på Agder har kommuneblomar.

Slik vil det ofte vere på wikipedia, det startar i det stille med eit par redigeringar, og så tullar det på seg for nokre, andre blir ikkje gripne av basillen og sluttar av etter kort tid. For mitt vedkomande har eg snart vore aktiv på wikipedia i eitt år, eg hadde min første redigering der 12. juni 2006.

Her er nokre lenker til Bergfrue:
http://www.vulkaner.no/n/blomst/fjelldronning.html
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/saxifraga/saxif/saxicot.html
http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/saxi_cot.htm
http://www.avinet.no/fjellatlas/admin/templates/showitem.aspx?lang=nn&article_id=5580
http://www.stauder.net/bildearkiv/Saxifraga%20’Southside%20Seedling’%20SL.jpg
http://home.online.no/~ivhe/Saxifraga_cotyledon.htm

Samlaget har gjeve ut ein roman med namnet Bergfrue:
http://www.samlaget.no/item.cfm?id=12300

Program for veke 21-2007

Share

Tysdag 22. mai

Ansvarleg:Harald Haugland

18:00 Kvarteret
18:15 Over ein open Bibel
18:30 Noreamagasinet
19:05 Møteplassen
19:30 Petter Dass – eit 300-års minne 1
20:00 Vatn i Valle
20:15 Dagens Buxtehude
20:30 Niklos K. Besteland presenterer norsk orgelmusikk
21:00 Kyrkjebakken

Onsdag 23. mai

Ansvarleg: Harald Haugland
Teknikar: Torleiv Soltun Haugen
Telefonvakt: Torbjørg Hoftuft

18:00 Aktuell time med desse sakene:
1. Suleskarvegen ved Helge Homme
2. Salatdisk ved Gunnar Brottveit
3. Sykling Kristiansand-Hovden ved Tarald Myrum
4. Flugefiske ved Torjus Uppstad
19:00 Kommunen informerer. Malmfrid Nyborg Homme om Valle min heimstad-prosjektet som skulen skal ha i vår og om kunnskapsløftet i matematikk
19:30 Tankar frå Bibelen ved Bjørgulv T. Berg
20:00 Harald sin time med gjester. Olav M. Holen kjem i studio.
21:00 Open sending Britta Lise Homme

Petter Dass

Share

I år er det 300 år sidan Petter Dass døydde i år. Sjå
http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass
Onsdag i samtalen som Ørnulf Hasla hadde med Hanne Straume i halvtimen Kommunen informerer, spelte vi hans Fiskervise: Det hender vel ofte frå plata Erik Bye http://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Bye
og Birgitte Grimstad http://no.wikipedia.org/wiki/Birgitte_Grimstad
har laga. I dag var det eit program på NRK1 frå Elverhøy kirke i Tromsø http://no.wikipedia.org/wiki/Elverhøy_kirke
som var vigd songar av Petter Dass. Der fekk vi vite at eigentleg var dette ei vise som var skriven til brura i bryllupet til ein mann som heitte Angell. Dermed får vi ordspelet på Gud signe din Angel, at ei den har mangel på torsk eller skrei, som vert brukt i eitt av versa.

Det var forresten eit fint program i TV, god song av eit lite kor i kyrkja. Det inspirerte meg til å leite fram det vi har av Petter Dass sine songar og ta med i programmet tysdagskvelden. Det vert klokka halv åtte. Skru på Valle radio, så får du høyre songar av Petter Dass denne kvelden.