Realitetsorientering (RO)

Share

REALITETSORIENTERING (RO) ER EN KOMMUNIKASJONSFORM SOM I STØRST MULIG GRAD ER ORIENTERENDE OG INFORMASJONSGIVENDE. Den anvendes overfor eldre som har mistet – eller er i ferd ved å miste sin orientering om tid og sted, hvem som heter hva, hva gjenstandene skal brukes til osv – det skremmende og ofte tiltagende tapet av kontakt medtilværelsen (Heap, 1994:107).

Det er en måte å tale til eldre med hukommelsestap på for å støtte orienteringsevnen deres på, d.v.s. det er en samtaleteknikk. Det er forskjell på å si: “ Idag får du besøk,” og å si: “Nå er det kveld, og din yngste datter Merete kommer på besøk.”

Intensjonen med en slik måte å snakke på er å møte den forvirrede eldres behov for å bli minnet om hva ting og handlinger heter osv. Det er uhyre få hukommelsesskadde som klarer åbe om hjelp til dette. Faren eksisterer for at de enten avviser kontakt, eller blir resignerende og mutte. RO som kommunikasjonsteknikk reduserer sannsynligheten for at disse to meget destruktive forsvarsmekanismer tas i bruk (Heap, 1994:108).

Det er viktig å understreke at samtaleformen kun må brukes overfor eldre som alleredehar vist tegn på problemer med orientering og hukommelse. Som samtaleform til velfungerende eldre er den uegnet og unødvendig og kan virke anstrengt og infantiliserende. Når man bruker RO, er det en forutsetning at det dreier seg om en respektfull og kontaktsøkende arbeidsform. Det er alltid en fare for at slike enkle teknikker kommer til uttrykk som noe automatisk og påklistret. Hensikten med RO er å berike og utvideomsorgsarbeiderens kontaktforhold med den eldre klienten, ikke gjøre dette tilnedlatende rutine.

INFANTILISERING
Det er ganske alminnelig at vi overreagerer på de tidligste tegnene på forvirring og hukommelsessvikt. Eldre mennesker betraktes ofte som ubehjelpelige og umyndige når det i ganske kort tid har vist tegn på forvirring og hukommelsessvikt, selv av lettere grad. -Det skal noen ganger lite til før familien eller fagpersonell avskriver den eldre som ikke-fungerende, sier Heap (1994:89).

Dette kan skje selv om den eldre er rasjonell mesteparten av tiden. Dermed avsluttes forsøkene på å kommunisere, eller det anvendes et kommunikasjons-forhold som egner seg til barn. Hva kan gjøres? Se side 91 i Heap.

Kilde: Ken Heap: SAMTALEN i eldreomsorgen Kommunikasjon. Minner. Kriser. Sorg Kommuneforlaget 1994

REMINISENS = minneaktivitet
Det hersker/har hersket en nokså diffus, men skjebnesvanger oppfatning hos folk flest om at eldre menneskers minneaktivitet, deres sporadiske eller stadige opptatthet av fortiden, er tegn på forvirring eller reduksjon. Det betraktes på en eller annen måte som et truende signal om mentalt forfall (Heap, 1994:123).

I de senere år har fagfolk med interesse for eldreomsorg begynt å forholde seg til reminisens på en annen måte. De har begynt å forstå mere av dens betydning. De har også begynt å utvikle måter å gi tilbakemelding på som ikke bare viser respekt, men som kan bidra til den eldres sosiale og psykiske helse.

BETYDNINGEN AV REMINISENS:
Det er av stor betydning at eldre mennesker kan holde fast ved sin egen fortid og er i stand til både å erindre det trivielle og det store som har skjedd i fortiden. Det er dette som har utformet og preget den enkeltes spesielle integritet. Det er på denne bakgrunn vi må lære å betrakte reminisens som en funksjon som i høy grad er integritets-bevarende.

Gjenkallelse og formidling av tilbakelagte opplevelser er ikke planløst snakk for å slå tiden ihjel. Reminisens er en tjenlig og nødvendig aktivitet (Heap, 1994:130).

Reminisens representerer et forsvar mot angrep på egen identitet på et tidspunkt i livet hvor opplevelser av egen identitet, egenverd og selvstyring er alvorlig truet. Heap sier at vestlige industrilands samfunnstradisjoner overfor gamle mennesker lammer deres selvrealisering,deres selvstyring, deres uavhengighet og deres videre utvikling (Heap, 1994:130).

Våre tradisjoner tildeler gamle mennesker roller av en slik passivitet og infantilitet at både funksjonsevne og psykisk helse hos mange risikerer å bli underminert i alvorlig grad (ibid).

Reminisens øker i situasjoner som oppleves som truende, ikke minst i overganger av ulik karakter. Forskning har vist at det er sammenheng mellom reminisens og fravær av depresjon(Heap, 1994:137).

NB!
Når det gjelder demente må man ofte være varsom ved å ta initiativ til bruk av minneaktivitet. Det kan vekke vonde minner om tap og nederlag. Det kan også være svært energikrevende for pasienten. Bruk av minneaktivitet er både avhengig av situasjon,av hvilke symptomer og problemer den eldre har, og hvor fremskreden sykdommen er.

Ovanståande tekst er ein del av eit større notat brukt ved undervisning på Høgskolen i Oslo. Lenke til teksten: http://www.su.hio.no/adm/undervisning/h03/Stabell_280803.pdf.

Kommunen informer 2. april 2008

Share

Denne kvelden skulle Unn-Merethe Nordby vore med i Kommunen informerer. Men noko hadde kome på for henne i dag, så Ingvar Nes kom i staden. Men han hadde med seg fleire saker som var relatert til avdelinga:

**Transport**
Det har vore vanskeleg med transport til dagsenteret 118b, som er eit samarbeidsprosjekt mellom Psykisk Helse og Habilitering. På dagsenteret 118b har dei nyleg innreidd loftsetasjen, slik at det skal verte betre plass for brukarane, og det syner seg at det er så stor etterspurnad etter eit slikt tilbod at ein har lyst etter miljøarbeidar i halv stilling.

Men det har og vore vanskar med transport generelt i kommunen etter at Gunnar E. Helle gav opp drosjekøyringa. Med bare eitt løyve i kommunen har det vore vanskeleg å rekke over alle. Men no er det kome ein bil til hos løyvehavaren som er att, og han har fått ein sjåfør ekstra, så no er det von om at situasjonen skal betre seg.

**Demens**
Det er oppretta eit demensteam som skal lage rutinar for utgreiing av demenssjukdomar. Teamet er breitt samansett med lege, fysioterapeut, vernepleiar og sjukepleiar. Dei skal gje kommunen sine innbyggjarar informasjon om demens og syte for at det kjem tilbod til personar som er ramma av demens og pårørande. Dei skal og finne gode metodar for utgreiing av demenstilstander og arbeide med å opprette tilbod om dagsenter for brukargruppa. Dagsenter er eit godt middel i mange situasjonar, kunne Ingvar Nes fortelje.

**Kommunikasjon**
I samband med planen for kompetanseheving skal avdelinga ha kurs på Sølvgarden 16. april. Tema er Kommunikasjon med eldre menneske. Føredragshaldaren Ken Heap kjem frå Oslo, han har skrive boka Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere, som har kome i mange opplag. Men han har og skrive Samtalen i eldreomsorgenKommunikasjon . Minner. Kriser. Sorg Kommuneforlaget 1994 Den boka kan kanskje vere eit grunnlag for kurset. I eit anna innlegg på bloggen skal eg hente litt stoff frå den boka.

**Ny leiar i Open omsorg**
Monique Jore sluttar i stillinga som avdelingssjukepleiar i open omsorg etter mange år. Ho skal jobbe som sjukepleiar ved sjukeheimen frå 15. mai. Ny i stillinga er Ingebjørg Haugen, som har lang erfaring som sjukepleiar i open omsorg. Ho tek til 1. mai.

**Fem dagars skuleveke**
Ingvar kunne fortelje at administrasjonen innstiller til politikarane å vedta fem dagars skuleveke også i småskulen frå neste år. Grunnen er at Stortinget har vedteke å auke timetalet i norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet. Det vil endre situasjonen for mange som no har lagt opp til å ha fri frå jobb onsdagane for å vere heime med borna. No vil dei vere på skule alle dagar i veka.