Jan Olsen og Syklar til Cuba

Share

Det var ein interessant artikkel i Setesdølen i dag der Jan Olsen fortalde om korleis det eigentleg gjekk med årets sykkelprosjekt: Meir eller mindre i dass, er vel ord som høver på det han skriv om. Så no er det spørsmål om det vert noko meir av heile prosjektet.

Han skreiv om det same på bloggen http://blog.syklertilcuba.org/ 3. januar. Det er einaste innlegget så langt på bloggen. Eg klypper frå det, så du kan oppleve litt av frustrasjonen hans:

VI SLITER!
Så dukket han opp, cubaneren som kanskje kommer til å ødelegge hele sykkelprosjektet. Kanskje er det også målet hans. En superbyråkrat, helt uten visjoner om sykkelbruk eller sykkelsport. Hans eneste visjon handler om kontroll og om å hindre at vanlige mennesker skal nyte godt av prosjektet. Det er han og hans ”revolusjonære” venner som skal nyte godt av donasjoner, må vite. Praktisk arbeid er for han like fremmed som norsk geitost. Han demonstrerer også en fullstendig mangel på respekt for tingenes verdi. Det er utrolig provoserende å se verdifulle norske sykler bli kastet rundt på som om de skulle være skrapjern.

KAMELSLUKING OG POSITIV TENKING
Da jeg i sin tid lærte å fly hangglider hadde vi et eget kapittel i læreboka om å tenke positivt.
Når turbulensen reiv og sleit i vingen og vi var så redde at vi holdt på å gjøre i buksa, skulle vi tenke at du verden for en flott utsikt det er her oppe…

Akkurat dette kapittelet har jeg hatt bruk for nå en måneds tid. Vi blir av myndighetene behandlet som kriminelle og er blitt nektet adgang til lageret med vår egen donasjon. Og med hvilken arroganse! Tålmodigheten blir satt på en alvorlig prøve når dobbeltmoralistene holder lange taler om revolusjonens seier, en seier som i løpet av femti år ennå ikke har nådd fram til de fattige.

Men du verden, den som fikk være med da elevene på en spesialskole like ved lageret fikk sykle på norske sykler, forstår hvorfor vi driver dette prosjektet. Disse barna er det vi må se for oss i våre positive tenking. Det er likevel en grense for hvor mange kameler man er i stand til å sluke.

SYKKELSPORT OG ”VUELTA”
I år får vi la være å telle nederlagene og heller glede oss over seirene. Og kristiansanderen Jørn Markengs ”Prosjekt sykkelsport på Cuba” ble i sannhet en slik seier. At ti unge, norske syklister fikk to uforglemmelige vinteruker i cubansk sommervær, er bare en liten del av seieren. Det store, er en flott gjeng unge cubanere som nå sykler rundt på nye, norske sykler med tro på framtida og i visshet om at de kan få en bedre framtid ved egen innsats. Og dette siste er kanskje grunnen til at cubanske myndigheter nå sparker bein på oss, og dermed også på sine egne flotte idrettsungdommer.

Vi trodde også at det var positivt at innbyggerne i et fattigkvarter selv organiserte et av Cubas flotteste sykkelritt. Men der tok vi visst også feil…Fattige mennesker må for all del ikke begynne å tenke selv.

PR. I DAG
Pr. i dag må vi forholde oss til en hel flokk med Pontius Pilatuser, og vente på deres neste utspill.

Det er vel verd å leite fram Setesdølen for fredag 11. juli 2008 og lese Jan Olsen si oppdaterte skildring av situasjonen. Så kan ein ta turen inn på heimesidene hans og sjå bilete og finne anna stoff om prosjektet.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *