Nomelandsveggen

Share

For den som er i Valle er det vanskeleg å unngå å sjå Nomelandsveggen. Han kneisar på vestsida av Otra og er svært karakteristisk med dei glatte fjellsidene. Midt i veggen finn ein det som kallast Sigden, eit overheng i fjellet som er svært karakteristisk. Sør for dette går skogen leger opp, den deler veggen i ein nordleg og ein sørleg del. I boka Setesdal – Klatring i Sør-Norge finn ein heile 16 klatreruter omtalt på nordsida av Nomelandsveggen. Boka har flotte bilete som syner korleis rutene går. I omtalen heiter det:

Den imponerende og fine Syd-Øst-veggen er dominerende i dens sentrale seksjon, ca. to tredjedeler oppe ved det store shield. På venstre og høyre side finner vi mest friksjonsklatring som starter veldig lett, men som har noen mer eller mindre kjipe sistetaulengder for de med tynne armer. Utmerket fjellkvalitet. For fortsatt å ha det morsomt, spesielt under de naturlige seksjonene av rutene, kreves det et godt øye for å finne den letteste og mest logiske linjen. Som regel renne utløpet fra Fingerdalstjørni ned langs midten av veggen. I de tørre somrene når det ikke renne vann fra vannet, går Direkter Wasserstreifen opp vannlinen. Øhh, det gjør den for så vidt også når det er vått.

Boka fortel så historien til nokre av rutene i Nomelandsfjellet og seier at dei vart etablerte i 1979. Sidan alle rutene var naturlege og kommunikasjonen mellom klatrarane ikkje var så god, er det mange som meiner at dei klatra ei rute første gongen, og så fekk dei seinare vite at andre hadde gjort turen i same ruta før. Truleg var første klatring opp Nomelandsveggen ein gong på 1960-talet.

Eg veit ikkje om det har vore mykje klatring i Nomelandsveggen i sommar, men det er eit fascinerande fjell både med og utan klatrarar som heng i veggen.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *