John Olav Larssen

Share

John Olav Larssen døde 2. januar og ble begravet fra Time kirke fredag 9. januar. Han og Norma var faddere for vår datter Margunn i 1975. Da bodde vi i Bergen, jeg jobbet som redaktør av Fiskerens Venn, ukemagasin for Den indre Sjømannsmisjon, hvor John Olav var generalsekretær. http://no.wikipedia.org/wiki/John_Olav_Larssen

Jeg og Reidun reiste i begravelsen, som var fra Time kirke klokka 10:30 denne dagen. Vi kom tidlig til kirken, som etter hvert ble ganske fullsatt. Det ble en fin stund i kirken, ledet av prost Anne Sofie Hårr, kanskje en av hennes siste tjenester som prost i Jæren prosti, hun skal gå av ved utgangen av januar.

Nils Tore Andersen, formann i Kirkerådet, hilste på vegne av Den norske kirke, Misjonsalliansen, hvor han var generalsekretær mens John Olav hadde tjeneste i organisasjonen, Indremisjonsselskapet, hvor John Olav startet som predikant og fra Den indre Sjømannsmisjon, hvor han var generalsekretær i fem år. Mye av det han sa, finner du i minneordet på Misjonsalliansen sine hjemmesider: http://www.misjonsalliansen.no/pages/ma_side.aspx?nr=3914 En reportasje som KPK gjorde fra begravelsen finnes i Vårt Land http://www.vl.no/folk/article4038713.ece

Harald Stanghelle skriver i dag en glitrende kommentar i Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/stanghelle/article2860132.ece Han kaller John Olav for En kristelig dannelsesagent, Rune Slagstad hadde ikke John Olav på sin intellektuelle radar da han skrev boka Kunnskapens hus, men han burde vært der, for han har betydd mye for veldig mange mennesker.

Jeg fikk gleden av å være med i minnesamværet etter begravelsen. Det var på Frelsesarmeen på Bryne, hvor tilreisende og familie fikk ha noen timer sammen og minnes en venn og slektning. Her hilste Rolf Listrøm, Rolf Kjøde fra Normisjon, Øystein Kristensen fra Justøyfamilien. Roald Øvrebø fra Den indre Sjømannsmisjon var kommet fra Bergen for å være med, men måtte gå noe tidlig, så jeg fikk hilse og takke for tiden i denne organisajonen. John Olav hadde en utrolig evne til å inspirere til samarbeid og til å møte nye oppgaver. Jeg nevnte havnemisjonstanken som førte til at DISM opprettet arbeid i Stavanger, Porsgrunn og Drammen, dette arbeidet førte vel også til at man etter hvert overtok Oslo Sjømannskirke. Han lot seg inspirere av fiskermisjonsarbeidet som Det Norske Misjonsselskap drev i Japan med betelskipet Shinko Maru, og DISM gikk inn for å støtte dette i en periode. Og behovet for et arbeid blant fiskere på Shetland førte til at Reidar Vetvik med familie reiste dit og etablerte en stasjon og en tjeneste de har fått stå i i mange år. Hans glød for og glede over samarbeid førte til at DISM kom med som eier i Hadsel Folkehøyskole, og i 1976 sluttet jeg som redaktør av Fiskerens Venn, som da fikk nytt navn, Trygg Havn, og reiste til Stokmarknes og begynte som rektor på Hadsel. Han sluttet også i DISM det året, avskjeden av på Landsmøtet på Tryggheim folkehøgskole for oss begge, og John Olav begynte i Misjonsalliansen. Hans evne til å inspirere for denne organisasjonens arbeid var ikke mindre.

Nå er hans tjeneste slutt. Et vers fra Den indre Sjømansmisjons mest brukte sang kommer i tankene:

La ankret falle! Jeg er i havn I ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg i min Frelsers favn, Han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
Mens ankret sakte og stille faller
I evighetens lyse land.

Mer om John Olav kan du finne på min Valle Radio-blogg http://valleradio.blogs.no/2009/01/05/john-olav-larssen-5329189

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *