Runer og Storhedder

Share

Laurdag er det guida naturlostur til Storhedder. Ein startar med buss frå Bykle klokka halv åtte, tek på folk på Hovden og køyrer til Røldal, Nesflaten og Sandvatnet før ein tek fatt på turen, som er ganske lang. Ein kan velje om ein vil gå i heia og overnatte på Sloaros tilbake til Hovden eller gå tilbake til bussen og køyre heim.

Storhedder er ein vidgjeten hedder og har vore brukt i uminnelege tider. Eg fann ei side på nettet som listar opp runeinnskriftene som finst i Storhedder, og tek dei med her:

N 190 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Storhedder ligger ca 20 km vest for øverste gård i Bykle. Her er en heller som har fungert som et ideelt tilholdssted for fangstfolk i uminnelige tider. Her finnes flere runeinnskrifter. Se N190 – N207. Flere av innskriftene er ikke tolket.
Innskriften er datert til ca år 1100 og er risset med lønnruner på en berghylle. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?)
Innskriften er skrevet med lønnrunor. Den lar seg ikke tolke.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 48.

N 191 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til ca år 1100 og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
ra raist
Hreiðarr(?) reist.
Oversatt til norsk blir det «Reidar(?) risset.»

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 50.

N 192 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til ca år 1100 og er risset på en berghylle. Risset av Hreiðarr som har signert N 191(?).
Innskriften lyder:
Storhedder-runeinnskrft III
ek uilta kusa may þ(a) er fahst er i= =þ=haiminum
Ek vilda kjósa mey, þá er fegrst er í Þursheiminum(?).
Oversatt til norsk blir det «Jeg vil (gjerne) velge den mø som er fagrest i verden».

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 51.

N 193 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
k(u)na=(r) h…
Gunnarr …
Dvs. mannsnavnet «Gunnar …»

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.

N 194 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
kuni
Gunni
Dvs. mannsnavnet «Gunni».

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 61.

N 195 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
þer er huit haur
Þér er hvíld hôrð.
Oversatt til norsk blir det «For deg er hvile(n) hård».

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 62.

N 196 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
–r———-(r)———h–
???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.

N 197 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
–þ——e—(m)…
???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.

N 198 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
uifil bo hir
Vifill bjó hér.
Oversatt til norsk blir det «Vivil bodde her».

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 63.

N 199 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
ai—–
???
Innskriften lar seg ikke tolke.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 64.

N 200 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til middelalderen og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
s þ
S[almundr](?) Þ[orgeirssonr](?)
Dvs. mannsnavnet «Salmund Torgeirsson».

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.

N 201 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-tallet(?) og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþork hnias tblm øæ hi
fuþork hnias tblm øæ …
Første del inneholder en hel fuþork.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.

N 202 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþork hnias tbm-
fuþork hnias tbm
Innskriften er en hel fuþork.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.

N 203 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþork hnias tblm æø
fuþork hnias tblm æø
Innskriften er en hel fuþork.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.

N 204 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþor
fuþor[k]
Innskriften er en fuþork innskrift.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.

N 205 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþ

Flere innskrifter fra middelalderen består kun av de tre runene fuþ, som vaneligvis blir tolket som begynnelsen til en Fuþark, sælig dersom gjenstanden er skadet, slik at det er et brudd etter de tre runene. De som heller til denne tolkningen, mener at det ikke var nødvendig å skrive hele Fuþarken for å oppnå det en ville med innskriften. Det finnes også flere innskrifter med kun en f som tolkes på samme måte.

Imidlertid kan også fuþ bety fuð som er betegnelsen på det kvinnelige kjønnsorgan. Ordet i denne betydning er belagt i mange innskrifter fra middelalderen, hvor sammnenhengen ikke gir tvil om hva som blir skrevet.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.

N 206 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
-…or-…
En futhark innskrift?

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.

N 207 – STORHEDDER, BYKLE KOMMUNE, AUST-AGDER
Innskriften er datert til 1100-1200-tallet og er og er risset på en berghylle.
Innskriften lyder:
fuþ(o)rk hn
«fuþork hn[ias]»
En futhark innskrift.

Litteratur: Projektet Samnordisk runtextdatabas, 2004. Norges innskrifter med de yngre runer, bind III, side 65.

Det ligg og andre runeinnskrifter på denne sida, sjå
http://www.arild-hauge.com/innskrifter3.htm

Det er bare å ønske folk god tur. Kanskje vi får til å lage eit program om turen i Valle Radio når sendingane startar att.