Livet sett frå Roma

Share

Kjell_Arild_Pollestad

 

I kveld var det filosofikafe på Bergtun i regi av Folkeakademiet og Valle bygdekvinnelag. Forfattaren Kjell Arild Pollestad tok oss med i eit kåseri han kalla Livet sett frå Roma, og denne kvelden fann svært mange folk vegen til Bergtun. Då foredraget starta eit kvarter før annonsert tid, var det stappfullt i dei to stovene og langt ut i inngangspartiet.

Pollestad hadde gått saman med dotter til presten Jens Bjelland på Bryne landsgymnas, så han hadde god kjennskap til dialekten i bygda, ho nytta den framleis i jobben i Oslo utan språkproblem. Han hadde og hatt med Gunhild Espetveit på tur til Roma.

Denne kvelden fortalde han om to personar som hadde betydd mykje for han. Begge hadde fått sin inspirasjon til det livet dei levde frå Roma, for Roma er symbolet på vår vestlege kristne kultur, den som er smelta saman av grekarane sitt syn på livet, Kjenn deg sjølv og jødane sitt. Aten og Jerusalem gjekk saman i Roma, sa han. Og det som no Europa betalar tilbake til Hellas er småpengar i høve til den kulturelle arven vi har fått frå det landet.

Så tok han oss med på ei reise mellom Paradis og helvete, det er her vi lever, og det er her vi kan gjere det vonde om til noko godt. I det helvete på jord som vart kalla Auschwiztz lukkast ein person å røme i 1941. Som straff skulle 10 personar bli drept, då overtok presten Maximilian Kolbe plassen til ein ung mann som hadde kone og nyfødd barn utanfor leiren. I 1982 vart Kolbe helgenkåra, kanonisert, som det heiter, noko som betyr at livet hans kan tene som eksempel for dei truande.

Den andre som han fortalde om ville ha vore 100 år i år. Han vart fødd på Bømlo i 1915, men levde det meste av livet sitt i Oslo, der han var bud i ein bank og elles levde livet i Frelsesarmeen. Han vart aldri gift, men då han var 40 år ville han halde selskap og inviterte vennene sine. Ingen kom. Då tenkte han at han fekk heller gå ut, og så besøkte han i fritida enslige som trong hjelp. Då han vart pensjonist, brukte han all si tid på dette. Som bud i banken sparte han noko av løna på skattefri banksparing, og då han kunne ta ut pengane etter mange år, brukte han dei til å halde fest for gamle på Stord, der mor hans hadde vore jordmor, han tenkte at han ville halde fest for dei ho hadde teke imot.

I ei levande fortelling som veksla mellom humor og alvor skildra Pollestad korleis denne venen hans let seg inspirere til kjærleik og gode gjerningar. Då han døydde, var det Pollestad som forretta gravferda der det var heilt fullt av folk som ville takke han for, det var noko anna enn 40-årsdagen.

Sett frå Roma – inspirert av evangeliet til å leve for kvarandre, slik tolka eg bodskapen i foredraget. Til ettertanke ein augustkveld. Pollestad hausta sterk applaus for foredraget, men det vart ikkje nokon filosofisk diskusjon etterpå, folk gjekk kvar til sitt. Men alle hadde fått noko å filosofere over.

Tusen takk!

Share

Gratulerer med dagen

Å ha bursdag i Facebook sin tidsalder er noko overdådig når det gjeld bursdagshelsingar. Medan ein før kunne rekne med å bli gratulert av ein handfull menneske, for det meste nær familie og kanskje kollegaer, formidlar Facebook helsingar frå vener og kjente frå fjern og nær.

Ettersom eg har vore på kurs i dag, var det ikkje mogleg å starte med å kommentere og å seie takk til alle som sende gratulasjonar. Så eg får heller seie det her: Tusen takk.

Sigmund spurde kva eg ønska meg til bursdagen min. Sant å seie kom eg ikkje på noko, for eg unna meg sjølv eit nettbrett i sommar, det tenkte eg kunne vere ein nyttig ting å ha. Og det har det vore, eg har alt hatt mykje glede av det, og vil sikkert få endå meir glede av det etter kvart som eg lærer å bruke det betre.

Men eg sa til han at eg kunne ønske at han klikka på innlegga eg legg ut på Setesdalswiki si facebokkside av og til, det spreier seg som ringar i vatn når folk klikkar på eller liker innlegg der.

I den samanheng oppdaga eg noko interessant i dag. Eg kom til å gå inn på nettstaden regjeringen.no  Heilt nederst på den sida er det lenke til besøksstatistikk, og då synte det seg at setesdalswiki har langt høgare besøkstal enn den nettstaden. Medan regjeringen.no har 12781 besøk og 65602 sidevisningar til no i år, har Setesdalswiki over 98000  besøk og over 913000 sidevisningar. Då måtte eg jo smile litt og seie tusen takk endå ein gong.

Oppladning på Landeskogen

Share
Checkpoint Charlie og Berlinmuren i utstillinga på Landeskogen om Den kalde krigen symboliserer håpet om at murer skal falle også i Myanmar. Fra v: Dr Kem Thang, Helga Arntzen, U Bung Kone og Jonathan Thang. (Foto: Kristian Røssaak)
Checkpoint Charlie og Berlinmuren i utstillinga på Landeskogen om Den kalde krigen symboliserer håpet om at murer skal falle også i Myanmar.
Fra v: Dr Kem Thang, Helga Arntzen, U Bung Kone og Jonathan Thang. (Foto: Kristian Røssaak)

Av Kristian Røssaak

Verden ser med spenning og forventning fram mot valget i Myanmar denne høsten. Et valg mange mener blir avgjørende for framtida i dette tidligere diktaturet i Sørøst Asia. På Landeskogen fikk vi besøk av tre burmesere som er redd verden skal glemme dem.

Jonathan Thang er politisk aktivist og flyktning fra Myanmar. Han har bodd i Norge siden 2006 og velger å kalle landet han flyktet fra for Burma. «I 1997 byttet militærregimet navn til Myanmar. Spesielt etter studentmassakrene i 1988 var navnet «Burma» blitt for belastende. Siden jeg ikke anerkjenner regimet, aksepterer jeg heller ikke navnebyttet», sier han.

Landets offisielle navn er Myanmar og det brukes i FN og i de fleste andre land. Det gjør også Dr Kem Thang og U Bong Kone, som også besøker fredssenteret i Grendi denne dagen.

U Bung Kone er en fremstående advokat og menneskerettighetsforkjemper. Nå er han i Norge blant annet for å samtale med eksilburmesere om den politiske situasjonen hjemme. Alle tre tilhører den etniske minoriteten Chin, som holder til øst i Myanmar, mot grensa til India. Ikke minst situasjonen for de etniske minoritetene opptar ham. « Militærregimet er gode til å spille de etniske og religiøse gruppene ut mot hverandre, og slik svekker de opposisjonen. Det er viktig at de ulike minoritetene får en sterk politisk stemme etter valget».

U Bung Kone bidrar også med råd til eksilburmesere i spørsmålet om de nå bør vende hjem. « Mitt råd er at de ikke kommer hjem nå. Det er ingen garanti for at de ikke blir fengslet, eller forfulgt. Det er bedre at de blir værende i for eksempel Norge, slik at barna får en god utdannelse og demokratisk trening som vil komme til nytte i Myanmar seinere».

Dr Kem Thang er en sentral leder for adventistene i Myanmar. Han er opptatt av hvordan sivilsamfunnet kan styrkes. « Vi må få et pensum i skolene som er nyttig for å utvikle landet vårt. Vi trenger bedre kunnskaper om moderne landbruk. Vi vet at Myanmar vil bli hardt rammet av klimaendringer og vi må bygge kapasitet for å møte disse utfordringene».

Alle tre er opptatte av at USA og EU må presse myndighetene i Myanmar til å videreføre demokratiseringsprosessene og til å gjennomføre et fritt og rettferdig valg. «Dessverre for oss er verden nå mest opptatt av Syria og Irak. Dette reduserer trykket mot regimet i en skjebnetime for landet».

-Dere må sette menneskeverdet og menneskerettighetene foran alt, var Helga Arntzen sitt råd til fredsaktivistene.

 

 

Landeskogen og Burma

Share

Eg skreiv i går at eg ville skrive meir om besøket på Landeskogen. Då får eg gjere det. Det var ei glede å bli kjent med Kristian Røssaak, det kjem nok artikkel om han på Setesdalswiki etter kvart. Saman med Helga Artzen fortalde han om utstillingane som no er på Landeskogen, slik eg skreiv om i går. Så kom dei til å nemne at den som no teiknar portrett av fredsprisvinnarane til å henge som ei frise i gangen er ein flyktning frå Burma.

Då vart jo eg interessert, eg fortalde om Burmesisk halvtime i Valle Radio og meinte at det var ein sak vi burde ha med i det programmet. Det er jo eit program på burmesisk språk med nyheter frå Setesdal, nyheter frå heimlandet får dei frå anna hald.

Kristian fortalde då at han hadde vore i Nord-Thailand og drive skule for burmesiske flyktningar. Det var eit prosjekt som Agder Folkehøgskole dreiv. Dette var tilbake i til før 2007, då han var lærar på denne skulen i Søgne, og dei dreiv eit utviklingsprosjekt der elevane på ei linje vart utveksla med burmesiske elevar. Dermed fekk eg endå ei sak som bør vere interessant å nemne i den burmesisk halvtimen når vi startar att til hausten.

I tillegg gjekk praten om laust og fast og Kristian fortalde om besøket dei hadde hatt på Landeskogen frå Myanmar i sommar. Det kunne du jo lese om i forkorta versjon i Setesdølen i går, men eg legg ut pressemeldinga han laga om denne hendinga i ein separat bloggpost.

Ikkje bare fekk vi altså mat for kropp og sjel under dette besøket, det tok også til å krible litt etter å kome i gang att med Valle Radio.  No nærmar det seg jo med raske skritt, 1. september er ein tysdag, og kjenner eg Niklos rett, har han nok eit program klart til den kvelden.

Fra venstre: «Dr Kem Thang, Helga Arntzen og U Bung Kone
Fra venstre: «Dr Kem Thang, Helga Arntzen og U Bung Kone.  (Foto: Kristian Røssaak)

Landeskogen

Share

Landeskogen_2011

I går tok vi ein tur til Valle. Eg hadde lyst til å sjå leiligheten før eg neste helg skal starte att etter ferien.

-Skal vi svinge oppom Elgtun, spurte eg

-Vi ser visst nok av elgar heime, svara Reidun, -men eg har aldri vore på Landeskogen.

Så svinga vi til høgre ved Årdal kyrkje i Grendi og fann vegen bak kyrkjegarden oppover bakken til Landeskogen. På trea i bakken var det elgsymbol, dei er flinke til å marknadsføre seg på Elgtun. Men vi stoppa utanfor Landeskogens store bygning og gjekk inn for å sjå på utstillingane.  Eg siterer frå Setesdalswikis artikkel:

I det store bygget er det satt opp flere utstillinger:

  • Utstillingen om Landeskogens historie forteller både om sanatoriet og om perioden som hjem for utviklingshemma. *Utstillingen Fuglene rundt Landeskogen er laget i samarbeid med Setesdal ornitologiske forening.
  • Utstillingen Den kalde krigen har både en Trabant og en WV samt en rekke plakater som forteller om utviklingen fram til jernteppets fall og foreningen av Øst- og Vest-Tyskland
  • Utstillingen av Portrett-tegninger av vinnerne av Nobels fredspris.
  • Utstillingen Kvinner i Ravensbruck lister opp navn på kvinner i denne konsentrasjonsleiren.

I kafeen var det middag til 100 kroner, og då slo vi til på Himalayisk kyllinggryte. Den var velsmakande og kan anbefalast for alle.

Medan vi venta på maten, fekk vi ein prat med Helga Arntzen. Ho er sterkt oppteken av å utvikle Landeskogen vidare og tenkte då ho overtok bygningen med 100 rom at ho ville lage 100 utstillingar relatert til fred, miljø og klima. No hadde ho engasjert Kristian Røssaak i tre månader for å få idear og utvikling. Han er til vanleg tilsett i FN-sambandet, og fred, klima og miljø er viktige tema for organisasjonen, så Helga gledde seg over det som alt var kome ut av denne satsinga.

-Nokre av dei som besøker Elgtun, svingar også innom oss, fortalde ho. -Så det samarbeidet er til glede for oss. Vi har hatt eit visst besøk i sommar, folk kjem innom og ser på utstillingane. Men vi skulle ønske at fleire kom.

Å går rundt og sjå i bygget og på utstillingane, gjev tankar og perspektiv. Senteret er ope i heile august, så i tillegg til rimeleg mat kan ein få noko for tankane og.

I morgon skal eg fortelje meir frå besøket.

Landeskogen Peace Center på Setesdalswiki

Fortidens verdier

Share

I eit innlegg i Fædrelandsvennen i dag skriv Lars Dahle, viserektor og førsteamanuensis NLA Mediehøgskolen Gimlekollen ein kommentar til diskusjonen som i sommar har gått rundt verdidokumentet til NLA Mediehøgskolen. Han siterer C.S. Lewis sitt uttrykk kronologisk snobberi, eit uttrykk Lewis brukte då han karakteriserte holdningen at fortidens verdier og holdninger per definisjon er mindreverdige og underordnet nåtidens.

Vi er mange som set pris på klassiske verdiar. Den som høyrer på programma mine i Valle Radio, vil fort finne ut at eg ikkje er så veldig glad i moderne musikk, men heller slår eit slag for klassisk musikk, til dømes på orgel, men også i kristen sang og musikk. Difor var det ei stor oppleving å sjå Salmeboka minutt for minutt første adventshelga i 2014. Eg prøver og å få med meg Salmer til alle tider på sundagskveldane, det høver ofte slik at eg er i bilen på veg til Valle når dei er på lufta. Repeterande lovsang er ikkje like populært i mine øyro.

Mange er vi nok som synest at utviklinga går lovleg fort og at det er vanskeleg å henge med i svingane. Likevel får prøver vi å respektere og å tolerere det nye, kanskje til og med utan å seie så mykje til eller frå. Vi treng ikkje kaste ut alle fortidens verdier og utan vidare omfamne det dagsaktuelle. At det også må vere slik for ein privatskule, synest eg er heilt rett.

Sommerbåten i Mandal

Share

Norges sørligste by, som kaller seg Solbyen Mandal tok imot Sommerbåten til NRK med regn og vind som kunne ta motet fra noen hver. Men det så ikke ut til å legge noen demper på stemningen da jeg så på programmet på TV like etter Dagsrevyen. Der bebudet de flott underholdning når kveldens Sommeråpent skulle gå av stabelen.

Det var litt av en operasjon som måtte til for å få båten inn i elva. Den er så grunn at man måtte ha en lekter å ligge ved for å komme ut til dypt nok vann. -Neste gang noe slikt skal skje har vi kanskje fått penger nok til å kunne mudre opp elva slik at båten kan komme helt inn til Buen, sa ordfører Tore Askildsen.

Selv om været var lite forlokkende, samlet folk seg på Sjøsanden og Piren for å ta imot båten. De sto i laksestigen, på skjær, på tak og verandaer for å få et glimt av båten. Kanskje håpet de på å komme på TV også, så kunne de si at kamera sveipa over oss, der var vi.

Jeg var ikke der. Jeg så på David Attenboroughs program om fugler den timen jeg ellers måtte brukt for å finne en parkeringsplass og kommet meg til Ballastbrygga. Så hørte jeg litt på programmet, men da hadde jeg satt meg til å leite etter informasjon til en artikkel på Setesdalswiki, så jeg hørte i grunnen bare med et halvt øre når de snakket om Smoi-språket. Og rekepillinga, der Rune Andersen var omtrent på nivå med meg etter det jeg kunne forstå (og jeg pleier å få Reidun til å pille reker for meg når vi spiser reker). Men koret var flott, de feirer 150 års jubileum, og sangen deres var frisk og drivende. Helene Bøksle sang også før det hele var over for min del.

I morgen er det Grimstad, så kommer Tvedestrand og Langesund.

Og vil du se bilder, kan du se hos Lindesnes Avis

 

Små biografiar

Share

I sommar har det blitt nokre små biografiar på Setesdalswiki. Eg har skrive om dei som deltok på Landeskogen Litteraturfestival, mange av dei som var med på Nordisk Strikkesymposium 2015 og om folk i Lund-slekta frå Valle.

Nesten kvar artikkel som eg skriv, får røde lenker, det vil seie lenker som det ikkje er artikkel om. For å skrive ein artikkel gjev ofte utfordringar om å skrive om folk som er omtalte. Så det ser ikkje ut til at eg går tom for tema å skrive om med det første.

Men det er jo ofte eit problem å finne kjelder som ein kan bruke. Av og til finn ein bare nok til ei linje, og då lurer eg på om eg skal skrive i det heile tatt. Av og til gjer eg det og vonar å finne meir stoff etter kvart. Andre gonger gjer eg det ikkje.

I dag vart det artiklar om dei to yngste døtrene til lensmann Ole Lund. Boka som eg fekk av Sverre Lund i 2000 har vore ei god kjelde til informasjon, sjølv om ho bare har små biografiar om nokre få, av og til bare ei linje. Dei to yngste døtrene, Marie og Petra Marie var kanskje ikkje så synlege som søstrene sine, fotografen Anna og hotellgründaren Thina. Eg klarte ikkje å finne noko bilete på nettet. Men dei bygde sine liv lokalt og var til glede for menneska dei kom i kontakt med.

Du finn lenke til alle i artikkelen om Ole Lund. http://www.setesdalswiki.no/wiki/Ole_Lund

Sommerkveldsmusikk i Lyngdal

Share

Søstera mi, Jorunn Moen, er organist i Lyngdal. Hun har ikke sommerferie som andre folk, nei om sommeren har hun hver fredagskveld Sommerkveldsmusikk i Lyngdal kirke.

Fredagskvelden, siste kveld i juli, tok vi turen til Lyngdal for å være med på dette arrangementet. En kveld i denne programserien pleier familien Moen å bidra i programmet, og det er en syngende og spillende familie. Så her kunne jeg kombinere muligheten til å treffe hennes barn og barnebarn med muligheten til å høre dem spille. Hennes tre døtre lever av musikken sin, det er bare sønnen som ikke er profesjonell utøver.

Sommerkveldsmusikk med Jorunn

Her er programmet:

Bruremarsj frå Øre sang/obo/sax/orgel

Opplesning: s. 1194, nr. 175

D C Wirsén/W Åhlén Så grønn en drakt

A L Lygre/G Tveitt, arr: M Birkedal Vi skal ikkje sova burt

C J L Almquist, arr: C-B Agnestig Varför kom du hit

B Bjørnson/H Kjerulf, arr: Koppang Ingrids vise sang

Kulturskoleinnslag:

Julia på piano: Vem kan segla

Hanna på fløyte: Tir’na Noir

Sandra på fiolin: Fra Suite i h-moll av Johann Sebastian Bach

E Broughton Trumpet Tune orgel

Fellessalme Nr 278 Herre Gud, ditt dyre navn (vi står og synger)

Ronald Binge The Watermill obo/klaver

F Mompou Angelico

A Hurum Miniature klaver

Tekstlesning Jes 55,6-13

G Fauré Claire de lune obo/klaver

M Müller-Zitzke/H Johnsen Morgensang

T Simson, arr: J Leijon Du som är kärleken (barnebønn)

Placide

Då tror jag på deg sang

A Piazolla Oblivion obo/sax/trommer/klaver

Fellessalme Nr 220 Lov Jesu namn og herredom

Medvirkende:

Fra Kulturskolen: Sandra Løining, fiolin

Gunn Randi: orgel, Hanna: fløyte, Ingrid: kor

Odd Håvard og Anne Kristin: kor, Julia og Samuel: kor

Margrete: flygel, Geir: saxofon

Torunn Irene: obo, Tom Andreas: trommer og pauker

Jorunn, Ole Thorvald: kor og opplesning

Gunbjørg Sola: Kake

Det ble en fin kveld, om lag 100 i kirken denne kvelden. Vi hørte også andre språk enn norsk, sommerturister har i alle år funnet veien til disse arrangementene. Etterpå pratet jeg litt med Vidar Lunden, som ba meg hilse til alle kjente  i Setesdal. Og min søster Gunbjørgs marsipankake forsvant temmelig fort, men jeg tror alle som ville, fikk smake.