Lunds etterkommere

Share

Lund-slekta

Når eg skriv på Setesdalswiki, prøver eg i alle fall i nokre samanhengar å finne linjer som kan syne slektskap. Det er ikkje alltid like lett å få til, men eg har prøvd å lage kategoriar som kan gje slik informasjon.

Ein av desse kategoriane er Lunds etterkommere. På mange av artiklane i leksikonet kan du sjå denne kategorien. Den indikerer at personen er etterkommer etter Ole Lund og kona Heloise Lund som kom til Valle frå Sunnmøre i 1872. Dei fekk ni barn og mange av barna etablerte og store familiar, så etter kvart er det blitt mange etterkomarar.

I 1973 gav Sverre Lund ut eit hefte som Tarald Nomeland hadde skrive. Den gamle læraren hadde nok hatt ganske mange av Lunds etterkomarar på skulen. Han kjende slektene i Valle og laga eit hefte der han fylgjer etterkomarane til 6. ættleden. Han har fått med barn som er fødde i 1972. No er det snart gått 50 år sidan boka kom ut, og mykje av informasjonen i boka treng oppdatering. Mange av dei som levde i 1972 er gått bort, andre er kome til i rekka av Lunds etterkomarar.

I fjor sommar fann eg fram denne boka, Tarald Nomeland: Lund-slekta i Valle-Setesdal 1872-1972 og skreiv nokre artiklar om barna til Ole og Heloise som er omtalte der. Du finn dei på Ole Lund. Der kunne eg få på plass informasjon om både fødsel og død, då boka vart laga var det bare ein som ikkje var død.

Boka til Tarald Nomeland har med fødselsdato på svært mange av dei folka som er omtalte. Men eg hadde laga ein artikkel om ein av dei, Olaf Lund, som var lensmann i Valle frå 1939 til 1965. Der hadde eg ikkje dødsdato. Ettersom han var fødd 23. juni, dukka han opp på framsida av Setesdalswiki i lista over fødselsdagar i år. Då var han 121 år. Difor spurde eg husverten min, Jorunn Lund Tveit, om ho visste kva tid han døydde.

Under salongbordet hadde ho ei bok der ho hadde skrive ned dødsdato for folk ho kjende heilt tilbake til 1986. Ho leita ikkje lenge før ho fann onkel Oa, som ho kalla han, og då kunne eg oppdatere artikkelen om han med rett dødsdato.

-Vil du låne boka og oppdatere artiklar? spurde Jorunn.

Så fekk eg låne boka og hadde dermed ei god kjelde til å oppdatere artiklar eg alt hadde skrive og til å finne fakta om artiklar eg kunne skrive. I dag har eg skrive fem artiklar om Lunds etterkommere, og fleire vil det nok bli utover sommaren.

 

Valle Vaksenopplæring

Share

Det er ferie på Valle Vaksenopplæring nå. Jeg velger likevel å skrive om skolen i kveld, for like før vi tok ferie mandag, møtte min kollega Øystein en lærer på Valle skole som sa at det var hyggelig at Valle Vaksenopplæring skulle flytte dit etter ferien.

Han ble naturlig nok noe overrasket, for å si det mildt. Det har vært et fast prinsipp for undervisningen av voksne flyktninger at de ikke skulle ha undervisningen på samme sted som barna. Han tok derfor en telefon til rektor på Valle skule for å høre om den informasjonen han hadde fått var rett.

Hun kunne da fortelle at hun hadde fått et spørsmål fra rektor ved Valle Vaksenopplæring om å finne to arbeidsplasser og klasserom for to klasser. Hun hadde gjort som sjefen vår sa, så fra høsten av er det visst planen at Valle Vaksenopplæring skal være i kjelleren på Valle skule.

Det som imidlertid er noe kinkig er at kommunikasjonen mellom oss lærerne og rektor ikke har vært til stede, så vi har ikke fått vite noe om det. Da vi hadde planlegging av neste skoleår, planla vi for å være på samme sted som skolen har vært i mer enn 15 år. De to dagenes planlegging var altså under sviktende forutsetninger.

Jeg tenkte jeg i alle fall ville skrive dette på bloggen i kveld og si at selv om jeg skal slutte, og derfor ikke har så mye jeg skulle ha sagt, og dessverre enda mindre som tillitsvalgt for Valle Vaksenopplæring som ikke har fått vite noe om dette, så vil det etter min mening være ille for en vel fungerende undervisning å flytte denne til Valle skule hvor voksne elever vil ha stor nærhet til barna.

Den blomstertid nå kommer

Share
Blomsteroppsats i Valle. Foto Harald Haugland
Blomsteroppsats i Valle. Foto Harald Haugland

Overskrifta er henta frå ei salme i kveld. Eg siterer heile salma som vart skriven av svenske Isak Kolmodin i 1694 og altså er 420 år gammal, men som er folkeeige i Sverige og har fått plass i den norske salmeboka.

  1. Den blomstertid nå kommer
    med lyst og glede stor,
    den kjære, lyse sommer
    da gress og grøde gror.
    Nå rører solens armer
    ved alt som før var dødt,
    de blide stråler varmer
    og alt på ny blir født.
  2. De fagre blomsterenger
    og åkrer rad på rad,
    de grønne urtesenger
    og trær som skyter blad,
    hver blomst, hver spire minner
    oss om å ta imot
    det lys som alltid skinner
    fra Gud, vår Skaper god.
  3. Vi hører fugler sjunge
    med herlig jubellyd!
    Skal ikke da vår tunge
    lovsynge Gud med fryd?
    Min sjel, opphøy Guds ære
    med lov og gledesang!
    Han vil oss nådig være
    som før så mang en gang.
  4. Gud signe årets grøde
    i alle verdens land!
    Gud gi oss daglig føde
    fra jord og hav og strand,
    og hjelp oss du å dele
    med andre det vi har,
    vårt liv, vår jord, det hele
    er ditt, vår Gud og Far!
  5. Du kjære Herre Kriste,
    du sol med klarest skinn,
    la hjerte-isen briste
    og smelte i vårt sinn!
    La dine budord følges,
    og mett oss med ditt ord,
    la nådens lys ei dølges
    for oss på denne jord!

Sjeldan har våre vore så blomsterrik som i år, tenkjer eg, men kan hende er det bare at eg har blitt litt ekstra merksam på det. Etter kvart har alle blomsteroppsatsane i Valle fått blomar og står som flotte kunstverk i gata, det var ei god oppgradering i høve til dei tidlegare blomekassane. Det har også kome på plass nye benker og bord, noko som gjer det tirveleg å setje seg ned og slå av ein prat når veret er lagleg. Eg måtte ta eit bilete av oppsatsen utanfor Joker i Valle nokre dagar før skulen slutta og deler den på bloggen i kveld.

Det treng ikkje alltid vere dyre blomar og gartnarprodukt som må til for å pynte opp litt inne. Då vi var på Bykle Hotell for ei veke sidan, hadde dei pynta med strå og markblomar på borda, nydeleg og enkelt. Men ein blømande hage er flott å kunne glede seg over, så eg sender honnør til alle hagefolk og takkar for innsatsen de gjer for å pynte opp i lokalmiljøet.

Kor var du då?

Share

I kveld vann Island fotballkampen mot England. Det ser ut til at svært mange sat fast framom tv-skjermen og fekk med seg hendinga. Om eg hadde vore heime, hadde eg vel gjort som dei.

Men eg var på Riksveg 9, reiste frå Statoil Rysstad klokka 20.55.

-Men høyrde du ikkje kampen på radioen? spør du.

-Nei, eg gjorde ikkje det, Å høyre på ein fotballkamp er slitsamt, det vert for mykje støy. Så eg hadde ein triveleg tur i bilen med kona som sjåfør. Det var først då vi kom heim at eg fekk resultatet, då skjøner du at eg kom heim bortimot midnatt.

For dagen i dag var siste dagen på Valle Vaksenopplæring før ferien. Vi starta klokka 8 og heldt på til klokka 16. Medan eg og Øystein var der, var våre respektive opptekne heime, Reidun med å rydde og pakke i bilen, Marit med å lage middag til oss.

Før fotballkampen hadde vi fire flotte timar i Berg, med utsyn mot Hovet og Bjørgum, god prat, framifrå lasagne, is, kaffe og rabarbrakake. Gode og mette sette vi oss i bilen og reiste til Eskeland. No skal det bli godt med sommarferie.

Dyktige folk

Share
Eivind Tanche-Larsen Knutsen med premie frå Landskappleiken. Foto: Harald Knutsen
Eivind Tanche-Larsen Knutsen med premie frå Landskappleiken. Foto: Harald Knutsen

Sist veke var det landskappleik og ei rekke utøvarar frå heile landet stilte opp. Å konkurrere om kven som er best innan musikk og sang kan ikkje vere ganske lett. Å konkurrere innan idrett der ein måler sekund eller meter, det er etter mi forståing noko enklare enn å setje målbare kriterier for sang, musikk og dans. Men innan folkemusikk får dei det til.

Etter det eg har fått med meg frå kappleiken på Facebook fekk  Eivind Tanche-Larsen Knutsen 1. plass i i munnharpe junior på Landkappleiken og Furestipend på kr 10 000. Raabygg med Sigrid Kjetilsdotter Jore vann open klasse. Fredag ga ho ut solo-albumet Brurehesten. I sommar skal både Sigrid og Eivind vere med i Kulturpatrulja i Setesdal. Dyktige folk skal bruke juli til å gje kultur til fastbuande og turistar som kjem gjennom Setesdal. Gratulerer med prisane til dei to vinnarane frå landskappleiken.

 

Loppemarked

Share

Før var jeg av og til på loppemarked, men nå er huset vårt heller så fullt av loppis at vi kunne ha loppemarked selv. Men tenke det, ønske det, det er mulig, men gjøre det, det er vanskeligere.

Naboene Emma og Thea skal på skoletur med Aktive Fredsreiser neste år. De trenger ti tusen pr stk, og da var det en god anledning til å realisere noen lopper. Så familien har vært i sving en tid nå med planlegging og innsamling, kansje også noen naboer kunne bidra med lopper eller i det minste komme innom. Om de ikke handlet lopper, kunne de jo kjøpe en skuffkake, vaffel, takkekake og kaffe.

I dag klokka 10 gikk startskuddet, og de som er ivrigst på lopper var på plass. Ved slike anledninger er det vill parkering, men politiet var ikke ute for å ødelegge festen, og den ville parkeringen varer en time, deretter blir det mer rolig. Da jeg kom bort vel en time etter åpningen, kunne bestefar Finn fortelle at nå var det mer orden i kaoset.

Selv var jeg ikke i handlemodus, jeg pleier helst å se etter bøker på loppemarked, men her var det ingen som fanget min umiddelbare interesse. Reidun fikk med seg et par små puslespill med tanke på barnebarn som kommer på besøk i sommer og som trenger nye puslespill om det skulle bli regnvær en dag.

Men jeg var i kaffemodus, og både gulrotkake og kringle fungerte bra til formiddagskaffen. Bestefar Finn satte seg ned og hold meg med selskap, Reidun pratet med bestemor Eva og andre kjente, hun kjenner langt flere på Eskeland enn jeg gjør. Det er jo hun som bor der, så langt har jeg helst vært en besøkende, men jeg gleder meg til å flytte hjem og få noen flere relasjoner. Nå endres befolkningen i grenda, de eldre skaffer seg leilighet i sentrum og nye barnefamilier flytter inn i Tregdeveien.

Så praten gikk om mangt og mye, sola skinte og dagen var flott. Selv etternølerne fant noe å handle med seg fra den kreative familien som har hatt Hobbybingen med utsalg i flere år tidligere. Nå ble det en dag med utsalg i stedet for en hel sommer. Jeg tror de syntes det var ok.

Vi ble sittende så lenge at vertskapet spanderte en ekstra kaffe og vaffel på meg på slutten, så satt vi enda litt lenger. Men etter hvert begynte jeg å merke at D-vitaminene sprengte på, så jeg takket for meg og ruslet hjemover. Det var et flott loppemarked, akkurat passe stort for meg og mine behov var godt i varetatt i den gode sittegruppa jeg fikk plassert meg i. Jeg deler noen bilder i kveld, uten særlig billedtekst. Jeg vet knapt hvem som er på bildene, men miljøet får du vel med deg.

Foto: Harald Haugland
Foto: Harald Haugland
Foto: Harald Haugland
Foto: Harald Haugland
Foto: Harald Haugland
Foto: Harald Haugland

Sang trekkjer folk

Share

I kveld vart det ein film på TV. Eg har sett han mange gonger før, men når han kjem på TV, blir det ofte til at eg ser han ein gong til. Filmen heiter Sister Act og handlar om ei songarinne som er truga på livet og må vernast. Ho vert gøymt i eit kloster, og der får ho i oppgåve å vere dirigent for koret. Ho fyller kyrkja og får endåtil syngje for paven. Då ho kom dit, kom det nesten ingen i kyrkja, men ho fornya songen og då strøymde folket til.

Det minna meg om det som eg las i boka Arne Aano – Med trekkspel og bibel denne veka. Det er ei lita bok på vel hundre sider ført i pennen av Liv Randi Bjørlykke. Den kom ut på Lunde forlag i 1982 og eg fann henne hos NMS Gjenbruk og kjøpte den for ein femmar. Her fortel Arne Aano om då han og kona Gislaug kom til Macao i 1979:

Neste stopp var Macao. Her har NLM berre hatt arbeid i 4-5 år. Dette området minner mykje om Las Vegas, ein speleby med eit nokså utsvevande liv. Her skulle me ha møte klokka fem. Det utrulege hende: Det kom ikkje ei einaste sjel. Me sat der åleine med misjonærane Magne Vistnes og Magne Gillebo. ….. Eg sat ei stund og tenkte og bad til Gud. Kva skulle me gjera. Det mangla ikkje på folk i gatene. Då tok me rett og slett trekkspelet med oss og gjekk ut. Opp ei gate og ned ei gate bar det medan eg spelte og song det beste eg hadde lært. Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Snart var det ein hærskare bak oss av born og vaksne. Då vi toga attende til forsamlingslokalet, vart huset stappfullt.

Boka gjev interessante glimt frå forkynnarlivet slik Arne Aano opplevde det, og det stemmer med slik filmen skildrar det, sangen fyller kyrkjer og forsamlingshus. Så vi burde synge meir.

Arne Aano

 

Skuleslutt

Share

I dag var siste skoledag dette skoleåret på Valle Vaksenopplæring. I år har vi hatt 20 elever, men i dag var det tynnere i klassen. Flere av elevene hadde ulike gjøremål andre steder, så bare tretten elever fra Eritrea, Syria og Burma var til stede da vi takket hverandre for dette året.

Programmet besto i et par runder med Kahoot-quiz, denne gangen uten grammatikk, men med samfunnsrelaterte spørsmål. Deretter var det fotografering før jeg hadde en liten tale og takket elevene. Etter den passet det med en sang til Bamsefar-melodien:

Nå vil vi alle sammen si
farvel til Harald Haugland
for tjuefem år er forbi,
i fjorten var han vår mann.

Refreng:
Det har vært så veldig bra,
men nå vil han fra oss dra,
nå er pensjonisten klar,
vår snille bamsefar.

Harald var en hjelpeprest
før han tok til i skolen.
Men alle tror at han er best
i dataskrivestolen.

Når Øystein trengte hjelp iblant
så gikk han inn til vennen
som visste om at det var sant,
og lånte kulepennen.

Nå kan han glemme TV 2
og skriving med prosjektor
nå kan han reise hjem og glo,
men nå blir kona rektor.

I Valle radio snakket han
seg til så mange venner.
Han tok med folk fra mange land;
hysj, hør når Harald sender.

Nå vil han hjem til kona si
og nyte alderdommen,
men hvis han får for mye fri,
så er han her velkommen.

Foto: Øystein Berg
Foto: Øystein Berg

Til slutt hadde Øystein informasjon og delte ut papirene med resultatene etter Språkprøven 2016 for elevene. Skolestart etter sommerferien blir torsdag 18. august. I den tiden skolen har sommerferie skal elevene ha arbeidspraksis på de stedene hvor de har hatt språkpraksis gjennom skoleåret. Jeg ønsker alle lykke til i sommer og med videre gjøremål.

Lærer Øystein Berg med elever på Valle Vaksenopplæring skoleåret 2015-2016: Foran fra venstre: Samher, Marwa, Abeer, Jucy, Mays og Fatima. Bak fra venstre: Tesfahans, Girmay, Tsegabirhan, Ghassan, Imad og Abdullatif. Foto: Harald Haugland
Lærer Øystein Berg med elever på Valle Vaksenopplæring skoleåret 2015-2016: Foran fra venstre: Samher, Marwa, Abeer, Jucy, Mays og Fatima. Bak fra venstre: Tesfahans, Girmay, Tsegabirhan, Ghassan, Imad og Abdullatif. Foto: Harald Haugland

Kommunestyremøte

Share

I kveld kom eg meg på kommunestyremøte i Valle. Det var ei stund sidan sist og eg hadde neppe gått ned om det ikkje var for at eg fekk ein telefon frå Øystein Berg som sa at han ikkje fekk inn Valle Radio, han meinte det var Bykle radio, for det var Jon Rolf Næss som snakka.

Vel nede kontakta eg Jørund Georg Jore, som stod for teknikken i kveld, og fortalde kva eg hadde fått vite. Han gjekk då ut av salen og prøvde på nettradio, og der var det Valle. Så fann han ein FM-radio, der var det og Valle. Då eg ringde til Øystein og fortalde det og sa at Øystein bare hadde høyrt Jon Rolf Næss, kunne han fortelje at Bykle-ordføraren hadde vore i Valle kommunestyre og hatt ei orientering. Det hadde altså vore Valle kommunestyre på lufta heile tida. Vi måtte helst flire litt då.

Eg vart likevel verande i møtet for å høyre på dei sakene som var att, og det var ymse saker, mellom anna kom etter kvart vedtak av rekneskap for 2015. Der vart det omkamp i spørsmålet om korleis overskotet på ca to millionar skulle disponerast. Fleirtalet ville disponere dette til bestemte prosjekt medan mindretalet ville bare la det gå inn i disposisjonsfondet.

Det vart omkamp om kulturkutt også. Det var eit oppslag om dette i Setesdølen på tysdag, der fortalde Margit Dale at ho ville ta 150.000 frå flyktningebudsjettet og bruke på kulturbudsjettet. Dei pengane skulle då gje lærarkrefter i haustsemesteret for folkemusikklærarar. Ho meinte at buss for flyktningane var lite bruk for no, rådmannen hadde tidlegare føreslått å kutte dette.

Det kom i ordskiftet fram at då rådmannen ville kutte dette, ville han ha ei omorganisering der Setesdal Bilruter kunne ta seg av denne transporten, men det var blitt lagt på is, for det var heilt andre kostnader om ein skulle kjøpe dei tenestene. I tillegg synte Hanne Straume til at ei i flyktningeplanen som vart vedteken i forrige møte hadde satsa på busetting i grendene, ikkje bare i sentrum, og då ville det vere behov for transport.

Om eg hadde vore medlem av kommunestyret, kunne eg fortalt at det bare er ein flyktning som har førarkort og kan kjøre familien sin, noko han også gjer. Bussen er der for å køyre ungar til barnehagen, slik at mor kan kome seg på norskkurs og ikkje blir treng å vere barnevakt heime. Barna lærer norsk i barnehagen, det er bra når dei skal begynne på skulen, og mor får starten på integrering på norskkurset. Om vi tek bort bussen, er avstanden til barnehagen for lang å gå, så då blir barna heime, det er jo ikkje obligatorisk. Då blir også mor ekskludert frå introduksjonsprogrammet og familien får dårlegare økonomi og må få sosialhjelp for å klare utgiftene. Eg trur kostnadene på andre budsjett fort ville overstige kostnadene med bussen om vi ikkje hadde den.

Fleirtalet i kommunestyret ville ikkje fylgje Margit Dale sitt forslag, så det fall med dei vanlege seks mot ni stemmene.

Eg hadde to periodar i kommunestyret i Valle, men no er det så lenge sidan at det ikkje er mange att av dei som var politikarar den gongen. Så det var litt interessant å vere der att og høyre debattane.

Valle kommune vil trenge busstransport for flyktningane i mange år framover. Foto: Harald Haugland
Valle kommune vil trenge busstransport for flyktningane i mange år framover. Foto: Harald Haugland

Folk og liv

Share

Eg har mange gonger tenkt på at vi veit lite om kva hendingar dei mange flyktningane som har kome til Norge dei siste åra, har bak seg. Eg er ein av dei heldige som har fått vite noko om det gjennom arbeidet mitt som norsklærar for vaksne utlendingar i Valle kommune gjennom 15 år.

I desse åra har eg møtt mange frå ulike land og lært mykje. Difor snakka vi i dag på Valle Vaksenopplæring om at dei kunne presentere seg for fleire folk gjennom Setesdalswiki. Då kunne det vere lettare for folk å ta kontakt, om dei kanskje hadde lese noko der om kven dei snakka med.

Ideen førte til at dei skreiv små presentasjonar for meg som eg då la inn på Setesdalswiki i dag. Og sjølv om eg har vore lærar og hatt dei både eitt og to år, lærte eg noko nytt når dei sjølv skulle presentere seg med litt meir presentasjon enn namn og alder.

Resultatet kan du lese i nokre av artiklane på Setesdalswiki. Les om Abdulkader AbdellaBooke Nya, Imadaddin Agoul, Mays Fuad Chalabi, Abeer Alsaleem,  og Noebow Nya først, kanskje kjem det fleire artiklar etter kvart.

Foto: Brit Obrestad
Foto: Brit Obrestad