90 år

Share
Ein sprek 90-åring prøver ny stol. Foto: Anne Gro Ek
Ein sprek 90-åring prøver ny stol. Foto: Anne Gro Ek

Så har vi vært i 90-årsdag på ÅBOAS på Ålgård. Det var en flott opplevelse. Nå er vi tilbake i Valle og gleder oss over en flott dag og over at vi akkurat rakk å lagre bloggen før en ny dag kommer.

Dagen startet i Valle og vi hadde en fin tur over heia til Sirdal. Selv om det var mye trafikk, både syklister, fotgjengere, biler og motorsykler. Over alt sto det biler, så mange var nok på leiting etter bær. Da vi kom tilbake i kveld, var det ikke så mange parkerte biler, og praktisk talt ingen trafikkk over fjellet.

Festen startet klokka 15 med velkomstord av Ruth Andersens datter Kari, som er min svigerinne (og ivrige leverandør av aloe vera-produkter). Deretter var det en flott buffet, jeg har et prinsipp om bare  gå en gang, men denne gangen ble det to runder rundt bordet.

Jeg og Reidun synes det er helt greitt å ikke sitte sammen når vi er i slike lag, så jeg satt sammen med folk fra Figgjo, og etter hvert som vi begynte å snakke, hadde vi mye å snakke om. Jeg satt nærmest Halvor Amdal og han hadde jobbet på Figgjo Fajanse og husket meg fra tiden jeg hadde sommerjobb der, det er 55 år siden. Nå var han 89, men sto fremdeles på lønningslisten deres og hadde blant annet drevet vedlikeholdsarbeid der i sommerferien. Og så var han formann i Seniorklubben, det hadde han vært i 15 år.

Da måtte jeg jo le, for far var formann i Seniorklubben til Fajansen og ga ut boka Muntre Minner med historier fra Fajansen på Setesdalsforlaget. Kona Gunvor kunne da fortelle at de på hvert møte sang noen vers av den sangen jeg diktet til klubben for mange år siden da far spurte meg om jeg kunne skrive en sang til klubben. Er det rart om jeg syntes det var en hyggelig 90-årsdag?

Men jeg skulle vel heller fortelle mer fra festen. Det er ikke alltid at vi får god sang på slike arrangement, men i vår familie er vi glade i sang, og det er også min brors svigerfamilie, så det var mye sang. Ruth Andersen liker sanger av Alf Prøysen og Erik Bye, så vi sang både Galne jinter og Vår beste dag. Men best sang var det nok på en del av de gamle gode. Det begynte med Alltid freidig, med Henning Rød ved pianoet var det en fest å synge. Det er jo en sang man forbinder med ungdom, men jubilanten lever opp til sangens tekst.

Vi som lever litt på avstand fra jubilanten fikk god og oppdatert informasjon gjennom en sang som venninna Gunvor Amdal hadde skrevet, jeg har sans for slike sanger som tar med knagger i livet og løfter de fram på en melodi. Det er ikke bare i bryllup vi bør ha slike sanger, åremålsdager er også ypperlige anledninger for leilighetsdiktning. Når vi også fikk synge Ein fin liten blome, Bred dina vida vingar og Fager kveldssol smiler, skjønner du nok at sangen var sentral denne kvelden.

I tillegg var det taler og hilsener, de var muntre og velvalgte. Hanson family formidlet historie gjennom seks vers om sin tante, og melodien var naturlig nok Vi har ei gammal tante. Min søster Jorunn hadde formet sin tale med masker, jubilanten har alltid vært glad i hatter og i å kle seg ut, så mange spilte på de strengene. Brit Obrestad delt med oss ei dagbok fra svalenes liv, den kommer jeg kanskje tilbake til her på bloggen.

Jeg tror jeg slutter der, det var en strålende dag. Egentlig hadde vi tenkt å reise til Mandal, men jeg glemte viktige kort i Valle, så vi måtte ta turen tilbake for å få de med. Dermed får vi mulighet til å være turister i Setesdal en søndag. Da blir det nok noe å fortelle på bloggen i morgen også.

 

F