Dagen derpå

Share
reidun-og-prosten
Det var nok kaffe og kjeks til alle, også til prost Per Ragnar Haraldstad. Foto: Harald Haugland

I går skrev jeg om Eskelandsfest. Jeg gjorde det før festen begynte, for jeg tenkte nok at jeg neppe kom til å være hjemme før midnatt og kunne skrive etter festen. Det stemte også, vi var ikke hjemme før halv to, så du skjønner at vi hadde det hyggelig.

Menyen var reker og loff, og i slike situasjoner trenger jeg at Reidun sitter ved siden av meg om jeg skal holde tritt med de andre i å få i meg en skive eller to. Jeg er flink til å bruke hendene på tastaturet når jeg skriver, men de duger ikke særlig til rekepilling. Så mens jeg rensker en reke, rensker de andre fire. Da er det nødvendig med support fra høyeste hold om det skal bli et smørbrød innenfor akseptabelt tidsrom.

Men praten gikk lystig under måltidet, det er jo fordelen med reker på menyen. Om man har en meny med servering av varm mat, vil det oppstå stillhet når maten er servert og alle nyter måltidet. Med reker nyter man i eget tempo og praten går hele tiden. Årets komité var effektive, etter en god time plukket man utstyr fra bordet, rullet sammen papirduk med rekeskall og andre rester, stuet sammen bord og stoler, feiet golvet og vips, så var det få spor etter årets rekefest.

Resten av kvelden foregikk i Omland skoles gode skinnsofaer. Folk hadde med seg de de ville drikke, chips, peanøtter, frukt og annet lørdagsgodt kom på bordet. I år var det unge folk som var komité, de tenker visst at lørdagsgodt ikke inkluderer bakverk, for det så vi ikke noe til. Jeg synes det er bedre med bakverk enn chips til kaffe, så jeg holdt meg til Bris. Dermed skjønner du at dagen derpå ikke var veldig preget av det man vanligvis omtaler som dagen derpå-følger.

De siste årene er det jeg som har stått for det man kan kalle felles underholdning på våre eskelandsfester. Det har gjerne skjedd i form av et kåseri hvor jeg deler tanker over et tema. I år slo jeg på glasset og fortalte at jeg gjerne ville være radiojournalist og intervjue den flotte gjengen som var i studio denne kvelden. Dermed ble alle bidragsytere til kveldens underholdning, for meg var det både lærerikt og informativt. Det var kanskje ikke alle som følte seg like vel med tanke på at de skulle være intervjuobjekter, men alle gjorde en strålende innsats og kunne vært med i en hvilken som helst lokalradio.

Etter det felles programmet løste samtalen seg opp i grupper hvor man tok opp små og store saker. Jeg måtte hatt store ører om jeg skulle referert fra disse her på bloggen, så det dropper jeg, men ut fra lydnivå og annet tolket jeg resten av kvelden som minst like vellykket som første del. Da vi brøt opp, var det på ingen måte tegn til oppbrudd hos de andre. Men Reidun hadde oppdrag dagen derpå, så det var godt å få litt søvn før søndagens gudstjeneste der hun hadde ansvar for kirkekaffe.

Dagens gudstjeneste i Mandal hadde dåp av fem gutter på programmet. Prost Per Ragnar Haraldstad er nærværende, inkluderende og engasjert, men til forskjell fra svenske prester, som selv løfter opp barna, overlot han det til den som bar barna. Hvert enkelt barn ble mottatt med klappsalve fra menigheten. Prekenen var ikke mindre engasjert, og en gruppe fra Mandal kantori deltok med vakker sang. Reidun og Anna Solheim hadde ansvar for kirkekaffe i dag, så de møtte opp klokka 10 og kokte kaffe og gjorde klart for servering på kirkebakken etter gudstjenesten. Og det var nok kaffe og kjeks til alle, også til prosten, som alltid er sent ute, han skal jo fotograferes sammen med dåpsbarna etter gudstjenestens slutt.

Resten av dagen tok vi det med ro. Vi kunne ha gått på korpsmusikk-konsert, møter, sangkveld i kirka og flere andre tilbud, men for min del gjorde det seg godt med en middagslur. Og fremdeles gleder jeg meg og er takknemlig for både den flotte eskelandsfesten og aktivitetene dagen derpå.