Herborg Marie Lohne til minne

Share
Asker kapell 20. september 2016 ved bisettelsen til Herborg Marie Lohne. Foto: Harald Haugland
Asker kapell 20. september 2016 ved bisettelsen til Herborg Marie Lohne. Foto: Harald Haugland

I dag var det bisettelse for Herborg Marie Lohne i Asker kapell. Hun var født 8. september 1924 og døde 6. september 2016, altså bare to dager før hun ville fylt 92 år. Herborg var gift med Reiduns onkel Odd, så vi reiste inn for å være med i bisettelsen.

Det ble en fin dag hvor vi mintes en kvinne som betydde mye for sin familie. Hun var viljesterk og kjempet seg tilbake etter et slag for noen år siden slik at hun hun kunne bo hjemme og bare få hjelp med det aller mest nødvendige.

Herborg Marie Lohne var født på Hitra der hennes far var prest. Hennes datter Kari hadde fått sin mor til å skrive ned minner fra sitt liv, og noen av disse delte hun med oss som var i bisettelsen. Det var interessant å høre, og da vi på minnestunden etterpå fikk se bilder fra hennes liv, satt sammen til en kavalkade av eldste datter Turid, fikk vi et rikere bilde av en kvinne jeg bare kjente fra få familiesammenkomster. Samtidig ga det mange tanker om utviklingen i samfunnet hun var en del av gjennom disse årene.

Som eldste datter i en søskenflokk på ti, fikk hun likevel gå på middelskolen. Etter å ha hatt sommerjobb på telefonsentralen søkte hun seg inn på Teleskolen. Deretter fikk hun jobb i Televerket. Odd Lohne fra Mandal fikk også jobb i Televerket etter å ha tatt utdannelse som sivilingeniør i København. De giftet seg og bodde først på Kjelsås før de bygde hus i Asker. En periode bodde de også i Trondheim, da var Odd telesjef i Trøndelag. Ved siden av jobb og familie studerte hun på Folkeuniversitetet i voksen alder og fullførte eksamen artium, siden studerte hun jus, men uten å ta eksamen, bare av interesse for faget.

Selv etter at hun kom på sykehjem, fulgte hun med i familiens gjøren og laden, interessert og klar til det siste. De fleste av hennes søsken var døde før henne. Bisettelsen ble en fin stund i et nydelig kapell med vakker musikk og god sang. Etter minneordene la barn, barnebarn og oldebarn roser på kista før den ble senket. Slik ble det et vakkert farvel med Herborg.

Samling når noen går bort er også en anledning til å møte familie. Etter bisettelsen var vi invitert til samling i Askertun, kirkens menighetshus like over gata fra kapellet. Smørbrød og kaker og hyggelig prat la en fin ramme over en sjelden vakker høstdag hvor man sørget, men også tok vare på de gode minnene. Takk for at vi fikk være med.

 

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *