Bortreist på dagen

Share

-I år er eg bortreist på bursdagen min, så det vert ikkje noko selskap.

Dette var svaret mitt når slekta spurde om korleis eg skulle feire 70-årsdagen. Svært mange av slekta likar åremålsdagar, dei er fine høve til å kom saman og møtast. Difor var det ikkje alle som likte svaret mitt.

Men slik vart det. Du som les bloggen veit at bortreist på dagen i mitt tilfelle betyr at eg ikkje er heime i Mandal, men er på Valderøy ved Ålesund, der yngste sonen vår, Sigmund, bur med familien sin. Dei hadde bruk for litt hjelp til barnevakt akkurat denne veka før barnehagen kom ordentleg i gang, og det sa vi ja til.

I våre dagar er det blitt facebook som er den sosiale møteplassen for å sende bursdagshelsingar. Ut over dagen i dag strøymde dei inn på tidslinja mi frå slekt og vener i nord og sør. Det har vore hyggeleg å lese og mange tankar har gått tilbake til vener og kjende etter kvart som helsingane dukka opp.

Ei av helsingane minna meg om at eg har laga melodi til ein sang. Vi song den i koret på Hadsel Folkehøyskole, det er nærare 40 år sidan. Diktet stod i ei bok av Flora Larsson, Et øyeblikk, Herre:

I dag synger mitt hjerte, Herre.

Alt i meg jubler.
Gleden bobler i min sjel
flyter over, danner kaskader
som en strøm som bryter alle hinder.
Gleden over å kjenne deg,
gleden over samfunn med deg.
….
Glede, glede i hjertet over å leve
glede over å kunne virke og være til.
Syng av glede, mitt hjerte,
av bare glede, min sjel.
Flora Larsson har ein åndeleg dimensjon i diktet sitt. Men i kveld opplever eg at det fungerer godt også i høve til alle venner som har sendt meg helsing i høve dagen. For det har vore ein gledens dag. Både glede over å leve og vere saman med barnebarn og glede over vener som sender helsingar. Takk til kvar og ein av dykk!
Og dagens meny var pizza og isbombe med bringebær. Det er mange år sidan sist vi hadde isbombe, men butikken her hadde pikekyss, og då var det artig å kunne ha ei kake der ein ikkje trong å nytte den digitale steikeomnen i det nye kjøkkenet her i huset.
Og barnebarna hadde minst like stor glede av det som farfar.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *