Salt

Share

I kveldens kåseri snakka Asbjørn Kvalbein om salt. Det kjem eg tilbake til, for i første innslaget i Ekko på NRK P2 klokka 9 i dag tidleg, var temaet også salt. Der vart det sagt at ein skulle bare ete nokre få gram salt, så ville ein døy. Det hadde skjedd i Norge for ikkje så lenge sidan, en person som ikkje kunne skjelne smak, hadde ete salt og trudd det var sukker, og døydd av det. Grunnen var at salt øydelegg væskebalansen i cellene i kroppen, etter det eg skjøna. Å reparere denne balansen er visst nesten umogleg for legane.

Samstundes klarer vi oss ikkje utan salt, det er eit krydder som vi treng. Men ein kilopakke med salt kan ta livet av heile familien, vart det sagt.

Asbjørn Kvalbein hadde ei noko anna tilnærming til same temaet. Her fylgjer kåseriet hans, henta frå 

SALT

– Ingen som har levd i denne verden, har hatt så stor innflytelse som Jesus Kristus, skriver kirkehistorikeren Kenneth Latourette i sitt sjubinds historieverk.

 – Fra dette korte livet har det flytt en mektig, åndelig kraft som menneskeheten ikke har sett maken til.

Fra dette Kristi liv har millioner av mennesker fått løst sine indre konflikter.

Hundrer av millioner er blitt løftet opp fra analfabetisme og uvitenhet og er satt på en vei som har ført til økende intellektuell frihet og kontroll over de fysiske omgivelsene.

Kristendommen har gjort mye for å dempe virkningene av sykdom og sult og andre onder, den har løftet millioner ut av slaveri og andre bindinger til ondskap.

Den har beskyttet mange millioner mot å bli utnyttet av andre, og ingen annen bevegelse har fått gjort så mye for å dempe virkningene av krig og bygge forholdet mellom mennesker og nasjoner på rettferdighet og fred, sier Latourette.

Slik er den saltkraften som kristendommen har hatt i samfunnet. Vi skal slett ikke undervurdere den saltkraften som selv en liten minoritet kan utøve i samfunnet.

Vi lever i et samfunn preget av økende uærlighet, korrupsjon, umoral, vold, pornografi, minkende respekt for menneskelivet og økning i aborttallet.

Hvem har skylden for dette? John Stott svarer på denne måten: Hvis det blir mørkt i huset om kvelden, er det ikke noe vits i å anklage huset. Det blir mørkt når sola går ned. Spørsmålet er: Hvor er lyset?

Hvis kjøtt blir dårlig, er det ingen grunn til å skylde på kjøttet. Det bare skjer når bakteriene får spre seg uhemmet. Spørsmålet er: Hvor er saltet?

Hvis samfunnet blir som den mørke natten eller som stinkende fisk, er det ingen grunn til å skylde på samfunnet. Den onde utviklingen skjer bare når det falne samfunnet overlates til seg selv og menneskelig ondskap ikke møter grenser.

Spørsmålet vi kan stille, er: «Hvor er Guds kirke? Hvor er Guds folk?»

Jesus Kristus sa en gang: «Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.»

Jeg er redd vi har å gjøre med noe som ble borte på veien. Salt og kraften fra saltet er en verdi vi ikke må miste.

Saltet er virksomt i samfunnet når kirken forkynner tydelig Guds lov og Guds evangelium. Saltet er virksomt når den enkelte kristne opptrer ut fra ordet: «la deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver».

En predikant sa en gang i en tale: «Du kan føre en hest bort til kilden, men du kan ikke få den til å drikke.»

Etterpå kom en bonde bort til ham og sa: «Du tar feil. Bare gi hesten salt, så drikker den.»

Slik er det med saltet i verden. Hvis kristne lever annerledes, elsker Jesus Kristus og får et annerledes syn på sine medmennesker, så virker de ved sin saltkraft. Og folk blir tørste etter å drikke av – og fornyes av – det levende vannet fra Guds ord.

 

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *