Barnebarn vil intervjue meg

Share

I kveld kom det en melding fra mitt eldste barnebarn, Håkon. Han går i 10. klasse og de har fått i oppgave å intervjue noen som levde på 1960-tallet. Da ble det meg som skulle få æren. Han hadde ikke tid i kveld, men i morgen ville han ringe meg.

Jeg måtte tenke gjennom 1960-tallet for min del. Jeg kom til at det trolig var da det hele begynte. Årene før var vel helst bare forberedelse, for i 1961 ble jeg konfirmert. Jeg hadde skadet en tå den sommeren, så jeg gikk med ulike sko i konfirmasjonen, det var rart.

Vi gikk på realskole på Hana i Sandnes. Det første året i kjelleren på et bedehus. Jeg tror nok folk i klassen var minst like kreative som nå, for en dag var det en som hadde med en stinkbombe som ble sluppet i siste time, og da fikk vi tidlig fri.

Men det var også året jeg spilte bassblokkfløyte i skoleorkester. Jeg gjorde det ikke særlig godt i musikkorps, men der gikk det så bra at jeg ble med i juniororkesteret til Sandnes Musikkforening, lærte å spille bratsj og i løpet av 1960-tallet hadde vi store konserer.

I denne tiden var jeg mye på bedehuset Elim i Sandnes, de hadde et stort ungdomsarbeid, så vi vennene møttes der lørdagskveldene. Fredagskveldene var det møter i det kristne skolelaget. Da var det hyggelig å gå i Langgata etterpå, noen ganger kjøpte vi ei pølse med alt i pølsebua midt i gata og så var det å løpe til siste bussen til Ålgård 22.45 fredag eller 23.30 lørdag. Var man heldig, hadde man kansje også fått følge ei jente hjem først.

Bussturen var forresten god nå man skulle ta en siste runde på leksene om morgenen og om ettermiddagen fungerte den også bra for å lese lekser, da ble det mindre å gjøre hjemme. I alle fall er det slik jeg husker den nå, men trolig satt vi også en del og sløvet. Jeg brukte ofte å gå på biblioteket på Sandnes og sitte på lesesalen der når jeg skulle ut på noe på Sandnes om kvelden. Der kunne jeg slå opp i Encyclopedia Britannica, mange bind med lange artikler på tynt papir. Kanskje er det derfor jeg nå skriver leksikonartikler på Wikipedia og Setesdalswiki. Om jeg skulle være på Sandnes, spiste jeg ofte på Melkebaren, kafeen til meieriet på Sandnes. Jeg husker en gammel mann den gang som spiste der hver dag, tror jeg. Han kjøpte risengrøt og fikk et bløtkakestykke oppi grøten. Det var spesielt, syntes jeg.

Jeg tror jeg har litt å fortelle når han ringer i morgen kveld. Men nå er det leggetid slik at jeg kan være opplagt til intervjuet i morgen.

Hana skole fra 1917. Hentet fra https://www.berheim.no/Listing/Details/512433/Hana-skole-Sandnes

Ein tanke om “Barnebarn vil intervjue meg”

  1. Hei
    Jeg er læreren til Håkon, og synes det var gøy å lese hva du skrev i forkant av intervjuet og ikke minst etterpå. Det var også interessant å lese om din oppvekst, og jeg håper at denne oppgaven har inspirert elevene til å spørre og undre seg enda mer om «gamle dager».

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *