Lik og del

Share

I eit par veker har vi bedt om samtykke til å ha artikkel og bilete på Setesdalswiki. Til no har 60 av om lag 1300 skrive Samtykke på Facebooksida til Setesdalswiki.

Gjer det, du også. Del denne posten, så mange kan lese den. Det hjelper til å spreie meldinga.

Du finn meir om grunnen til dette på tidlegare bloggpostar, så eg tek det ikkje opp att. Skriv Samtykke under posten her, og del den.

Begeistring

Share

Ein kan ikkje anna enn å glede seg over avslutninga på Tour de France i dag. Endeleg fekk vi ein norsk vinnar, og det på siste etappen, på sjølvaste Champs Elysees. Sjølvsagt var Alexander Kristoff lykkeleg, og begeistringa i kommentatorboksen var det heller ikkje noko å seie på. Det smitta heilt heim i stova mi og sikkert i tusen andre heimar.

Eg har fått med meg dei fleste etappane av årets sykkelritt i Frankrike. Dei har vore velsigna med godt ver på det meste av turen, likevel har det vore uhell og mange måtte bryte løpet. Men dei tre norsk deltakarane kom seg heilt til Paris og med norsk vinnar var begeistringa stor.

I år hadde TV2 fått med Tor Hushovd på laget. Det var ein stor styrke. Etter kvart som han vart varm i trøya, var han ein stor ressurs for dei som skulle lage program. Han kjenner dei fleste strekningane frå eiga sykling ikkje så langt tilbake i tid. Han vann og i Paris, det var eit høgdepunkt i karrieren, akkurat som det nok blir for Kristoff.

Å lage god underhaldning av så lange sendingar som eit slikt sykkelritt er, må vere krevande. I år sendte dei heile etappane, ikkje bare dei siste timane, så kravet til å halde oppe interessen var større enn før. Men dei samla ressursane klarte det fint og vi kan gode seie Chapeau og takk for innsatsen.

Eg brukar mitt sykkelbilde om att i kveld.

Tour des Fjords 2018 forbi huset vårt.

Takk

Share

Etter fem uker med sommergjester reiste den siste i dag. Så er vi alene igjen, Reidun og jeg. Det har vært fem uker praktisk talt uten regn, så det begynner å bli ganske brunsvidd. Men i kveld kom det endelig noe som jeg håper at graset kan gjøre seg nytte av.

I løpet av sommeren har vi hatt hele storfamilien på besøk. De var her samtidig bare en dag, ellers har det vært en del til og fra. For oss som besteforeldre har det vært flott å ha barnebarn på besøk, de bor jo på Valderøy og i Nittedal, så det er ikke så ofte vi ser hverandre annet enn digitalt gjennom Skype. Å være sammen noen dager er i alle fall godt for oss.

Jeg har derfor lyst til å si takk for en flott sommer. De største barnebarna ligger i et anneks, men de må komme ned i huset for å få nett-tilgang. Dermed så ser vi dem ganske mye, selv om de ikke alltid er så lette å få kontakt med. De er også svært interessert i fotball, så det ble mange fotballkamper i løpet av sommeren.

Ikke før var fotballen slutt, så begynte sykling, og det var også populært, så jeg er blitt godt kjent med deltakerne i Tour de France, noe som vel kanskje var minst like populært for meg som for barnebarna.

Nå blir det tilbake til mer normale forhold igjen her i huset. Om du som leser dette har lyst til å stikke innom, ja så er vi her fortsatt og har ikke tenkt å dra noen steder i den nærmeste fremtid. Så velkommen innom om du er på disse kanter.

Brunsvidd. Foto: Helge Haugland

Pinkie

Share

For ni år siden overtok vi en katt fra Nittedal, våre barnebarn hadde den med til påske, og så ble den hos oss. Her har den hatt det godt, mens den i Nittedal hadde mange konkurrenter rundt dørene og ofte var i slagsmål, har den hatt fredelige dager i Mandal.

Jeg er ikke noe kattemenneske, så den får ikke komme i mitt fang, men den maler høyt og lenge når den ligger i Reiduns fang. Den gjør som hun sier, når hun sier at den skal gå ut, så er den lydig. Jeg må stå lenge og holde døra åpen før den kommer når jeg skal slippe den ut.

Med årene er den jo blitt en viktig del av familien. Barnebarna liker å ha den på fanget når de er her, og hver morgen setter den seg foran kjøleskapet og venter på en liten påleggskive. Når vi spiser frokost, kommer den når vi har lest bordbønn og sitter og vil ha en liten smak, den også.

Men mandag kveld forsvant Pinkie. Hele tirsdag gikk uten at vi så noe til den. Det er svært uvanlig, så onsdag tok Reidun en runde rundt på eiendommen for å se om den hadde blitt overkjørt, vi bor jo tross alt like ved en trafikkert vei. Pinkie har lært seg trafikkreglene og vet at han skal gå på utsiden av den hvite streken, ofte stikker den ut i grøfta når det kommer en bil, men man kan jo aldri vite. Selv om den ser seg for til begge sider når den skal krysse veien, kunne det jo være en mulighet for at den ble påkjørt.

Men ingen katt var å finne, så da den heller ikke dukket opp på torsdag, slo vi oss til ro med at den trolig var blitt påkjørt og drept.

Stor var derfor gleden da den fredag kveld kom mjauende inn døra. Den sto oppe på det som var en av årets varmeste dager, og inn kom Pinkie. Den gikk rett til matskåla, spiste, gikk en runde i stua, spiste mer, drakk litt og gikk så ut og la seg i bakken like over terrassen vår. Som om den ikke skulle ha vært bore i det hele tatt.

Gleden var stor i heimen, selv jeg syntes det var hyggelig å ha den tilbake. Her ligger den i vinduet og kikker på fotografen. Til vanlig speider den ut på veien og følger trafikken.

Folk i nær fortid

Share

I dag tok eg meg på tak og skreiv inn resten av namna i oversikten over folk som døydde  i Evje, Hornnes, Iveland og Bygland frå 19. april 1978 til 19. desember 1978.  I alt er det 62 namn.

Dei fleste namna har eg ikkje artikkel på enno. Eg kunne sjølvsagt laga ein artikkel med fødselsdato og dødsdato, men eg vil helst ha litt meir kjøt på artikkelen, så om eg finn ektefelle eller foreldre, så hjelper det, då kan eg opprette artikkel, tenkjer eg.

Det er imidlertid ikkje lett å finne informasjon om folk i nær fortid. Dette var før Internettet si tid, så ein må i trykte media for å finne noko. Diverre hadde eg ikkje Setesdølen for 1978, så eg kan ikkje leite der heller.

Eg har prøvd å finne noko i Norges Bebyggelse, men eg har ikkje boka sjølv, så eg må leite på nettet, og det er ikkje så lett å finne noko der heller. Men eg får prøve.

Dersom du veit noko om ein av dei som er på lista, hadde eg vore takksam for informasjon, anten i epost eller på facebook.

Eg skreiv artiklar om Ragnvald Lian og kona og ein son i dag. Då nytta eg gravsteinen som bilete. Her er den:

Foto: Torbjørn Leifsen

Orgelkommentar

Share

I kveld dukka det opp ein kommentar om Venheim Orgelbyggeri på Facebook. Eg hugsar Nils Arne Venheim frå Bykle gamle kyrkje, trur eg det var, men eg var ikkje klar over at han hadde bygd orgel både i den nye kyrkja i Bykle og i Fjellgardane kyrkje.

Etter å ha leita litt rund om, fann eg ein artikkel på Internett om firmaet, han døydde i 2014, og han dreiv aleine, så no er firmaet oppløyst. Men det førte til at eg laga ein artikkel om firmaet på Setesdalswiki, så kan ein sjå den samanhengen instrumenta i Bykle står i.

Sjølvsagt burde eg gjort det same med heile orgel-landskapet i Setesdal, det er jo mange fine instrument, nye er dei også. Særleg er det viktig når ein skal ha ein ny medarbeidar i kyrkja i Bykle, Valle og Hylestad. Det er ikkje så lett å få nokon, ser det ut til. Men informasjon om instrumenta og kan hjelpe til at nokon finn ut at dei vil ta jobben.

Kan hende skriv eg litt om orgelbyggjaren også, han var jo ofte i Setesdal.

Orgelet i Bykle kyrkje. Foto: Karin Bøe

Trøbbel

Share

Av og til kjem Setesdalswiki i trøbbel. Det skjedde i dag tidleg, litt før klokka fem. Då stoppa det heile opp, så verken bloggen eller leksikonet fungerte då vi vakna og skulle sjekke dagens framside.

Sist det skjedde var i jula, då var nettstaden nede i fleire dagar, heilt til over nyttår, då Helge kom tilbake til Oslo og fekk fikse problemet. Denne gongen var han også her i Mandal. Mmed ei heil veke att av ferien, fann vi ut at han kanskje måtte ta turen inn for å få serveren i gang att, eller kva det no var som var problemet.

Turen gjekk greitt og etter vel 13 timar var det igjen mogleg å lese om hendingar og folk i Setesdal på nettstaden. Hendinga syner igjen på statistikken, i dag var det bare 330 besøk medan det i går var over 1200.

Vi reflekterte litt over situasjonen og kom til at vi truleg bør finne ein ekstern plass å ha Setesdalswiki slik at nettstaden kan vere oppe døgnet rundt/ året rundt, 24/7 som dei kallar det. Til no har vi ikkje hatt utgifter, men om vi gjer det, vil det nok koste noko. Vi får sjå korleis det går, det var i alle fall fint at det fungerer igjen no.

Undring

Share

I kveld sit eg og undrar meg over korleis eg skal løyse ei sak eg har fått etter at eg ba om samtykke til å ha artiklar om folk på Setesdalswiki.

Eg har fått samtykke frå fleire personar som eg ikkje har artikkel om. Eg kunne lage eit par artiklar fordi eg fann nok informasjon til desse. Eg likar å ha med i det minste fødselsår i artiklane, så når eg ikkje finn det. slit eg med å få det til å fungere.

Dersom du har gitt samtykke og har opplysningar som du vil ha inn i artikkelen om deg, kan du sende dei til meg på Facebook, eller du kan nytte eposten min. Så kan det bli fleire artiklar.

I mellomtida har vi nok å gjere med å skrive om fjell og dalar og anna, men produksjonen er ikkje så stor i sommarvarmen. Det vert kan hende betre seinare på året når sola ikkje steikar så veldig.

Og så må vi få på plass eit svar til Datatilsynet i god tid før fristen.

Smoi

Share

Smoi er et kråkespråk i Mandal, men det er også en restaurant midt i sentrum, like ved Hestetroa i gågata. I dag inviterte Sigmud oss med dit på middag, og det ble en hyggelig time.

Menyen var pizza og pasta, men det var bare Camilla som ville ha pasta. Vi andre gikk for pizzaene Kongen av Mandal og Kleven, alle rettene har navn med lokal tilknytning, og Reidun sin mor kom fra Kleven, så den var et rimelig sikkert valg.

Det var mye folk som ville ha mat, så servitørene hadde nok å gjøre, men vi koste oss på innsiden, ute steikte sola. Mens vi ventet, kune vi øve oss på smoi-språket, vi fant gloser på veggene og i menyen, som dessverre ble samlet inn straks vi hadde bestilt. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så viktig å samle inn menyen raskt, om den var blitt liggende på bordet, hadde vi kanskje fått lyst på dessert også.

To store pizzaer var nok til alle. Så gikk vi heller hjem og spiste rester etter kakelunsjen vi hadde i formiddag for å feire Sigmunds bursdag. Verdens beste, klippekrans og lefse lar seg høre som formiddagsmat og som kaffemat om kvelden, spør du meg.

Joda, sommeren er travelt opptatt for oss i år.

 

Meir respons

Share

Etter at eg i går fortalde om trongen for samtykke, har det kome mange reaksjonar på Facebook. Mange har likt bloggen, ein del har også kommentert med at dei gir samtykke.

Setesdalswiki har om lag 1800 personbiografiar, til no har 35 gitt samtykke som følge av bloggen. Vi har altså ein stor jobb før vi har fått samtykke frå alle. Truleg er det heller ikkje mogleg.

Setesdalswiki har mål om å lage artiklar ikkje bare om innbyggarar i Setesdal, men også folk som er innom som foredragshaldarar i ulike samanhengar eller har andre roller. Om dei er nasjonalt kjent og difor har artiklar på Wikipedia, lagar eg kan hende likevel artikkel her for å markere at dei var her og kva dei gjorde. Det gjeld til dømes foredragshaldarar på Setesdalskonferansen.

Til og med Dronning Sonja har fått artikkel, ho opna Setesdalsmuseet. Sjølve hendinga har eg ikkje så mykje om, men det var jo ei storhending å få kongebesøk, så hadde Setesdalswiki vore i aktivitet då, hadde også hendinga blitt del av stoffet vårt.

Eg ser jo ikkje for meg at eg skal skrive til Dronning Sonja for å få samtykke, så anten må eg slette artikkelen, eller så må leksikonet vårt definerast på ein annan måte. Det får tida vise korleis vi kjem ut. No er det tre dagar til den nye loven tek til å gjelde.