Gamle dager

Share

I dag fikk vi besøk av Lisbeth Skranes. Hun var lærer på Hadsel folkehøyskole fra 1978 til 1980, det er altså 40 år siden. Selv kom jeg der i 1976 og startet opp som rektor på en skole som fikk flere elever enn den hadde plass til første året jeg var rektor. Grunnen til det var at vi etablerte nye linjer. Skolen hadde tidligere hatt fokus på folk som ville utdanne seg til sjøfolk, dermed ble det mest gutter. Vi skiftet litt på det og etablerte linjer med tematikk rundt helse og sosialfag. På den tiden hadde ikke videregående skoler slike linjer, så vi gikk fra under 30 elever til over 80.

Lisbeth er sykepleier og diakon. Nå er hun kunstner og lager nydelige bilder. Hun kommer fra Stokmarknes, men bor nå på Sørlandet. Sammen skulle vi prøve å finne ut noe om tiden på skolen for 40 år siden. Det viste seg å være vanskeligere enn vi kanskje tenkte. Skolen ble nemlig nedlagt i 1999, og da vi prøvde å finne ut om hvor det ble av skolens arkiver, fant vi ingen som visste. Selv sluttet jeg der i 1991 da jeg kom til Valle, så skolen var jo i drift i åtte år etter min tid.

Men det førte til en hyggelig prat om gamle dager. Da jeg kom til Stokmarknes i 1976, var jeg knapt 29 år gammel. Da så man ikke på vanskelighetene, bare på mulighetene. Tidene har nok forandret seg en del og den private institusjonen ble etter hvert overtatt av kommunen, men de drev ikke skole der. En periode ble det leid ut til høyskoledrift, siden ble anlegget barnehage. Da vi var tilbake på gamle trakter for noen år siden, stod jo bygget der. Det var rart å gå i anlegget hvor vi tilbrakte 15 år og se utviklingen.

Vi ble sittende og dele minner om folk og hendelser og tenke tilbake på en strevsom, men sett i ettertid, god tid i livet. Å ha med seg minner fra kolleger som ble venner er godt.