Lyngdal-besøk

Share

Selv om søster mi, Jorunn, bor i Lyngdal, er det ikke for ofte vi ser hverandre. Derfor var det veldig hyggelig da hun ringte og sa at de ville ta en tur i kveld. Deres barn bor på Østlandet, og da de hadde vært på en Sverige-tur, hadde de kjøpt sukker til både Jorunn og meg, og nå passet det jo ekstra godt å få sukker til syltesesongen.

Noe som også passet godt, var at Reidun ville servere is. Det går lang tid mellom hver gang is er på bordet vårt nå, så det vart svært kjærkomment. Da Jorunn også hadde med jordbær fra egen hage, tenkte jeg at sommeren virkelig var kommet til oss i dag.

Med besøk gikk praten om løst og fast slik den gjerne gjør når søsken møtes. Vi løste neppe noen verdensproblemer i kveld, men det var godt å bare være sammen. Damene strikket det meste av kvelden, vi mennene fant litt å bla i. Min svoger oppdaget en bok jeg hadde om studentene fra 1937, der så han noen kjente navn. Den boka har biografier over omtrent samtlige studenter det året. Det er imponerende at de får plass i ett bind.

Det gir grunn til ekstra refleksjoner over utdanningseksplosjonen som har vært i Norge etter 2. verdenskrig. Nå går jo alle på videregående skole, selv om ikke alle tar studiespesialisering. På den tiden kunne alle som tok det som tilsvarer studiespesialisering få plass i en bok.