Hundre år

Share

I dag ville svigerfar Nikolai Eskeland vært hundre år. Her i huset markerte vi det med kake, Reidun laget bløtkake og Helge laget sjokoladekake i langpanne. Vi har sjokoladekake til jul, tror jeg, det var en diger porsjon. Begge kakene ble dekorert med jordbær.

Like etter at vi hadde smakt på delikatessene dukket min søster Solvor og hennes mann Gaute Rasmussen opp. De var på hjemvei etter dager i Danmark og Sverige. Begge er nå pensjonister og gjør som de vil, så de endte nok opp på hytta på Helleland i kveld. Om de så dro til Varhaug i morgen, det fikk de finne ut etter hvert.

Rønnaug og hennes familie kom til Stokmarknes i dag og tok en runde på Hadsel Folkehøyskole der hun vokste opp. Det var 22 år siden sist hun hadde vært der og mye var forandret. Hun delte noen bilder med oss på Facebook slik at vi kunne se.

Jeg måtte tenke på en gang Nikolai kom til oss på besøk på Stokmarknes. Det var fin sommer og vi dro ut for å fiske sei. Vi var sammen med Håkon Bolsøy, mener jeg å huske. Så kom vi inn i en stim med sei og det var vanskelig å slutte. Problemet var at da vi kom til land hadde vi 200 småsei og slitt større sei som skulle renskes og klokka var halv to på natta, mener jeg å huske.

Mange ganger i nord dro vi ut og trakk opp en nok til å koke til et kveldsmåltid. Å spise småsei som krøller seg på tallerkenen med bare smør og flatbrød til er et herremåltid mange burde oppleve og man sover ualminnelig godt etter et slikt måltid.

Men denne gangen var det ikke tid til å koke fisk, her skulle 200 fisker renskes og fryses. Jeg tror Nikolai stod til halv fire om natta og stelte den gode maten.

Flere slike minner kunne jeg trekke fram. Svigerfar hadde omsorg for alle sine etterkommere. Da Helge var liten, bygget han egen sandkasse til ham, gjerdet den inne slik at han ikke skulle komme seg ut på veien som går forbi huset vårt.

Vi var av de som reiste langt fra foreldre og svigerforeldre. Det var ikke så ofte de så sine barnebarn. Men kjærligheten til dem var til stede i rikt monn. Fred være med minnet deres.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *