Reformasjonen

Share

Mens Norge nesten går bananas på grunn av ein amerikansk (u)skikk som gjeld denne dagen, kom eg til å tenke på at det var 31. oktober som i gamle dagar vart kalla Reformasjonsdagen. Grunnen var at Martin Luther slo opp dei 95 tesene til diskusjon om viktige spørsmål denne dagen.

Wikipedia har vel kanskje meir fokus på sport og aktuelle saker enn kyrkjehistorie, men eg slo likevel opp der for å sjå kva leksikonet hadde om dette. Og her er litt av det eg fann:

Den 31. oktober 1517 sendte augustinereremitten Martin Luther, professor i bibelteologi ved universitetet i Wittenberg i Tyskland, de såkalte 95 teser om avlatshandelen til den stedlige biskop, Hieronymus Schultz av Brandenburg, og til erkebiskop Albrecht av Magdeburg. Tesene var foranlediget av at den pavelige avlat til inntekt for byggingen av ny Peterskirke i Roma ble forkynt i områder som lå nær Wittenberg, og Luther reagerte på den måten avlatsforkynnelsen og salget av avlatsbrev foregikk på.

Tesene konsentrerte seg om misbruket og gikk i begrenset grad inn på dypereliggende teologiske spørsmål. Men da de 95 tesene ble kjent i hele Tyskland, ble det etterhvert klart at en konsekvent refleksjon over Luthers teser også reiste spørsmål ved avlatsteologien, pavens myndighet og kirkens sakramentalteologi i det hele tatt. Etterhvert som mer fundamentale spørsmål trengte seg på, utviklet det seg en reformasjon som skulle gå i tre hovedretninger – mot det som senere ble kjent som luthersk, reformert og anabaptistisk protestantisme.

Erkebiskopen av Magdeburg hadde gitt avlatspredikanten Johann Tetzel, en dominikanerpater og erfaren avlatspredikant som hadde forkynt avlater i store deler i Tyskland i årevis, i oppdrag å forkynne den nye avlaten. Selv om territorialfyrsten for Kursachsen som Wittenberg lå i, Fredrik den vise, og hertugen av det tilgrensende området, Georg av Sachsen, hadde forbudt salget av denne avlaten i sine områder, berørte virkomheten også Wittenberg fordi folk derfra dro den korte veien over til de naboområder der Tetzel opererte.

I et følgeskriv til de nevnte biskoper bad Luther om oppklaring, og krevde at avlatspredikantene skulle pålegges tilbakeholdenhet.

«Tesedøren» i slottskirken i Wittenberg er blitt en viktig attraksjon og et samlingspunkt i de tyske lutherske markeringer av «Reformasjonsdagen» (31. oktober). Dette har sin basis i myten om at Luther spikret opp tesene på slottskirkedøren, til tross for at han sannsynligvis aldri gjorde dette.

Den opprinnelige kirkedøren, som var av tre, ble riktignok oppbrent i 1760, under syvårskrigen. Men i 1857 ble det laget en ny dør, og da ble de 95 tesene støpt inn i selve døren.

For nokre år sidan var vi i Wittenberg og såg døra. Her kan du også sjå den, slik artikkelen om dei 95 tesene på Wikipedia er illustrert:

 

Flax

Share

I kveld vart eg sitjande og sjå på tv, først om 630 tonn sauekjøt som ligg på fryselager og ikkje kjem ut i butikkane ein gong. Kan hende ville det skje noko framover, men det står att å sjå. Og bonden som fekk 19 øre kiloet for sauekjøt. Folk vil ha lam.

Deretter var det semifinale i fotball-cupen mellom Viking og Ranheim. Eg, som til og med har vore på gamle Viking stadion for å sjå ein kamp, vart fanga inn og kunne som gammal rogalending glede meg over at Viking vann 3-0.

Rett nok såg eg ikkje kampen heilt til endes, for plutseleg kom eg på at det var Valle Radio også i kveld. Då var sendinga komen langt ut i Open sending, men det var koseleg å høyre Ingebjørg Ellinor frå Vennesla, ho har visst flytta dit etter at ho pensjonerte seg, snakke med Jorunn og Kåre om laust og fast, ikkje minst om Kim sin Stjernekamp, som ho ikkje hadde reist inn for å vere til stades på, men likevel hadde gledd seg over.

Då neste rebus vart lagt ut, tok eg telefonen, og sanneleg kom eg gjennom. Eg fekk og rose Kim sin innsats, han var verkeleg god, men vi snakka også om andre ting, og eg fekk fortelje både om fotballkamp og sauekjøt. Rebusen var Hovdenrevyen då eg ringte inn, og eg måtte seie som sant var at eg ikkje hadde vore på den nokon gong. Men elles snakka vi om laust og fast, og då vinnarane vart trekte ut, fekk eg jammen Flax-lodd.

Så no gleder eg meg til å skrape dei når dei kjem i posten etter kvart.

Bilderesultat for flaxlodd

Sjakk eller radio?

Share

I kveld sleit eg litt, for eg likar å sjå på sjakk på TV og eg likar å høyre på tysdagssendinga i Valle Radio. Då vart det halvt om halvt, litt sjakk og litt radio.

Sjakken kan eg då nemne kort at når VM i Fishersjakk held fram med finale på torsdag, blir det Magnus Carlsen mot den sympatiske So frå USA, opprinneleg frå Filippinene.

I radioen var det først Damenes Aften, som det heitte i programmet. Der fekk vi først ein prat med Torill Brekke, den fekk eg bare med meg litt av, men samtalen Siri Johannessen hadde med Ida Hydle var svært interessant. Ho er både lege og sosialantropolog og var oppteken av korleis unge kan løyse konfliktar på andre måtar enn gjennom rettssaker. Konfliktråd er ei betre løysing, då kan ein møtast og finne løysingar saman om ein får hjelp. I samtalen var det også snakka om rettssalens arkitektur, der dommaren sit under skiltet av Den norske løve og slik utstrålar makt. Ved andre arkitektoniske løysingar kan kanskje konfliktar løysast på smidigare måtar, etter et eg fekk med meg.

Etter Damenes aften var det ein prat med Jens Olai Justvik, operasongaren som vart prest. Operasongarar vert pensjonistar når dei er 52 år, då er stemmen noko sliten og høver ofte ikkje så godt til operasong. Men Jens Olai Justvik har ikkje slutta å synge og fredag vil han både snakke og synge til akkompagnement av Knut Olav Uppstad.

Siste del av sendinga var først songar til Bots- og bededag og deretter eit postludium som var svært velklingande, ikkje minst sitste stykket der vi fekk høyre både orgel og kor i framføringa av Ingen vinner frem til den evige ro.

 

Salt

Share

I natt var det kaldt, men i grunnen var vegen nesten tørr då vi stod opp i dag, men så kom saltebilen og sidan har vegen vore våt resten av dagen. Det var så lite vind at han ikkje turka opp her ute ved kysten.

«Kjører du etter salta vegar og bilen din treng rustbehandling» heiter det i Autoservice Evje sin reklame på Valle Radio. Eg droppa å kjøre på salta vegar i dag, når ein er pensjonist, kan ein utsette det ein ikkje vil gjere i dag til ein annan dag.

Så eg fann litt arbeidslyst på Setesdalswiki og fekk skrive inn torsdagsavisa og Kulturveka 2019. Takk til Torunn Charlotte Nyberg som sendte meg ei fin liste med informasjon om arrangement og utøvrar. Det slo meg då eg heldt på med dette at Kulturveka 2019 har teke i bruk dei fleste forsamlingshus i Valle, frå Broderheimen i Oveinang til grendehuset på Helle. Kan hende var det bare grendehusa i Brokke og Oveinang som ikkje var på den lista?

Rikhaldig var programmet, som Berit Henriksen Junge sa i avisa på torsdag: Det skal vere både smalt og vidt.

Slik er det med salta vegar også. Dei kan vere både smale og vide. Fleire var det som prøvde mopedar i dag tidleg og hamna i bakken her i Mandal, men Reidun, som held seg oppdatert på slikt via nettavisa til Lindesnes Avis og andre kjelder, har ikkje høyrt om alvorlege personskadar på det som vel var årets første glatte-vegar-dag her, sjølv om dei som gjekk i bakken på mopedane sine nok var litt mørbanka då dei kom på skulen i dag.

Men om saltet misser si kraft, kva skal ein då gjere?

Dette bilete fann eg på https://radioh.no/advarer-om-glatte-veier/

Bilderesultat for saltebil

Sjakk

Share

Sjakk på NRK er god og interessant underhaldning. No er det Fisher random som gjeld, og det er ei form som ikkje er så kjent, der trekker ein korleis offiserane skal stå når spelet startar. Då kan ikkje dei som spelar førebus seg noko særleg. Dermed må dei bruke hovudet, dei kan ikkje lenger støtte seg til teori frå tradisjonell sjakk.

I den tida det var ungdomsklubb i det gamle kommunehuset i Valle, var også sjakkspel eit tilbod som nokre nytta seg av. Dei som ikkje ville ha diskotek i det store klasseromet der vi hadde vaksenopplæring for den største gruppa då eg var lærar der, kunne søke ro og fred i det lille klasseromet, det som eg også hadde som base i undervisninga mi der. Dei hadde endåtil dekrorert veggen med sjakkbrikker, og dei stod der også då eg var lærar der, heilt til ein dag elevane fann ut at dei ville ha andre fargar på veggane og difor måla dei på nytt.

Eg veit ikkje korleis sjakkinteressa er i Valle no, men i Norge har det blitt stor interesse for sjakk etter at Magnus Carlsen vann VM, så rundt om i landet har det blitt etablert sjakk-klubbar der barn og unge, men også vaksne kan spele mot kvarandre. Magnus Carlsen lanserte eit initiativ for å få fleire klubbar, det skulle visst bli så mange at dei skulle ta over det gamle og ærverdige sjakkforbundet, men det lukkast dei ikkje med, etter det eg har fortstått.

No spørst det om han lukkast betre i VM i Fisher.sjakk. Han er på heimebane, det blir arrangert på Henie-Onstad-senteret. Men han tapte første partiet og vann det andre, så får vi bruke veka til å følgje med på korleis utviklinga blir.

Glemte skatter

Share

Denne uken hadde vi besøk av min søster Jorunn og hennes mann. De hadde med seg noe fra Ålgård som de mente jeg kanskje kunne være interessert i. I dag så vi litt på noen gamle brev og mellom dem dukket det opp en sang på engelsk.

Min farfar, strengt tatt var han min fars onkel, men far vokste opp hos ham og vi kalte ham bare for farfar, var i Amerika tidlig på 1900-tallet. Karl Helmik Bertinius Haugland var cowboy og tømmerhugger i Big Timber i Nord-Dakota i 1912. Han var født 11. mai 1879 og døde 29. september 1964

Med seg hjem derfra hadde han hatt en sang. Den hadde overskriften Alone With God, men det var omkvedet som hadde gitt sangen navn.

Jeg tenkte jeg skulle google den og se om det var en ordentlig sang eller om det bare var et åndelig dikt han hadde med seg hjem, men det viste seg å være en ordentlig sang. Jeg fant både tekst og melodi på hymnary.org. Her har du teksten, den passer jo godt på en lørdagskveld eller søndag morgen:

1 When storms of life are round me beating,
When rough the path that I have trod,
Within my closet door retreating,
I love to be alone with God.

Refrain:
Alone with God, the world forbidden,
Alone with God, O blest retreat!
Alone with God, and in Him hidden,
To hold with Him communion sweet.

2 What though the clouds have gathered o’er me?
What though I’ve passed beneath the rod?
God’s perfect will there lies before me,
When I am thus alone with God. [Refrain]

3 ’Tis there I find new strength for duty,
As o’er the sands of time I plod;
I see the king in all His beauty,
While resting there alone with God. [Refrain]

4 And when I see the moment nearing
When I shall sleep beneath the sod,
When time with me is disappearing,
I want to be alone with God. [Refrain]

Melodien kan du høre på denne lenka

Og sannelig var det ikke et bilde av gravsteinen til Helmik og Jørgine også. Bildet ble tatt av A. Jonassen:

 .

 

Kulturveka 2019

Share

I dag starta kulturveka i Valle 2019. I avisa tysdag var det stor annonse med programmet, det synte at basaren i Broderheimen i Oveinang var første arrangementet, seinare i kveld var det folkemusikkpub på Sølvgarden. På Setesdalswiki har eg laga små artiklar om utøvarane i dag.

Men i morgon kjem ein ny dag og då er det ikkje sikkert at eg får laga artiklar om alle, dette er ikkje alltid lett å finne slik informasjon. Eg likar å ha i det minste fødselsår når eg skriv ein artikkel der, og mange, eg trur det er flest kvinner, synest ikkje alltid at det treng stå på profilen deira på facebook eller andre stader. Før var det enklare, då var det ei side i Sverige som heitte bithday.se, der var også nordmenn med. Men nordmenn blei tekne bort frå den sida, noko som gjer at det nok er mange døde lenker på Setesdalswiki til den sida. Eg har neppe klart å fjerne alle.

Men kulturveka går sin gang også heile neste veke, med arrangement kvar dag. I Setesdølen var det omtale av dei fleste av desse , og hadde eg vore i Valle, hadde eg nok fått med meg nokre av dei. I staden vil eg i alle fall i morgon finne plass framom skjermen for å sjå korleis det går med Kim i Stjernekamp.

Elles fekk eg oppklaring på eitt av mysteria frå i går. Søster mi, Solvor på Varhaug hugsa godt at mor og far var i Bangladesh i jula 1989 og dei vart verande til litt ut på nyåret 1990 på besøk hos dotter, svigerson og barnebarn.

Hvem husker slikt?

Share

I dag fikk vi besøk av søster mi og mannen. De bor i Lyngdal så det er ikke så lang vei, men likevel går det ofte ganske mange uker mellom hver gang vi møtes. De hadde vært i Israel side sist, og hadde mangt og mye å berette derfra.

De reiste med en gruppe hvor de ikke kjente noen før turen startet, men oppdaget fort at de hadde felles kjente. Og slik er det jo ofte, man skal ikke prate lenge sammen før man finner noen felles kjente i en forsamling.

Dermed dreide samtalen inn på at mor og far var i Israel en tur. Men når tid var det? Det var ikke lett å resonnere seg fram til, for hvem husker slikt? De var også i Bangladesh da min søster og hennes mann bodde der. Men når tid var det?

Selv har jeg tre gode  knagger for å huske hendinger i mitt liv. Jeg reiste til Bergen i 1972, til Stokmarknes i1976 og til Valle i 1991. Men når det kommer til mindre skjellsettende opplevelser i livet,da er det vanskelig å huske. Å huske når tid andre gjorde sine reiser, giftet seg, forlovet seg, døde eller ble født, det er noe helt annet. Da trenger jeg å kunne slå opp i notater eller noe jeg har skrevet. Dessverre er det ikke så mye jeg har skrevet før jeg begynte å skrive på Setesdalswiki, og der skriver jeg helst om folk fra Setesdal, ikke hva familien har gjort eller når tid et eller annet hendte. Og selv om Setesdalswiki har registrert mange hendinger de siste ti årene, er det jo også der mye som jeg ikke har fått med meg.

Men i det minste så kan Setesdalswiki hjelpe når du lurer på hva som har skjedd eller når tid en av de som er omtalt har fødselsdag eller døde. Det er da noe når man sliter med å huske slikt.

Rådyr

Share

Mandag morgen var det litt trafikk-kaos i Eskelandskleiva. Vi hadde orkesterplass, for det var like før svingen. Der er det et rådyrtrekk, og en bil hadde truffet et rådyr som plutselig kom hoppende ut i veien.

Sjåføren var ikke happy, verken på egne, bilens eller rådyrets vegne. Bilen fikk sikkert en viss skade, rådyret lå i grøfta og kunne ikke komme seg videre og sjåføren var sikkert sint på seg selv og fortvilt og lurte på hva han nå skulle gjøre.

Nå skal man jo ringe viltnemnda når noe slikt skjer, men hvem vet hvem som er viltnemndas kontaktperson en mandag morgen når man skal på jobb?

Etter hvert ble det en viss kø av biler i begge kjørefelt og noen var nok mer vante jegere enn andre, for etter en tid kom det en mann som hoppet ned i grøfta og stakk rådyret og gjorde slutt på dets lidelser.

Selv satt jeg ved frokostbordet og kunne se og tenke og kanskje også dikte litt om hv som skjedde. Reidun tok p seg og gikk ut for å hente avisene, og da var det en som hadde parkert utenfor hos oss som kunne fortelle om det hele. Etter hvert løste køen seg opp, til slutt stod bare den uheldige sjåføren igjen.

Det er han du ser på bildet som er tatt fra kjøkkenvinduet. Selvsagt skulle jeg tatt bildet da alle bilene stod oppetter veien, men det hadde jeg ikke åndsnærværelse til, så du får klare deg med det symbolske bildet.

Nye Veier har folk ute i terrenget for å finne elgtråkk og steder hvor dyr i uminnelige tider har krysset veien slik at de til en viss grad kan unngå å sperre disse gamle tråkkene, noen steder bygges det undergang, andre steder er det overgang som teller. Å kjøre på en elg i 100 km i timen vil jo ødelege bil og skade sjåfør og dyr, så det bør man jo helst unngå.

Men denne gangen var det et rådyr som måtte bøte med livet. Om det ble mat av det, vet jeg ikke. Litt senere på dagen kom en bil med tilhenger og hentet det døde dyret, og så var tilsynelatende roen gjenopprettet. Men både resten av mandagen, tirsdag og i dag har fire rådyr holdt seg i nærheten av ulykkesstedet. Det ser ut som om de savner sin døde slektning.

cof

Kulturveka i fokus

Share

I kveldens sending i Valle Radio var naturleg nok Kulturveka 2019 i fokus. Men før Siri Johannessen kom så langt, hadde ho presentert eit kåseri av Asbjørn Kvalbein og ein andakt av Jon Råmuld Håversen, begge knytta til Misjonssambandet. Den organsiasjonen har satsa mykje på radio gjennom åra, ikkje minst Asbjørn Kvalbein har vore sterkt medverkande til det.

Etter sangtimen hadde ho så ein prat med Dag Rune Sameien om arrangementet Misjonskonferansen i Stavanger som skal vere 1. november og som har deltakarar frå mange land i verda. Denne dagen er arrangementa opne og folk kan kome og høyre. ;Men alt foregår på engelsk. Sidan er det meir lukka samtalar mellom kyrkjeleiarar nokre dagar før dei reiser heim att.

Men så var det Kulturveka. Med i studio var Berit Junge Henriksen og dei gjekk gjennom programmet dag for dag og snakka om basar på Broderheimen, folkemusikkpub, kurs i redesign av klede, professor Ida Hydle sitt foredrag om konflikthandtering, Ho har hytte i Brokke og skulle vere der heile kulturveka.

Og så blir det grautfestival i Sæbyggjen i år også. Det er tysdag om ei veke, så folk kan alt starte å glede seg. Grautfestivalen er det bygdekvinnelaget som står for, han har erstatta suppe og rundstykke i kjellaren på Menighetshuset. Men dei har nok basar like godt på graut som på suppe, kjenner eg dei rett.

Til slutt kom Niklos med eit program med dei engelske komponistane James Wesley Willan og Herbert Howells. Her var det både orgel og korsang, og Willans  Aria og Fuge for orgel var bare heilt nydeleg. Engelsk korsang er det alt for lite av i radio, men her fekk vi ein god dose

Siri leverer, godt, variert interessant og opplysande. Å høyre på Valle radio tysdagskveldane er kultur på høgaste nivå. Då kan ein ha svart skjerm på TV og ikkje gå glipp av noko.