Brennevinsmyra

Share

Vi er nærmeste naboer til Brennevinsmyra avfallsanlegg i Mandal. De tar imot avfall fra hele regionen, og nå er det nødvendig med utvidelse av anlegget. Dermed har vi fått saken sammen med en annen nabo. Men saken berører hele grendelaget, ikke bare oss to som grenser til eiendommen. Derfor har Jørgen Smith skrevet et høringssvar: Jeg legger det ut her på bloggen, så kan flere se det:

Ref. Maren AS – Søknad om tillatelse til etablering av drift og deponi. Deres ref. 2016/1394

Vi i Omland Bygdelag ser positiv på tiltak som kan videreutvikle nærområdet og regionen, både når det gjelder næring, miljøtiltak og arbeidsplasser. Samtidig ønsker vi at det tas hensyn til nærmiljøet
som skal leve med de daglige belastningene både i form av trafikk, støy og andre mulige belastninger.

Vi ønsker med dette å komme med en uttalelse på vegne av nærområdet på søknaden om utvidet drift på deponiet til Maren AS.
Vi ser med bakgrunn i søknaden ingen store betenkeligheter med endret/utvidet deponi, men vil gjerne komme med følgende kommentarer:

Pkt. 2.2. Mengder til deponi
Vi forutsetter at støvende og fluidiserende masser som f.eks. flyveaske er stabilisert ved deponering, og at de har deklarasjon som utelukker tungmetaller etc. som kan forurense grunnvann
eller Strømsvika.
Pkt. 4.5. Uttak av deponigass:
Vi ønsker at det settes krav til at Maren AS, senest innen fem år, har plan for og etablert løsning som sikrer tilstrekkelig metanoksidasjon den dagen det ikke lenger kan fakles. Dette må være etablert i god tid før eventuelle driftsproblemer oppstår.
Pkt. 4.6. Fugl, flyveavfall og skadedyr.
Det nevnes at dagens mottak av matavfall er tenkt bygget inne for å redusere eksponering mot dyrelivet. Vi oppfatter dette som en lovnad som styrker en god søknad, og mener derfor at dette kan tas inn som et ufravikelig rekkefølgekrav ved en godkjenning for utvidet drift på anlegget.
Pkt. 4.7. Lukt og støvutslipp.
Lokalt har vi tidligere vært plaget med lukt forårsaket av gips og våtorganisk avfall. Det er kjent at områdets topografi kan gi lokal ansamling av lukt langt unna deponiet. Det bør være en
forutsetning at det ikke blir deponert forurensede masser som har innhold som kan gi sjenerende lukt. Dette kan f.eks. være masser fra sjø og vassdrag eller andre masser med høyt organisk innhold.
Ref. Vedlegg 2.
Vi ønsker en definisjon på hva den “nye” fraksjonen er. Den er allerede i 2019 markert med et volum på 10.000 tonn mot 0 tonn de foregående år, men er kun spesifisert som “Annet (Diverse)” i tabellen.
Vi ber om at det i en eventuell godkjennelse vil bli spesifisert hva denne fraksjonen skal eller kan inneholde, samt klare begrensninger som definerer innhold og utelukker påvirkninger på lokalt miljø.
Er det snakk om forurenset løsmasse som er nevnt i sakens dokumenter bør dette synliggjøres med eventuelle anmerkninger om grad av organisk innhold etc.

Avslutningsvis ber vi om at vi, som lokalmiljøets representant, i fremtiden blir varslet slik at vi kan uttale oss på vegne av alle som på forskjellig vis kan bli påvirket av endrede driftsformer på anlegget.
Historisk sett har nærområdet måttet tåle store ringvirkninger. Det er her snakk om et anlegg som ikke nødvendigvis kun er til belastning for de som pr definisjon er gjenboere etter statens kartverk sine kriterier.

Med vennlig hilsen

Jørgen Smith.
Styremedlem Omland Bygdelag

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *