Takk for i år

Share

Vi går inn i eit nytt år om bare få minutt. Difor tenkte eg å sende ein takk for i år til alle som les Setesdalswiki. Av ein eller annan grunn har det talet auka svært mykje i november og desember. Tidlegare i år hadde vi eit snitt på unike gjester på 6000-10000 på ein månad, men i november var det plutseleg 16000 og i desember heile 54511 unike gjester.

I eit dalføre med gode tradisjonar, men få folk, kan ein nok undre seg over at så mange som 2154 i snitt var innom Setesdalswiki kvar dag. Leksikonet for Setesdal og nære område er eit nisjeleksikon som aldri kan få særleg stor utbreiing, så det som har skjedd på tampen av 2019, har i alle fall overraska meg.

At folk finn interessant stoff på Setesdalswiki er jo ei glede for oss som skriv, anten vi tek utgangspunkt i overskrifter i avisa eller skriv om program i Valle radio, som nok er dei viktigaste kjeldene til artiklar. Saman kan vi tilføre eit grisgrendt strøk av landet vårt litt ekstra kvalitet. Det er lite truleg at nokon flytter til Setesdal på grunn av det vi skriv, men kan hende syner vi landsdelen sitt særpreg på ein måte som kan vippe til fordel for dalen i ei vurdering av mange element.

Så ser vi framover mot nye mål.No er det 91375 artklar. Vi brukar å skrive om lag 100 nye kvar månad, så det er langt fram til hundre tusen, men om vi held om lag same nivå på produksjonen som tidlegare, kan vi kanskje nå 93000 artiklar i løpet av 2020.

Velkommen til å bli med på dugnaden for Setesdal. Og takk for at du les det vi skriv.

Godt nytt år!

 

Hans navn

Share

Nyttårsdag er Jesu navnedag. Nå er det bare en dag igjen til vi kan ønske hverandre godt nyttår og takke av 2010-årene.

Jeg tenkte at jeg skulle skrive om en salme på Wikipedia i kveld. Der går det en konkurranse som heter Jul og hvor man kan skrive om litt av hvert som kan tenkes å være aktuelt i juletiden. Så da ble det salmen Hans navn skal være Jesus.

Salmen er skrevet av frelsesarmeoffiseren Bernhard Fjærestrand og ble publisert i Krigsropets julenummer 1913. Så kom den med i Sangboken: Syng for Herren, det er sangboken som brukes på bedehusene rundt om i landet. Først i 2013 kom den inn i Norsk salmebok. Melodien er en lied av Franz Schubert.

Det kan jo være en god sang å nynne på ved årsskiftet:

«Hans navn skal være Jesus,
sitt folk han frelses skal,
og slektens trone reise
ifra dens dype fall».

«Hans navn skal være Jesus,
for verden er i nød,
og ingen annen frelser
den ut av dom og død».

«Hans navn skal være Jesus,
for han av Gud er sendt,
å knuse syndens velde,
få sorg til glede vendt».

«Hans navn skal være Jesus,
han være skal vår drott,
for liv og håp og frelse
vi gjennom ham har fått».

I omkvedet oppsummeres det hele:
«Hans navn skal være Jesus,
det er et frelsernavn,
ham selv til evig ære
og oss til evig gavn».

 

Juleselskap

Share

I dag reiste Helge og Reidun til Sandøya i juleselskap. Det er fint å kunne møtes på Sandøya når noen kommer fra Mandal og noen kommer fra Nittedal.

Selv valgte jeg å bli hjemme, de siste dagene har en nese full av snørr gjort at jeg ikke passer i juleselskap. Så mitt program var å følge VM i lynsjakk. Det er tv-underholdning på høyt plan og involverer seere over hele landet som har mulighet til å sende inn bilder og kommentarer.

I går diskuterte de mye uttrykket bøtteknott, som en norsk spiller brukte for å karakterisere de unge spillerne, han tapte mot noen russiske 14-15-åringer. Sjakk på høyt plan spilles av både barn og voksne. De lurte på hva en bøtteknott egentlig var  og da googlet jeg det og sendte resultatet inn til Heidi, som formidler seernes reaksjoner: En bøtteknott var egentlig knotten på lokket til en toalettbøtte, altså noe svært lite.

Ordet knott blir i flertall knøtter, og i fotball har jeg hørt at man bruker ordet knøttefotball når de minste spiller.

Jeg valgte å spise enkelt i dag. Jeg hadde kalkunrester på brødskive. Men familien koste seg med stort kakebord etter en fin julebrunsj, Helge sendte meg et bilde:

Gammale rabe

Share

Ajax har ei fornøyeleg historie om ein mann som skal rydde i kottet på loftet der det ikkje er innlagt lys. Han ligg på alle fire og grev fram gamle lampeskjermar og annan rabe som er blitt stua vekk gjennom åra, ilter og arrig og synest ikkje kona tek fort nok imot når han grev fram gammale rabe.

Men så finn han ei bunke med gamle aviser langt inne i rotet, dei er frå krigens tid og overskriftene speglar det som avisene skreiv om på den tida, og då er det plutseleg kona som synest det går lang tid mellom kvar ny ting som blir leita fram.

Dette skjer på ein skjærtorsdag, ein dag som før i tida var litt mindre heilag enn langfredag og påskedag og som han difor i utgangspunktet kunne bruke til rydding innomhus. Men når han finn avisene, kjem han på at det er helgedag, så han avsluttar ryddinga og tek med seg avisbunka til øyrelappstolen, sjølv om kona meiner at dei ikkje burde stoppe når dei noe er godt i gang.

-Helg er helg, var svaret.

Det kan vere mange grunnar til å rydde i gammal rabe, men sanneleg er det ikkje vanskeleg å finne grunnar til å la vere heller. For gamle aviser kan fort bli som nye når det har gått litt tid. Då er det ikkje dei aktuelle nyhetene som gjeld, men heller det meir tidlause stoffet. Artikkelen om Skjøllingstad ullvarefabrikk i dagens Fævennen er nok ein slik artikkel. Den bør ikkje gøymast bak betalingsmuren, men heller klyppast ut og lesast ein gong seinare.

Problemet er bare at ein gong seinare er det kome nye aviser som fortener å lesast, så artikkelen vil nok snart drukne i utklypp om ein ikkje maktar å kaste med hard hand.

I morgon er det ein ny dag. Då kan eg kaste nokre gamle aviser.

Men i morgon er det helg….

 

Mange misjonærar

Share

Til jul i år hadde Helge funne ei interessant bok til meg. Det var forfattaren Torbjørn Greipsland som sjølv var på slektsforskartreff i Oslo og selde boka. Han har fått med seg Sigmund Edland, Erik Kjebekk og Gracia Grindal til å lage ei bok om 1000 norskamerikanske misjonærar med fleire intervju og lister.

Eg har Norsk Misjonsleksikon i tre bind, men eg veit ikkje kor mange av dei som er omtalt i boka eg nå har fått. Men norske misjonærar har nok ikkje fått så stor plass i historiebøkene som dei truleg skulle hatt, for ikkje bare reiste dei til fjerne land for å forkynne evangeliet, dei stod også for mykje nybrottsarbeid når det gjeld språkforsking og utvikling av sjukepleie og helsestell.

Difor gleder eg meg til å lese meir i boka. Kan hende blir det artiklar om nokre av desse misjonærane på Setesdalswiki også om det høver slik. Det vil syne seg etter kvart.

Eg var mykje saman med misjonsprest Sigmund Edland då eg var ung. Han er eit par år eldre enn meg, men vi gjekk i ungdomslag saman og hadde god kontakt. No bur han i Kvinesdal. Vegane våre førte oss kvar vår veg, han reiste til Madagaskar, eg reiste til Vesterålen. Men det var interessant å lese dei artiklane han skreiv om nokre norskamerikanske misjonærar i denne boka.

Helt til jordens ender

Krigen

Share

Krigen medførte avbrudd i det filologiske studium. 

Dette skreiv Gunnar Ljosland i jubileumsboka ved 25-årsjubileet for dei som gjekk ut av Hornnes landsgymnas i 1936. Boka kom ut i 1971 og eg fekk henne til jul i år. Der var namna på alle som gjekk ut dette året. Skulen hadde to linjer, reallinja med 15 elevar og latinlinja med 10 elevar.

Gunnar gjekk på latinlinja og hadde planar om å studere filologi. Det vart med to bifag, som dei kalla det, då han fullførte siste eksamen, hadde det alt lenge vore krig i Norge. Han gjekk inn i polititroppane i Sverige og var der til krigen slutta. Sidan hadde han nokre studieopphald ved Universitetet i Lund.

Deretter vart det i staden Ljosland trevarefabrikk som fekk nyte godt av innsatsen hans og ikkje forsknng og studiar.

Med tida vil eg kanskje kunne få på plass artiklar om alle desse studentane. På ulik vis vart deira akademiske karriere øydelagt av krigen, sjølv om det ikkje var før fire år etter at dei gjekk ut av gymnaset, at den kom til landet.

Sjølv har eg ikkje hatt så stor interesse for å lese bøker om krigen og det som hende den gongen. Men ein slik liten biografi og ein slik liten setning gjev grunn til ettertanke.

Gunnar Ljoland var den einaste av desse 25 studentane som eg hadde artikkel om på Setesdalswiki frå før. Grunnen var nok at eg kom over dødsannonsen hans i ei gammal avis. No er artikkelen utvida, takka vere boka du ser omslaget av nedanfor.

Ajax den store

Share

I dag har jeg gledet meg over en julegave jeg pakket opp i går. Den var i stort format, og navnet passet også: Ajax den store. Det er en samling av tekster som Andreas Jacobsen skrev i Stavanger Aftenblad. Hans små epistler, som jeg husker med glede fra min ungdom, handler om Ongane i Gadå og små og store episoder i livene deres.

Noen ganger mens jeg var i Valle, fikk jeg anledninig til å lese dem på møter i Pensjonistforeningen og andre steder. De ble alltid mottatt med smil og glede, noen ganger også med latter, selv om humoren kanskje er mer underfundig enn at den framkaller gapskratt.

Kanskje kan det også bli snakk om at jeg leser noen av dem i Valle radio om Siri vil la meg slippe til. Noen av fortellingene er direkte knyttet til julen, men mange handler om hverdagslivets små og store opplevelser og kanskje om å se litt ekstra på det man opplever.

Jeg hadde to bøker av ham, de er i grunnen nesten lest i filler, de var bare heftet. Den store er i ordentlig innbinding og med Henry Imsland sine fornøyelige originaltegninger slik jeg husker dem fra avisen for over 50 år siden. Takk for en fornøyelig gave.

"Ajax den store" av Ajax

Julaften 2019

Share

Kveldens julefeiring var av det stille slaget. Vi var bare tre, det er forresten blitt tradisjon hos oss. Men vi koste oss på tradisjonell vis, men likevel med noen endringer. For eksempel droppet vi risgrøt til lunsj i år og hadde bare en enkel brødlunsj. Men ribbe var i år som de fleste år kveldens middag etter at juleevangeliet var lest.

I ventetiden før middagen fikk vi med oss flere fine konserter på tv, og Tre nøtter til Askepott viser stadig nye sider i en gammel film. Vi pleier å vente til etter dagsrevyen før vi pakker opp julegavene, og det gjorde vi i år også.

Men da dukket det opp bøker og myke pakker til meg, så vel som bøker og myke pakker til Reidun og harde og mest harde pakker til Helge. Han hadde funnet et viltkamera til Reidun, så nå kan hun få bilder av dyr som beveger seg i skogen på Eskeland. Han hadde vært smart og satt opp ønskeliste og fikk halvparten av det han ønsket seg, men noen av hans gaver ble med da Margunn og Stein reiste til Ålesund, så de får han ikke før i romjula.

Deretter var det tid for kaffe og bløtkake. Riskrem droppet vi i år. Men et par risboller fikk plass ved siden av bløtkaka,

Så ble kvelden rundet av med gudstjeneste fra Peterskirken i Roma. Det er jo en stor og fargerik gudstjeneste. Men jeg fikk Ajax store og har alt hatt høytlesning av fortellingen om Håler i himmelen.

Gledelig jul til alle som leser bloggen.

Bildet kan inneholde: mat

Mollstemt julehøgtid

Share

Årets julehøgtid blir litt mollstemt for oss her sør. Vår nabo, Finn Torjussen, døde 18. desember 2019. Han var egentlig ikke nabo lenger, for de flyttet til en sentrumsleilighet for noen år siden, men han var nabo like fullt. Opp gjennom årene har han vært til stor hjelp for Reiduns familie og vi har mange gode minner etter ham. Nå blir begravelsen 3. januar 2020 klokka 12.30

Men vi fikk også et annet dødsfall i nær familie. Onkel Jan, som barna våre kalte ham, Jan Eriksen, døde lørdag 21. desember. Hans begravelse blir i det stille. Reiduns søster Bjørg, barn og barnebarn, lider selvsagt det største tapet. Men det stemmer oss alle til å tenke over at livet er en gave som vi ikke kan ta for gitt. For begge var det kreften som var utløsende faktor.

Likevel så pynter vi og steller til jul. Høgtiden skal markeres, selv om andre tanker også kommer til oss. Vi har ekstra grunn til takknemlighet og glede over liv og helse i denne tiden. Så får vi ta dagene som de kommer og livet likeså.

No lid det so at ho vender soli,
no kjem ho atte den glade joli.
Ho byd deg lykke og sålebot
Om du er då so at du tek imot

cof

Mot lysare tider

Share

Etter det eg fekk med meg av vermeldinga i dag, så skulle det gå mot lysare tider att, for i dag var sola på sitt lågaste. Eg fekk også med meg at vi ikkje kan rekne med kvit jul her i sør. Begge deler synest eg er gode meldingar.

Eg tenkte at eg skulle sjå litt av programmet om veret som var i 2019, men det var så mykje vind og ras og slikt ver eg ikkje likar, at eg skrudde av før godveret kom. I staden skreiv eg litt på Setesdalswiki før eg spora av og begynte å lese.

I den seinare tida har eg hatt glede av bøker både frå biblioteket og frå bruktbutikkar. Dei første må eg hugse på å få levert no snart, dei andre vil nok halde meg i lesemodus gjennom jula. Så eg dukka ned i Ligge i grønne enger av Anne B. Ragde, tredje boka i serien om folket på Neshovd. No var det lenge sidan eg hadde lese dei to første, så det tok litt tid å få på plass det som hadde hendt før, men Anne B. Ragde flettar inn små glimt som gjer at ein snart er midt i handlinga.

Så eg trur eg vender tilbake til boka og får med meg nokre sider til før eg tek kvelden.

Ligge i grønne enger