Livet og døden

Share

Reiduns søster Bjørg mistet sin mann, Jan Eriksen, like før jul, 21. desember. I dag var det tid for begravelse. Den skulle være i det stille, og like etter klokka ti var vi i kapellet i Mandal, der organist Tormod Lindland spilte meditasjonsmusikk mens vi ventet på at seremonien skulle starte. Jan var kasserer i Humane-etisk forbund i Mandal og det var Stein Rafoss som stod for opplegget.

Åpningsmusikken var Hymne til friheten av Oscar Peterson. Nå fikk Tormod Lindland pause, musikken ble spilt over musikkanlegg i kapellet. Før minnetalen fikk vi ytterligere et musikkinnslag, Shooting Star av Bob Dylan.

I minnetalen fikk vi mange biografiske opplysninger om Jan. Han var fra Vigeland, gikk på gymnas i Mandal hvor han traff Bjørg. Etter utdannelse innen elektronikk i Grimstad jobbet han i Oslo innen  avisbransjens omlegging av produksjon fra bly til data, noe som medførte reiser over hele landet. I Oslo ble de to barna født, men så flyttet familien til Mandal og Jan jobbet etter hvert mest gjennom eget firma. med oppdrag innen databransjen. Da han ble syk på ettersommeren i år, sto han midt oppe i prosjekt for å legge til rette for årets valg med elektronisk telling av stemmesedler.

I Mandal engasjerte Jan Eriksen seg i en rekke frivillige aktiviteter og førte blant annet regnskap for mange organisasjoner. Han var aktiv sanger i mannskoret og en flittig konsertgjenger, musikk betydde mye for ham. Han var en handyman og da de kjøpte hytte på Skjernøy, brukte han mye tid på den. I feriene dro familien på sydenturer når muligheten bød seg.

Etter nok et musikkinnslag hadde barnebarnet Marit Eskeland Eriksen en siste hilsen før  kisten ble båret ut til tonene av Air av J. S. Bach, sang vi En himmel full av stjerner, og ved grava var det Din tanke er fri som ble sunget.

Alt som kunne skrus var en utfordring for Jan fra han var helt ung. Han skrudde ting fra hverandre og satte dem sammen igjen, noe som gjorde at han ble kalt Skruen, fortalte Nanna Finnes på minnesamværet på Hr. Redaktør etter begravelsen. En gang skulle han være speaker på et arrangement i Idrettsparken, og da et av de små barna der hørte at Jan skulle være speakeren, mente hun det var feil, han var ikke Spikeren, han var jo Skruen.

En begravelse er en mulighet til å møte familie og venner man kanskje ellers ikke ser så ofte, og slik var det også denne gang. Fra Kongsberg kom Reiduns og Bjørgs onkel Børre Lohne med to sønner. Flere andre søskenbarn kom fra Oslo-området. Margunn, Stein og Helge hadde også mulighet til å være med oss på en slik dag, noe vi var glade for.