Finn Torjussen

Share

Vår nabo Finn Torjussen døde 18. desember 2019 og ble begravet fra Mandal kapell i går, 3. januar 2020. Han var født 20. august 1934 og var altså 85 år. For noen få år siden flyttet han til leilighet i sentrum av Mandal sammen med sin kone Eva. Hun hadde utfordringer etter slag, så alternativet var å bygge om huset, det var trappene som ble vanskelige. Men de valgte heller å selge og få seg en lettstelt leilighet i sentrum av Mandal.

Selv om det ikke hørte noe særlig jord til eiendommen hans, var vår gode nabo flink til å hjelpe til når svigerfar Nikolai trengte hjelp på gården. Finn var utdannet elektriker og jobbet fra sin ungdom hos Radioelektro i Mandal. Men fra omkring 1980 fik han jobb i E-verket som målermontør. I tillegg til å montere målere, hadde han også ansvar for avlesning av disse. Hans hovedområde for dette var Marnardal kommune, og han var dermed godt kjent i de indre bygder. Den lune humor og rolige vesen ble satt pris på både av de som kunne betale strømmen og de som slet med å klare det.

Hans kjennskap til de indre bygder kom vel med da svigerfar skulle kjøpe hest. Da hadde Finn vært i USA i to år og bygget skyskrapere på Brooklyn og fått råd til å kjøpe folkevogn og den ble til stor nytte. Reidun minnes godt hvordan hele familien krøp inn i bilen og dro til en heiegård i Marnardal for å kjøpe Haldis, som var navnet på siste hesten her på gården. Noen dager etter den turen kom den hit på lastebil.

I sitt hjem på Eskeland så Finn barna Kirsti Torjussen Løyning, Øyvind Torjussen og Hilde Smith vokse opp og etablerte seg i Mandal. Med årene fikk han også sju barnebarn og seks oldebarn.

I fritiden arbeidet han med ved, dyrket poteter, stelte hage og drivhus og dro på sjøen etter fisk. Arbeidet med hummerteinene startet tidlig og gleden var stor om havets kardinal fant en av hans teiner.

Finn var en sprek pensjonist som daglig gikk timelange turer i Furulunden etter at han flyttet til en leilighet like ved denne perlen i Mandal. Men for et år siden kom kreften og i løpet av høsten 2019 spredte den seg i kroppen inntil han sovnet stille inn på lindrende avdeling på sykehuset i Kristiansand like før jul.

Begravelsen var like etter at svoger Jan Eriksen var blitt begravet, så denne gangen skulle vi fulgt to nære til graven samme dag. Opplysningene til dette innlegget på bloggen har jeg derfor fått fra Hilde. I kapellet sang Beate Frigstad Amazing Grace og Gjev meg handa di, ven. Bjørnar Øybekk forrettet og i det fullsatte kapellet lød Deilig er jorden og Der hvor roser aldri dør. Svigerdatter Anita Torjussen leste minneord før båren ble ført ut til toner spilt av organist Vatroslav Vudjan. Før båren ble senket i jorden, sang man et vers fra Finn sine skoledager på Omland skole, Så ta da mine hender, og etterpå fulgte enda et vers av samme salme. Minnesamværet var på Hald.

Bildet kan inneholde: en eller flere personer og tekst