Læring for livet

Share

Man lærer så lenge man har elever, pleide jeg å si da jeg var lærer. Da var det gjerne noe nytt å lære hver dag.

Ettersom jeg nå har vært pensjonist i over tre år, skulle munnhellet kanskje bety at jeg har sluttet å lære. Men det er ikke tilfelle, jeg har nok heller fått erfare at man lærer så lenge man lever.

I dag lærte jeg noe med god telefonstøtte fra min sønn Helge. Han er reist tilbake til Oslo etter juleferien og selvfølgelig var det etter at han reiste at jeg fikk bruk for å lære å scanne bilder. Jeg har kunnet glede meg over at andre har scannet, men i dag måtte jeg selv til pers.

Nå var det et lite bilde jeg skulle skanne, det var av Risør husflidskole. Reidun gikk der fra 1968 til 1970, så vi hadde et bilde som var tatt i hagen. Det skulle jeg bruke i en liten artikkel om skolen på Setesdalswiki.

Bakgrunnen for at jeg kom dit var at jeg i går kveld spurte Svein Inge Olsen om han hadde noe stoff om sin mor. Jeg hadde opprettet en artikkel om henne, hun var en av mange setesdøler som hadde flyttet til Kristiansand. Hun døde nå i jula og ble begravet på fredag. Da jeg så fikk stoffet, viste det seg at også hun hadde gått der, og da ble det litt morsomt å kunne lage en artikkel om denne skolen.

Basisen fikk jeg fra Wikipedia, som hadde artikkel om skolen. Men de hadde ikke bilde, og da jeg søkte på nettet etter noe, var det ikke noe passende. Men nå ligger artikkelen der, også med bilde.

Reidun har hatt glede av det hun lærte i Risør i mange sammenhenger selv om hun ikke har fortsatt med vevingen. For henne ble det nok heller strikkingen som overtok som håndarbeid etter at hun i yngre år sydde mange busseruller til meg.

Fil:Husflidskolen1970.jpg

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *