Latter på lørdag

Share
Litt latter på lørdag kveld eller søndag morgen kan passe bra. Torbjørn Greipsland delte tre predikanthistorier om predikanten Edin Løvås på Facebook i dag,
Jeg har med noen Løvås-historier i boken «Tid for å le. 333 preste- og predikanthistorier fra virkeligheten», Lunde Forlag.
Reisen til de årlige predikantmøtene har alltid hatt stor betydning for Misjonsforbundets pastorer og misjonærer. I min ungdom var det nesten ingen av oss som hadde bil. En broder hadde en T-Ford, og ble meget beundret av den grunn. Et år predikantmøtet var lagt til Skien, kom svært mange med tog fra Oslo. I en lang rekke gikk vi fra stasjonen i Skien til Betania, hvor samlingene skulle være. Vi var svart- og gråkledde, og hadde store, svarte eller grå hatter. Ettersom vi var svært autoritative, gikk vi ute i gaten. Trafikken var heller ikke så stor at vi ble hindret av den. Vi samtalte antakelig om alvorlige emner og så vel svært høytidelige ut. Jeg var nokså langt framme i toget, en ung, svartkledd, blek og radmager Herrens tjener. På fortauet sto en fyllik vendt mot gaten. Da jeg kom på høyde med ham, tok han av seg hatten, henvendte seg ærbødig til meg og spurte: – Når kommer liket?
Svensk mester
En svensk kollega hadde hatt sin mest intense virksomhet før min tid. Han var en kjent idrettsmann og hadde blant annet vært svensk mester på 110 meter frisvømming. Denne mannen var ansatt som såkalt riksevangelist og arbeidet mye med teltkampanjer om somrene. En gang hadde han plassert teltet slik at det stod med åpningen mot et tjern, og baksiden til et villastrøk. En varm sommerkveld kom han tidlig til møtet. Ikke et menneske var å se, og badevannet fristet sterkt. Han gikk inn i teltet og til et avlukke som ble brukt som bønnerom og var plassert ved plattformen. Her kledde han av seg og spankulerte splitter naken ned midtgangen og ut på stranden og kastet seg i vannet. Men han ble litt for lenge uti, for da han kom tilbake, satt det to gamle damer i teltet. Hva skulle han gjøre? Han tenkte som så: –De to gamle, kjære søstrene er sikkert så sene i oppfatningen at dersom jeg springer så fort jeg bare kan, greier de ikke å registrere hva som skjer. Dermed satte han opp et høyt tempo opp midtgangen og fram til avlukket. Der kledde han på seg og steg høytidelig ut i teltet hvor damene satt. Til historien hører at evangelisten var en mørkhåret, kraftig kar. Damene vinket på ham. De satt oppskaket og skalv av redsel. – Vi må be til Gud, pastor, sa de i munnen på hverandre. — Det kommer til å bli et forferdelig møte, for vi har sett djevelen!
Bønn foran kjøleskapet
Jeg var på Justøya Bibelcamping for å tale på møtene der. Losji fikk jeg hos venner som har en villa i området. En dag fikk jeg beskjed om å ordne med formiddagsmaten selv. Da tiden var inne, gikk jeg ut på kjøkkenet og åpnet døren til kjøleskapet. Det var stappende fullt. Bokser, esker og pakker med mat lå stablet på hverandre i et eneste rot. Da kom fruen inn på kjøkkenet og stilte seg bak meg. Etter som jeg ikke foretok meg noe annet enn å stirre på alt sammen, stilte hun meg følgende spørsmål: – Hva gjør du? – Jeg ber til Gud, svarte jeg. – Hva ber du om? sa hun så. – Jeg ber om at Den allmektige og allvitende Gud i sin barmhjertighet og nåde må vise meg hvor osten er!

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *