Meir om e-sport

Share

Som eg skreiv i går, skulle eg få artikkelen om e-sport som Tom Andreas Kristensen skreiv i Fædrelandsvennen. Men i staden for å legge den ut på Setesdalswiki, legg eg den heller ut på bloggen:

Tom Andreas Kristensen, småbarnsfar og gryende gamingpappa og rådgiver i UKM Norge.

A-lag uten breddesatsing

Det er blitt snakket mye om E-sport i den siste tiden. Senest ut i Fædrelandsvennen er fritidsetatens satsing i Randesund, tett fulgt av UiA sin satsing. Tidligere har også kulturskolen i Kristiansand sitt samarbeid med START vært omtalt. Dette er veldig bra, og veldig spennende. Større og mindre målsettinger inn mot talentsatsing og elite-spill, og mobilisering av de beste spillerne. Men her skurrer det litt. På lederplass den 13.februar skriver Fædrelansvennen at 96% av gutter, og 63% av jenter gamer. Hvor blir det da av breddesatsingen på gaming og e-sport i Kristiansand?

Jeg har etterspurt hvor gaming og e-sport får sin plass i den kommende kulturstrategien til Kristiansand kommune. Svaret var i oktober at dette ikke er planlagt enda. Min mening er at dette temaet definitivt må få sin plass i den kommende kulturstrategien. Jeg håper det kommer. For slik det ser ut nå, så satses det på å bygge et A-lag uten breddesatsing i Kristiansand. Dette er ikke ulikt hva man ser ellers i landet. Og gaming-miljøene roper etter breddesatsing. I sommer fikk det re-etablerte E-sportforbundet hele gamingmiljøet på nakken etter en signering med et bettingselskap og en tydelig distansering fra breddemiljøet. Dette såret er fortsatt betent. Og videre ser vi også at mange satsinger skjer nettopp mot elite-miljøene og talentsatsinger rundt om i idrettslag og andre organisasjoner.

Tallene som Fædrelansvennen referer til på lederplass er hentet fra medietilsynets gamle tall fra April i 2018. Sist rapport fra 2020 sier at 96% gutter og 76% jenter i alderen 9-18 år spiller dataspill. En betydelig økning av jenter. I Kristiansand alene vil det si at 6770 gutter og 5212 jenter gamer, daglig! Dette er dermed uten sidestykke den største kulturinteressen blant ungdom i dag. Tenk om så mange ungdommer daglig var ute og skatet? Eller spilte fotball? Eller spilte et instrument? Omfanget av interessen er enorm. Og den skjer pr. i dag stort sett digitalt.

Tidligere er gaming og e-sport omtalt som isolerende aktiviteter. Dette er ikke riktig. Barns sosiale liv blir ikke satt tilbake av gaming. Men det blir annerledes. Vi voksne blir ikke så involvert som i ordinære nærmiljøaktiviter. Sosiale bånd blir knyttet på tross av fysisk avstand. Men, ungdom ønsker å treffe hverandre, med gaming og datakultur som felles interesse. Gjennom rapporten Møteplass Datakultur (2020) gjennomført av organisasjonene Ungdom og Fritid, UKM, Tverga, Kandu og Hyperion kan vi lese at ungdom ønsker å kunne game sammen – fysisk! Tiltak som «lan» er et svar på dette behovet, og noe som er blitt arrangert i flere tiår allerede. Både privat, kommersielt og gjennom fritidstiltak i kommunene rundt i hele Norge. Kristiansand kommune står i en særstilling på både historikk og aktivitet innenfor å drive «lan». Men når 6770 gutter og 5212 jenter daglig gamer i byen vår – er dette da tilstrekkelig?

Jeg mener vi er på overtid med satsing på «breddefotballen» innen gaming/e-sport. Hvor hadde byens stolte toppidrettslag vært uten breddesatsingen? All løkkefotballen? Hvis satsingene innenfor e-sport som vi har lest om i avisene de siste dagene skal ha noe for seg – så må vi få opp en åpen møteplass for datainteresserte ungdom, hvor de kan spille sammen, se hverandre i øyene og kanskje – etter korona – gi hverandre en klem og en high-five. Dette bygger ned utenforskap, dette bygger ned stigmatisering av gaming/e-sportkulturen. Og dette i kombinasjon med andre fritidsaktiviteter og tilbud om mat og fellesskap er hva ungdommene ønsker seg (ref. Møteplass Datakultur). Hvordan kan vi svare ut dette i Kristiansand de nærmeste årene?

Evt. opplysning;
Forfatteren jobber i UKM Norge som rådgiver med fokus på e-sport og gaming gjennom mitt arbeid der.