Varmt

Share

Når det blir så varmt som det har vore no, har eg problem. I går sov eg tre gonger i løpet av dagen. Når eg søv, får eg ekstra oksygen frå ein generator og det hjelper litt på pusten. Eg er glad eg ikkje er i varmare land sommarstid.

I dag vart den eine soveøkta ganske lang, men no er det von om endring og litt færre grader. Kan hende får eg då energi nok til å skrive inn overskriftene frå dei siste Setesdølen-avisene på Setesdalswiki.

I morgon startar Tour de France. Dei skal starte i København denne gongen, og eg tenkjer det blir varmt nok for dei på turen. Eg kjem nok til å sjå litt på det.

Fleksibilitet

Share

Kvar tysdag kan du høyre eit kåseri av Asbjørn Kvalbein i Valle Radio. Dei sviv forbi, men i kveld kan du få heile kåseriet å lese, for Asbjørn har ein teksversjon av kåseriet som ligg på norea.no. Der er det også lenke til lydfila, om du heller vil høyre det ein gong til.

FLEKSIBILITET

Spennende ord kan føre til spennende tanker. På engelsk har de et begrep som heter resilience, og det kan ikke oversettes med ett enkelt ord til norsk.

Den som har resilience, er fleksibel, elastisk, spenstig som en fjær, lar seg vanskelig knekke, og kommer seg raskt etter et nederlag. Noen ser som et ideal å være som en god ball, som kan «sprette tilbake». Vi imponeres av mennesker som reiser seg igjen etter en krise, som kommer seg videre etter en fiasko. Noen påstår at et sterkt selvbilde var moteordet før, mens vi nå skal heller pleie evnen til resilience. Ja, i engelsktalende land lager de kurs i resilience.

Vi er uten tvil forskjellige når det gjelder dette. Noen er som en gummistrikk. De kan tøye seg langt når det gjelder, men kan kjapt finne tilbake til sin trivselsposisjon når stresset er over.

Hvorfor er noen mennesker mer resiliente enn andre? Vi vet at noen er som glasskulen på juletreet: De brister under press. Andre er som gummiballen: De spretter tilbake til den formen de hadde.

Resilience kan vi lære av gode forbilder. Jeg har ofte fortalt om den hollandske kvinnen Corrie ten Boom, som satt i nazifangeleir i Ravensbruck sammen med søsteren sin, Betsie, fordi de hadde skjult jøder under andre verdenskrig. I fangeleiren ble de vekket klokka halv fem hver morgen. Det var ofte kaldt, og kvinnene kunne bli tvunget til å stå i timevis uten å bevege seg. Fra straffebrakken kunne de høre slag og skrik.

Men Corrie og søsteren hadde en bibel, og hver gang det ble anledning til det, samlet de kvinnene som om de var foreldreløse barn rundt en varmende peisflamme. Da kunne de lese fra Romerne 8: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? … Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.»

Corrie skrev senere: «Jeg pleide å se meg rundt mens Betsie leste, og lot blikket vandre fra ansikt til ansikt. Mer enn seier. Det var ikke bare et ønske. Det var et faktum. Vi visste det, vi opplevde det, minutt etter minutt i en varm atmosfære av hjelpsomhet og håp. Livet i Ravensbruck gikk for seg på to plan. De ytre forholdene, som en kunne se med øynene, ble mer og mer forferdelig for hver dag som gikk. Men det indre livet, det som vi hadde med Gud, ble stadig bedre og bedre, sannhet over sannhet, herlighet over herlighet.»

Ut fra Corrie ten Booms opplevelser ser jeg to veier til å bli fleksibel og spenstig. Det ene er å lære av ubehagelige opplevelser. Det andre er å innvie seg til Gud også i vanskelige tider, og være tilfreds med hans ledelse. Etter en krise kan jeg spørre: «Hva skal dette lære meg? Har jeg ikke egentlig fått evner til å være fleksibel og bøyelig? Ja, kanskje jeg rett og slett skal dyrke det paradoksale i meg, så jeg er både seriøs og lekende, begeistret og kritisk, optimistisk og pessimistisk, sint og tilgivende, tillitsfull og varsom?»

Paulus sa om sin resilience: «Jeg har lært å være fornøyd med det jeg har … I alt og i alle ting er jeg innviet.» Vi har stadig mye å strekke oss etter.

OPM363

 

Variert kultur

Share

I morgon er det igjen sending i Valle Radio frå klokka 18. Variert kultur sette eg som overskrift på bloggen, for det høver på programmet Siri Johannessen har sett saman.

Tirsdag 28. juni

Ansvarlig og tekniker: Siri Johannessen
18.00 Kvarteret, programinformasjon og kåseri ved Asbjørn Kvalbein (Norea)
18.15 Over en åpen bibel fra Norea ved Sverre Bøe
18.30 Folk og musikk
en prat med Tallak Hoslemo om basar på Hoslemo ca kl. 19.
Leonhard Jansen om Heddisloptet, utstillinger med mer
19.30 Bykle og Valle kunstlag stiller ut – Ewald Assman,
Bibelskolen i Grimstad 40 år – Kurt Hjemdal,
Stina Brandin fra Kulturpatruljen

20.30 Postludium ved Niklos K. Besteland

21.00 Kyrkjebakken

NETTRADIO via http://www.valleradio.com

18.30 Folk og musikk, med en prat med Tallak Hoslemo om basar på Hoslemo ca kl. 19, og fra 19.30 disse gjestene: Bykle og Valle kunstlag stiller ut – Ewald Assman, Bibelskolen i Grimstad 40 år – Kurt Hjemdal, Stina Brandin fra Kulturpatruljen

Oppgradering

Share

I går var Reidun, Margunn og Stein på handletur. Dei enda opp på hagesenteret på Aurebekk og der fann dei ut at dei ville ha nye møblar til terrassen vår. Det var i grunnen på høg tid, for ein benk knakk i fjor og ein stol lurte på om han skulle knekke i år. Dei var av tre og hadde stått ute det meste av livet, så naturkreftene hadde gjort sitt.

Dei såg og prøvde møblene på hagesenteret, men vi kunne ikkje få varene før i dag, for dei var lagra høgt oppe i ein reol, og han som kunne få dei ned, hadde laurdagsfri. Men i dag var dei kome ned då Stein tok turen for å hente dei. Så monterte han dei og i ettermiddag kunne vi nyte godveret der.

Rett nok gjekk eg inn og heldt fram med lesing, i går fekk eg sju aviser, som eg skreiv om. Men eg hadde ikkje fått lese alle, så det måtte ei ny økt til. Enno har eg ikkje kome meg gjennom Lister.

Varmt

Share

Når det blir så varmt som i dag, går eg i dvalemodus. Men ved ein feil frå avisbudet kom det sju aviser i postkassen i dag: Norge IDAG, Dagen, Vårt Land, Klassekampen, Aftenposten, Lister og Fædrelandsvennen. Lindesnes mangla, men det kom nabo Jean med då dei andre var på bytur.

Å lese så mange aviser i steikande varme er ikkje så lett. Men eg har teke gode pausar og drukke mykje vatn, så eg har vel kome gjennom dei på eit vis. Torsdag fekk eg ikkje Setesdølen, det er verre ein at eg fekk ei overflod av aviser i dag, for Setesdølen er grunnlag for artiklar på Setesdalswiki. Kan hende skulle eg bruke nokre av avisene eg fekk for å lage artiklar om dei. Eg får sjå kva eg orkar.

Då kvelden seig på og det vart noko kjølegare, hadde vi pitapizza på terrassen. Vi kunne kjenne angen av nyslege gras, takk til Tor Arne Frivold som gjer jobben for oss og slik held kulturlandskapet rundt oss ope.

Stor honnør til Siri Johannessen som i varmen sat som teknikar i Valle Radio og overførte frå Landskappleiken på Rjukan slik at lyttarar på Valle Radio kunne få høyre kva som skjedde der. Sigrid B. Berg vann kveding i klasse B og Salve Høgås frå Birkenes fekk gullmedalje for fela han hadde laga. Margunn Haugland tok bilde av alle avisenei varmen:

Åpne bilde

Landskappleiken

Share

I morgon frå omlag klokka 11 overfører Valle Radio frå Landskappleiken på Rjukan. Siri Johannessen fekk avtale med Radio Rjukan om å streame deira sending via Valle Radio. Det betyr at når du er på sentrumsfrukost i Valle, kan du få med deg livet på Rjukan via mobilen din eller via bilradioen når du er i Valle og høyrer FM.

To egder har alt gjort det skarpt på Landskappleiken. Agder folkemusikkarkiv skriv: Landskappleiken på Rjukan i kveld. Eit par resultat frå Agder. Salve Håkedal fekk gullmedalje for hardingfela han stilte ut. Det er veldig sjeldan gullmedalje vert utdelt. Sigrid B. Berg fekk førstepremie i kveding kl B. Gratulerer 🏆💐!

I sendinga i Valle Radio kan det kanskje også bli innslag frå sentrumsfrukosten. Siri Johannessen er open for det meste, så om nokon vil innom i studio hennar i Valle Radio og fortelje noko, er det bare å stikke innom, trur eg. Men ho held nok ikkje ut så lenge som Radio Rjukan, for dei skulle sende til midnatt, minst. Bildene kopierte eg frå Agder Folkemusikkarkiv si melding.

 

Åpta

Share

Om du er engasjert i NMS, Det Norske Misjonsselskap, så veit du nok om Åpta, leirstaden som organisasjonen har i Farsund kommune. Historien bak Åpta misjonssenter kan ein lese på Wikipedia:

Åpta misjonssenter er en langkirke i Farsund kommune, Agder fylke. Byggverket er i betong og har 100 plasser.

Herad kirke brant ned til grunnen i mai 1948. I etterkant raste en bitter strid om lokalisering av ny kirke. Ny Herad kirke ble oppført på det gamle kirkestedet i 1957, men i Indrebygda (Åpta) ble det samlet inn penger og nedsatt en byggekomité for kirke på stedet. Råbygget stod under tak 1962, men prosessen stoppet opp på grunn av pengemangel. I 1973 ble bygget overlatt til Det Norske Misjonsselskap, som fullførte det og vigslet det som Åpta misjonssenter i 1975.

Adkomst til stedet er via fylkesvei 465 og fylkesvei 4102.

Mi søster Jorunn er engasjert i dette, og i dag var ho og mannen hennar, Ole Thorvald Moen, på besøk. Det vart ein triveleg kveld der praten gjekk om mangt og mykje. Før dei gjekk, la dei att informasjon om møter som skal vere på Åpta i sommar:

Sangmøte onsdag 6. juli klokka 19 med Salmer og sanger vi er glad i ved Sissi Kydland og Turid Øglend

Møte onsdag 13. juli klokka 19. Tale av Ove Sletta.

Møte onsdag 20. juli klokka 19. Tale av Jon Olav Dankel og sang av familien Nondo frå Kongo.

Møte onsdag 27. juli klokk a19. Tale av Sverre Jakobsen, sang av Kåre Nilsen.

Alle kveldane vert det kaffeservering etter møtet. Så har du lyst på ein hyggeleg tur og møte NMS-folk på ein triveleg stad, veit du no kva du skal velje desse dagane.

Meir om Postludium

Share

Postludium er eit unikt program på mange måtar. Her får lyttarane i Valle Radio møte musikk og utøvarar som ein mest aldri elles høyrer i eteren. I går hadde Siri Johannessen funne fram til nye perler. Programmet var slik:

  • Ercole Pasquini: «Canzon francese», spilt av Francesco Cera på Gugliemi-orgelet fra 1612 i Santa Maria-kirken i Vallicella i Roma. Fra albumet Roma Baroque (2004),
  • Tarquinio Merula: «Toccata del secondo tono», spilt av Francesco Cera på Traeri-orgelpositivet i Sant’Eugenio papa-kirken i Bologna. Fra albumet Merula: Complete works for organ (2013),
  • Henrik Ødegaard: Partita over «Å, tenk eingong når alle fram skal stemna», spilt av Ghislain Gourvennec på Jørgensen-orgelet i Skien kirke. Fra albumet Henrik Ødegaard – Organ Music (1981)

Siri lagar også svært gode og informative introduksjonar til programma. I går fekk vi høyre om organisten Francesco Cera, som spelte dei to første stykka:

Den som skal spille er cembalisten, organisten og dirigenten Francesco Cera fra Bologna i Italia. Han studerte med Ferdinando Tagliavini og Gustav Leonhardt ved konservatoriet i Amsterdam fra 1989 til ’91, og har spesialisert seg på italiensk barokkmusikk for cembalo og orgel. Cera regnes som en av Italias ledende innen tidligmusikk. Han underviser i cembalo ved Conservatorio E.R. Duni i Matera i Italia, og har dessuten avholdt flere mesterklasser både i Europa og USA.

Om den siste organisten fortalde Siri dette:

Organisten, cembalisten og orgellæreren Ghislain Gourvennec ble født i Paris i 1983, og bosatt i Norge siden 2003. Han begynte allerede som seksåring å lære pianospill, og da han ble ti begynte han å spille orgel hos Marie-Agnès Grall-Menet. Senere studerte han orgel, musikkteori og -analyse ved det nasjonale musikkakademiet i Brest, og tok deretter diplom i orgel ved musikkonservatoriet i Saint-Maur. Spesialiseringen innen kirkemusikk fant sted ved Universitetet i Stavanger. Blant hans læremestre finner vi Christian Ott, Eric Lebrun, Pierre Pincemaille, Henry-Franck Beauperin, Olivier Latry og Vidar Vikøren. Gourvennec grunnla Christine orgelskole i Stavanger, som nå er en del av musikkskolen der, og foreleser i tidlig musikk, cembalo og basso continuo ved fakultetet for scenekunst, Universitetet i Stavanger.

Han spelte på orgelet i Skien kirke. Vi kunne sjå kyrkja på NRK TV1 i kveld, for dei sende frå NM-veka, som i år er i Skien. Og sjølv om det er mange ulike sportsgreiner dei konkurrerer i der, er nok ikkje orgelspel med. Om orgelet i Skien kirke skriv Siri:

Orgelet Gourvennec skal spille på skal være Norges nest største romantiske kirkeorgel, og Jørgensens største. Det befinner seg i Skien kirke, og er ombygget av Jørgensen i 1954, men har fremdeles deler fra Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1894. Det opprinnelige orgelet hadde 31 stemmer fordelt over to manualer og pedal. I 1936 fikk det åtte nye stemmer og en tredje manual, i tillegg til at enkelte stemmer ble skiftet ut. Dette arbeidet ble utført av Jørgensen Orgelfabrikk i Oslo.

Etter ombygningen i 1954 ble antallet stemmer økt til 70, og det fikk et fjerde manual, i tillegg til at det ble lagt opp brytere for et alterorgel. I 2019 ble det vedlikeholdt, delvis restaurert og bygget om av Karl Schuke Orgelbauwerkstatt.

Det kan du tenke på når du ser på NM i morgon .

Foto: Rune Mathisen, Wikemedia Commons

Skien kirke - front.jpg

Variert

Share

Sendinga i Valle Radio i kveld var variert og hadde stoff for både hjarte og hjerne. Den starta med eit kåseri av Asbjørn Kvalbein om smak og sangen Det blir noe for barna i himlen å få. Andakten var ved Sverre Bøe, teologiprofessor på Fjellhaug.

Etter ein sangtime med Olav Lindstølen var det kommunal informasjon ved Torunn Charlotte Nyberg. Ho fortalde mellom anna at dagsturhytta som alle kommunar skal få, vil bli sett opp i lia  sør for Leite, der er det ein topp som eg ikkje hugsar namnet på, men han høver veldig godt til formålet. Han er passe langt frå eit bygdesentrum. Hytta skal ikkje vere for overnatting, men ein skal kunne stoppe der og ete nistemat når ein er på tur. Og så kan ein sitte inne og ha god utsikt over bygda gjennom store glas.

Ettersom både Erlend Gunstveit og Valkyrien Allstars skal kome til Valle i sommar, fekk vi høyre eit par låtar med desse artistane før Jørund Kvåle Hansen rapporterte frå Bondelaget sitt årsmøte. Mange bønder er usikre på om dei vil halde fram, kostnadene aukar og inntektene står stilt.

Så var det folkemusikkaktuelt, og Siri hadde teke turen til Syrtveit og besøkt Harald Stulien Robstad som hadde vore på kurs hos Bjarne Rysstad og lært å smi munnharpe. Han likte å smi og å skjere i tre, og etter samtalen fekk vi høyre Jan Oddvar Rysstad spele Sordølen på den nysmidde munnharpa.

Kveldens Postludium hadde både norsk og italiensk musikk. Først var det ein prat med Andrea Maini om Frescobaldi-seminaret som skal vere i Fjære kirke der han er organist. Her kjem organistar frå Europa for å halde meisterklassar for norske organistar. Framleis var det fire ledige plassar, om nokon ville vere med.

Programmet i Postludium vil eg skrive om i morgon.

 

Stemmerett

Share

I boka Demokratiets langsomme død – Den nye intoleransen av Janne Haaland Matlary er det eit kapittel om Intoleranse: Exit frihet, likhet og rasjonalitet.

Innleiinga er verd å dele:

Stemmerett ved lavvann.

I 1844 gikk Åasmund Olavsson Vinje på ski fra Vinje i Telemark til Mandal. Han hadde fått jobb som timelærer på borgerskolen og ankom gården Berge utenfor Mandal hvor han banket på og ba om litt mat mot å ta i et tak hvis det trengtes. Vinje var høy og vindskeiv og sikkert svett og trett og snakket selvsagt dialekten han ble så kjent for.  Vi kan tenke oss kontrasten til naboen til Berge, som var innom, stortingsmannen Søren Jaabæk. Men de to kom raskt i snakk om politikk og dette ble grunnlaget for et vennskap basert på intens politisk interesse hos begge.

Vinje var fattig og derfor uten stemmerett. Han kjøpte da en liten holme i Skogsfjorden ved Mandal som gjorde ham til eiendomsbesitter og derfor gav stemmerett. Andre kjøpte en myr med samme intensjon, de såkalte myrmenn. Både myr og holme var nok det billigste man kunne kjøpe av eiendom, ubrukelige som de var.

I Mandal sa man at Vinje har stemmerett ved lavvann.