Skrivekunst

Share

Om boka Haugianerne av Trygve Riiser Gundersen, skrive av Odd Sverre Hove, tidlegare generalsekretær i Den indre Sjømannsmisjon:

Sigvart Riisers barnebarn
I ettermiddag fikk jeg i hende et eksemplar av Trygve Riiser Gundersens bok «Haugianerne». Jeg rakk å dure gjennom Innledningen og de to første kapitlene før jeg dro på et møte. Og jeg tenkte: Du verden for en skrivekunst!
Da jeg var ung, leste jeg bøker av Sigvart Riiser, emisær og fremragende legmannsteolog. Bøkene handlet om emner som interesserte meg sterkt. Men det slo meg også med styrke hvor makeløst velskrevet de var, ja, hvor stilfull selve skrivekunsten i Sigvarts bøker var.
Nå tenker jeg det samme om den boken som barnebarnet har skrevet: Du verden for en skrivekunst. Du verden for en mesterlig behandling av selve språket!
Etter bare to kapitler i barnebarnets bok er det naturligvis altfor tidlig å mene noe seriøst om bokens hovedtese. Men to kapitler er rikelig nok til å kunne fryde seg over smaken av skrivekunst fra øverste hylle.
Han er naturligvis ikke bare Sigvarts barnebarn, men også Liv Riisers sønn. Jeg har alltid tenkt lignende tanker om skrivekunsten hennes i de årene hun signerte journalistikk. Og faren, Geir Gundersen, er naturligvis heller aldri blitt mistenkt for å være en sinke.
Men nå er det barnebarnets tur. Og fingertuppene hans på tastaturet finner altså sin egen vei videre – med like overveldende eleganse.
I Bergen Kristne Bokhandel var det eksemplaret jeg fikk sikret meg, simpelthen bokhandelens siste. Fra forlaget skal boken etter sigende være utsolgt. Synd på dem som da må vente en tid på nytt opplag.
Men for min del seg jeg ivrig frem til gleden ved å lese mer om utsøkt spennende problemstillinger, fremstilt av en som åpenbart ikke bare synes å mestre faget sitt, men som dessuten bevislig kan skrive.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.