Gravferdsandakt

Share

Jan Austad var presten som forretta i gravferda til Helge i dag, 8. november 2022 i Mandal kapell. Vi var truleg mellom 70 og 80 som var der, og han heldt denne talen som eg fekk legge ut:

Noen bibelfortellinger fester seg bedre i hukommelsen enn andre, teksten om sønnen som rotet seg bort, er en slik. Vi kjenner godt fortellingen. Egentlig handler den om oss alle. Den er en av mine «favoritter». Mye kunne vært sagt om mange ting i fortellingen, men nå tar vi bare for oss et par spørsmål: Hørte sønnen fortsatt til på gården han forlot? Og var han fortsatt farens sønn?                                                                                     Javisst!                                                                                          Faren var fortsatt faren hans og gården var fortsatt hans hjem hvis han kom hjem igjen. Og faren ville ikke bare vite av ham, men han ble jublende glad da han kom hjem igjen.

Jeg har alltid sett det for meg slik: Fra første morgen dagen etter at sønnen forsvant, rigget faren seg til på trappen med termos og matpakke og speidet utover veien og jordene.                                                     «Skal tro om sønnen min kommer hjem i dag?» sa han til seg selv.          Om kvelden gikk han skuffet inn, men neste morgen satt han igjen og ventet. Dag etter dag, lenge. Han ventet og ventet og håpte.              Og når sønnen endelig kommer, spretter han opp og løper sønnen i møte. 

Han satt altså ikke ro og ventet til sønnen sto foran ham, men løp han i møte. Så glad ble han.

Dette er en av de mest fantastiske beretningene i Bibelen. En fortelling om forholdet mellom Gud og oss mennesker. Vi gjør stadig opprør mot Gud, av forskjellig grad, kanskje, men likevel opprør. Vi vil bestemme selv og vender oss bort fra ham.

Men Gud vender seg ikke bort fra oss, han venter på oss og ønsker oss tilbake.

I en barnesang synger vi: «Gud er så glad i meg at han kan ikke holde øynene fra meg!»                                                                                                                            Bibelen sier det faktisk så sterkt: «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv!» (2.Tim 2,13)    

Og den Gud har sagt «ja» til, vender han ikke ryggen til senere: «jeg vil ikke ha deg eller vite av deg likevel! Du kan bare gå! Hold deg borte!»

Hvis sønnen hadde blitt sittende i grisebingen, hadde han ikke fått oppleve hjemkomsten og mottagelsen! Eller at faren fortsatt elsket ham, men da han sto opp og gikk hjem oppdaget han alt dette. Han var velkommen uansett hva han hadde gjort og hvor han hadde vært!      

Jes 1,18: –Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.

Og Johannes skriver i sitt 1. brev: -Dersom vi bekjenner syndene våre, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1 Johs 1,8-9)

Hos Gud er vi alltid velkommen. Det er ingenting han heller vil enn å ta imot oss og tilgi oss!

Jesus sier: –Den som kommer til meg, skal jeg så visst ikke vise bort. Johs 6,37.  Det er vårt håp!                                                                                                       

I ungdommen var Helge med i Ten Sing bevegelsen. En av de store sangene på den tiden var: Soon and very soon We are going to see the King.
En sang som er full av håp om det som venter oss der fremme: Vi skal få se og være sammen med Herren, the King, i en tilværelse som er så totalt annerledes det vi opplever her! Fordi Herren vil ta imot oss på nytt og på nytt.                                                                                                            Og for en tilværelse!                                                                                                      No more crying there We are going to see the King.                 
No more dying there
We are going to see the King.   

  Vi leste: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.  Han skal tør-ke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»  Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.»

Og på veien dit vil God supply all the strength that we need  Give us grace till we reach the other side.                                                                                                      Jesaia 43: så sier Herren, som skapte deg, og som formet deg, Vær ikke redd! – jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg. – du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, Vær ikke redd, for jeg er med deg!              n viktig bibelsk sannhet er at Gud fjerner seg aldri fra oss!                      Hvis vi opplever Gud fjern, er det ikke han som har fjernet seg fra oss, men vi som har fjernet oss fra ham! Det var det sønnen i lignelsen hadde gjort. Han hadde forlatt faren og farshuset, men faren ventet på ham og ønsket ham hjem igjen!

«Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder. Jeg vil gi dere hvile!»

Og God knows each of us by name. Og han sier; se, der er Helge, der er Jan, der er han og der er hun osv-. vi er ikke fremmede, men Guds barn!                                     «Jeg har kalt deg ved navn, du er min!»

«Som når et barn kommer hjem om kvelden og møter en vennlig favn, slik var det for meg å komme til Gud, jeg kjente at der hørte jeg hjemme. Det var en plass i Guds store rom, en plass som lenge ventet meg. Og jeg kjente: Her er jeg hjemme, jeg vil være et barn i Guds hjem.»

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.