Alle innlegg av Harald Haugland

Variert sending

Share

Kveldens sending i Valle Radio var av det varierte slaget. Etter dei faste postane var Per Govertsen på plass med Country Gospel. I kveld var det mest norskspråklege songar, det likar eg best, så eg droppa ikkje ut denne gongen.

I den aktuelle timen hadde Siri Johannesen tre gjester. Først var det Torleif Homme frå Valle kommune. Han har som regel mykje på hjarta og etter det eg skjøna blir det ein travel sommar i kommunen, ikkje minst for dei som jobbar med å få i orden alt som skal ordnast før folkehøgskulen flyttar inn i Hylestad skule, dei hadde visst siste sluttsamlinga der i dag.

Så var Bjørn Ropstad med på telefonen. Dei hadde vore på studietur til Jæren om vindkraft. Etter det eg fekk med meg, var dei ikkje overtydde om at det var noko å satse på i Evje og Hornnes kommune. Det er møte i Setesdal regionråd i morgon, då er saka også til orientering der.

Endeleg hadde Siri besøk av Kristian Thaule. Han har gått Setesdal Austhei på langs, frå Dølemo til Bjåen. Han brukte to veker på turen og fortalde litt om denne. Det førte til at eg kunne lage ein liten artikkel om han på Setesdalswiki, eg likar jo å age artiklar om dei som er med i radioen. Den vart slik:

Kristian Thaule (fødd 25. mai 1999) studerer på Universitetet i Agder, grunnskulelærarutdanninga. Han er frå Valle og gjekk på Setesdal vidaregåande skule avdeling Hornnes, der han var ferdig i 2018. Ved sidan av studia jobbar han på Esso Valle og Valle Sport. Han har tidlegare vore guide på Setesdalsmuseet.

Tirsdag 18. juni 2019 deltok han i Tysdagssending i Valle Radio 20190618 og fortalde om ein tur han gjekk i Setesdal austhei på langs frå Dølemo til Bjåen. Han fylgde Aust-Agdr Turistforening si rute.

Som vanleg var det orgelmusikk til slutt. Denne gongen hadde Niklos funne musikk av Händel. Det vart litt tekniske problem der, men musikken var velklingande og vakker, Niklos leverer kvalitet.

Gamle dager

Share

I dag fikk vi besøk av Lisbeth Skranes. Hun var lærer på Hadsel folkehøyskole fra 1978 til 1980, det er altså 40 år siden. Selv kom jeg der i 1976 og startet opp som rektor på en skole som fikk flere elever enn den hadde plass til første året jeg var rektor. Grunnen til det var at vi etablerte nye linjer. Skolen hadde tidligere hatt fokus på folk som ville utdanne seg til sjøfolk, dermed ble det mest gutter. Vi skiftet litt på det og etablerte linjer med tematikk rundt helse og sosialfag. På den tiden hadde ikke videregående skoler slike linjer, så vi gikk fra under 30 elever til over 80.

Lisbeth er sykepleier og diakon. Nå er hun kunstner og lager nydelige bilder. Hun kommer fra Stokmarknes, men bor nå på Sørlandet. Sammen skulle vi prøve å finne ut noe om tiden på skolen for 40 år siden. Det viste seg å være vanskeligere enn vi kanskje tenkte. Skolen ble nemlig nedlagt i 1999, og da vi prøvde å finne ut om hvor det ble av skolens arkiver, fant vi ingen som visste. Selv sluttet jeg der i 1991 da jeg kom til Valle, så skolen var jo i drift i åtte år etter min tid.

Men det førte til en hyggelig prat om gamle dager. Da jeg kom til Stokmarknes i 1976, var jeg knapt 29 år gammel. Da så man ikke på vanskelighetene, bare på mulighetene. Tidene har nok forandret seg en del og den private institusjonen ble etter hvert overtatt av kommunen, men de drev ikke skole der. En periode ble det leid ut til høyskoledrift, siden ble anlegget barnehage. Da vi var tilbake på gamle trakter for noen år siden, stod jo bygget der. Det var rart å gå i anlegget hvor vi tilbrakte 15 år og se utviklingen.

Vi ble sittende og dele minner om folk og hendelser og tenke tilbake på en strevsom, men sett i ettertid, god tid i livet. Å ha med seg minner fra kolleger som ble venner er godt.

Gammel

Share

Selv om jeg ofte sitter oppe et stykke ut i de små timer, tyder noe på at alderen gjr seg gjeldende, for etter fredagens Eskelandsfest har jeg vært trøtt. Jeg gjesper tidlig på kvelden og tenker at jeg skulle ha lagt meg. Men så var det denne bloggen, da.

Så sitter jeg og tenker på hva jeg skal skrive om mens minuttene går og plutselig er det blitt seint på kveld igjen. Nå var det jo også litt program på tv man tenkte det kunne være fint å få med seg, men når det nå er over, er det knapt man husker hva det var, så det kan ikke ha gjort så stort inntrykk.

Vi har en nabo som abonnerer på Se og Hør og når det kommer nytt nummer, sender hun det gamle over til oss. Dermed fikk jeg med meg 30 sider om Tron Giskes bryllup i dag, kanskje ikke alle sidene, men en god dose ble det likevel.

Ellers har dagen vært en hviledag. Ikke engang noen redigeringer på Setesdalswiki ble det i dag. Jeg får prøve å komme sterkere tilbake til uka. Gammel mann gjør så godt han kan. Bedre kan det ikke bli, tror jeg man kan si.

Eskelandsfest

Share

I går var det ingen blogg fra meg. Grunnen var at vi var på Eskelandsfest hos Hilde og Jørgen. Vi var 16 stk som spiste reker med tilbehør, selvfølgelig  egg, men også en nydelig mangosalat, vanlig salat, rømme, loff og majones.

Drikkevarene var etter eget ønske, så jeg og Reidun hadde med en flaske Solo super, men ellers er jo vann best. Praten gikk livlig om løst og fast, det er sjelden vi naboer møtes, så det er alltid mye å snakke om. Denne samlingen har vi hatt i 14 år nå, noen ganger ute, men denne gangen var vi inne. Vertskapet har et gammelt hus som er pusset opp til en moderne stil, lyst og fint, helt annerledes enn vår noe mørke stue.

Selv om det ikke er så mange metrene, tok jeg bilen da vi dro hjemmefra. Men da vi skulle hjem igjen, ville den ikke samarbeide. Kanskje ikke så rart, den har stått stille siden jeg fikk den. Jeg lurte veldig på hvilken knapp jeg hadde trykket på som gjorde at den ikke ville kjøre meg hjem, men til slutt måtte vi labbe hjem. Det er jo ikke så uvanlig når man har vært på fest at man må finne alternative måter å komme seg hjem på. Men jeg hadde bare drukket Solo Super og vann, så noen alkolås var det ikke som slo inn, om det nå er en slik på min nye Honda.

I dag var det lyst og lettere å finne ut hva som skjuler seg bak de ulike knappene, men like fullt var det et eller annet som gjorde at jeg til slutt måtte kalle på vertskapet, unge folk er mer vant med moderne biler enn vi fossiler er. Jørgen kom og trykket litt på en knapp og en til knapp, og så kom jeg meg av gårde. Jeg må nok både lese i instruksjonsboka og prøvekjøre noe mer før jeg er helt komfortabel med min nye doning. Men nå står den i det minste på sin rette plass utenfor huset vårt.

Ånd over ånder

Share

Pinsa er kanskje ikke helt over, så i kveld tar jeg med to artikler jeg skrev på Wikipedia. Den ene var fra 2010, den andre skrev jeg i år. Det er ikke så store artikler, men litt historisk informasjon om salmer vi har sunget i forbindelse med høytiden.

Apostlene satt i Jerusalem er en pinsesalme av Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Den ble skrevet i 1843 og kom med i Psalmer til Himmelfartsfesten og Pindsen, saml. af I.F. og R. T. Fenger 1846. Salmen hadde opprinnelig tolv vers, men Vilhelm Andreas Wexelsen tok med versene 1-3 og 8-12 i sin salmebokutgivelse og disse åtte har blitt beholdt i senere salmebokutgivelser.

Salmen er en poetisk gjenfortelling av det som skjedde i Jerusalem pinsedag, slik det er skildret i Apostlenes gjerninger 2,1-4. Melodien er av Ludvig Mathias Lindeman og ble publisert i Melodier til Landstads salmebok i 1871.

«Ånd over ånder, kom ned fra det høye» er en pinsesalme skrevet av Johan Nordahl Brun. Den kom ut i samlingen Evangeliske Sange i 1786, mens han var sokneprest i Korskirken i Bergen. Salmen har tre vers og kan synges på samme melodi som Jesus, din søte forening å smake. Den står på nr. 217 i Norsk Salmebok.

Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen med tittelen «Heilage Ande, kom ned ifrå høgdi» og tatt med i hans Salmar og aandelege Songar som kom ut i Bergen i 1920. Denne versjonen kom med i Nynorsk salmebok i 1925.

Den Danske Salmebog står den på nr. 299.

Gamle Setesdølen

Share

I dag fann eg ei gammal avis og skreiv inn på Setesdalswiki. Det førte til fleire nye artiklar, mellom anna om eit spel i Åmli og om ein stamfar på Hodne.

Når eg finn gamle aviser til å legge inn, droppar eg hendingar som er omtalte i avisa sine annonser. I staden ser eg om det er folk som kan omtalast. Ei avis frå 2000 vil ha omtale av barn som no er vaksne. Dermed kan det vere råd å finne fødselsdato på folk som alt er omtalt på Seteesdalswiki.

Fødselsdato er viktig for Setesdalswiki, for oversikta Dagens fødselsdagar blir generert frå desse. Og den lista saman med lista over hendingar gjer at framsida på Setesdalswiki skiftar kvar dag.

Eg har mange gamle aviser å ta av, så eg får prøve å bli meir aktiv med å skrive dei inn etter kvart. Men i morgon kjem det ny avis, så då får eg vel prøve å få lagt inn dei aktuelle hendingane eg finn der.

 

Frå organist til musikkprodusent

Share

I kveldens sending i Valle radio fekk vi møte Knut Kirkesæther. Han utdanna seg til organist på 1970-talet og var organist eit tiår og vel så det. Som organistar flest dreiv han med kor og hadde mykje glede av det. Sidan vart det mange andre jobbar, det meste innan musikkbransjen. No er han dagleg leiar for Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest. Dermed er han ikkje utøvande musikar sjølv, men skaffar musikarar til dei mange arrangementa i festivalen. Han bygde opp arrangementet, då kom det vel med å ha kontaktar rundt om i verda. I tillegg måtte han jo arbeide med finansiering av det heile. Etter det eg skjønar, flyttar han no til Oslo, det er nærare dei kontaktane han treng å møte, men han held fram i jobben.

Det var interesant å høyre om noko eg var rimeleg ukjent med. Og så var det vakker musikk han hadde funne fram, eit stykke før sjølve Postludium, og deretter verka i programmet:

  • Herbert Howells: Collegium Regale «King’s College Cambridge Service» – Morning Canticle 2 Jubilate

20.30 Postludium

Knut Kirkesæther presenterer musikken han har valgt:

Ryddesjau på Setesdalswiki

Share

I dag tok jeg meg på tak og laget kategori Døde personer fra Kristiansand kommune. Det har jeg ikke hatt før, men nå var kategorien  Personer fra Kristiansand kommune blitt på over 150 personer, så det ble svært naturlig å skille. Vi har ellers en tommelfinger-regel om at når det er mer enn fem artikler innen en kategori, bør eller kan det opprettes en ny. Men jeg har nok ikke holdt så strengt på det selv.

Da jeg var nesten ferdig med jobben, ringte Helge. Jeg sa at han trolig kunne gjort det på fem minutter med en bot, men han var nå ikke sikker på det. Men han kunne laget et skript som hentet ut alle til en liste, så hadde jeg sluppet å gå inn på hver enkelt artikkel. Men da var det så få igjen at jeg fullførte manuelt.

De fleste artiklene innen disse kategoriene er der fordi personene har vært omtalt i Setesdølen på en eller annen måte. Av og til lurer jeg på om jeg skal begynne å skrive fra aviser som kom ut før jeg begynte prosjektet mitt, men jeg får se etter hvert.

Ettersom det har vært pinse, tenkte jeg at jeg skulle skrive en artikkel om en pinsesalme på Wikipedia. Der har de lagt ut en liste over alle salmene i Landstads kirkesalmebok, den er så gammel at den er falt i det fri, som det heter, det vil si at det er ingen copyright på listen.

Wikipedia kan altså ha artikler om salmer og sanger, så jeg rotet fram salmeleksikon og fant informasjon om pinsesalmen Apostlene satt i Jerusalem. 

Ei bokhylle med litt av kvart i

Share

Bøker har vore ein viktig del av livet mitt og det er mange bokhyller rundt om i huset vårt. På soveromet ligg eg og kikkar på nokre bøker av Arthur Klæbo. Det er nok ikkje så mange som hugsar han lenger, men han var ein populær kåsør i radioen i gamle dagar med sine God kveld-helsingar til lyttarane.

Wikipedia skriv dette om han:

Arthur Klæbo (6. august 190821. juli 1985) var ein norsk journalistkåsør og forfattar. Han vart fødd i Ålesund og voks opp i Volda.

Arthur Klæbo var fyrst journalist i Den 17de Mai. Frå 1934 arbeidde han i NRK i Oslo. Her var han fyrste åra hallomann. Han var redaktør av Hallo-Hallo og av framhaldet av dette, Programbladet.

Klæbo vart etter kvart ein mykje omtykt radiokåsør. Kåseria kunne likne på ordmåleri, han brukte mange ulike ord, ein direkte talestraum, humoristiske karakteriseringar og tydelege undertonar. Om sin eigen kåseristil sa han: «Eg nyttar masse ord og fargar, nektar meg ingen ting. Det eg opplever, fortel eg så om. Inntrykka gir eit sant, realistisk bilete av miljø, folk og forhold.»

Klæbo slutta i NRK då han i 1978 nådde aldersgrensa. Same året vart han tildelt Kringkastingsprisen for nynorskbruk/ dialektbruk i media. Klæbø redigerte elles fyrste nummeret av Dag og Tid.

Av dei om lag 30 bøkene han skreiv finn ein kåserisamlingar og reiseskildringar. Dei mest kjende er truleg Farlige fjell og Ullstrømper til Afrika. Klæbo har òg skrive skodespel.

Han døydde i Oslo.

Eg ligg og kikkar på Farlege fjell og Harpeleiken og tenkjer at eg burde ta meg på tak og lese dei om igjen. Om eg skal glede meg over kåseriet som kunst, er bøkene av Klæbo svært viktige. I tillegg til dei eg ser på frå senga, har eg Ullstrømper til Afrika. Men så langt har det blitt med tanken, det er sjelden eg les på senga lenger. Når eg legg meg, sovnar eg heldigvis fort.

Så då er det vel bare å seie god natt!

Reidun fant

Share

I går fortalte jeg om hvordan huskelappen for mitt Dipper-SIM-kort var blitt borte og ikke var mulig å finne igjen.

I natt lå nok Reidun og tenkte litt på problemet. Hun kom på at vi ikke hadde sett gjennom de bøkene som ligger rundt arbeidsplassen min. Så da hun stod opp i morges, gikk hun i gang med å lete i bøkene. Og der lå brevet fra Dipper som bokmerke i en murstein av en bok, Nytt Norsk Salmeleksikon, som jeg fikk til jul nettopp av Reidun.

Jeg burde nok brukt det oftere, tanken var vel å skrive om salmer i den nye salmeboken, kanskje på Wikipedia, eller på bloggen. Men jeg har tydeligvis latt det få for lang pause ettersom jeg ikke husket at jeg hadde brukt brevet som bokmerke.

Nå er brevet vel arkivert. Du lurer kanskje på om det er Reidun som har arkivert det, men det er det ikke. Jeg har arkivert det selv. Det ligger i den flotte veska jeg fikk som Reidun laget av en arm til en Setesdalsgenser. I den skal jeg ha nettbrettet og ulike ledninger. Nå ligger det sammen med deltakerliste fra Setesdalskonferansen 2017 og notater fra det arrangementet, de har altså ligget i to år og jeg har klart å ta vare på dem. Da må vel Dipper også kunne arkiveres der.

For øvrig var det et sterkt passord jeg hadde fått. Det tenkte jeg på da jeg tok det i bruk. 9596 er jo alkoholprosent så det holder. Men det var altså gått helt i glemmeboken.

En god ting med denne aksjonen var at man fikk ryddet litt i det som har samlet seg rundt arbeidsplassen. Nå er det en viss orden der, enn så lenge.